Jørgen Thorshov melder overgang til direktesåing og «Karbon Agro»
– Det er et resultat av en nøye gjennomtenkt plan på hvordan vi skal drive jorda, og med det så trengte vi ny såteknikk, introduserer Jørgen Thorshov.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Starter tidlig for å lære
På hjemgården med samme navn har han utviklet og fornyet i raskt tempo siden han tok over i 2014. Nytt ammekufjøs, ny korntørke og nå sist ny direktesåmaskin og to CLAAS traktorer er blant investeringene.
– Jeg er veldig spent på å komme i gang nå, selv om det er litt tidlig. Bakken er ikke helt klar, men det må vi ta som et forsøk, også må vi bruke litt tid på opplæring sånn at vi kan være klare når det virkelig setter i gang for fullt. Det er derfor vi velger å begynne litt tidlig, forteller Jørgen.
På et skifte på 150 mål har han latt direktesåmaskina debutere.
– Nå har vi kjørt drøye 100 mål snart og ikke hatt noen feil. Så det er jo bra! Da er det rett og slett å finne ut av GPS-styring og sånne ting, og det kjennes ut som det sitter bra. Nå føler jeg meg klar, smiler Jørgen.
Hever nivået
Storfe- og planteprodusenten er med i en rådgivingsgruppe i regi av Norsk Landbruksrådgiving, hvor han foruten tips og inspirasjon har diskutert mye rundt jordarbeiding og jordhelse.
– Vi har vært nysgjerrige og søkt litt mot det økologiske, og på veien dit dukka begrepet «CA» opp (Conservation Agriculture, på norsk oversatt til Karbon Agro) . Hvilke effekter kan vi oppnå ved å binde mest mulig karbon, og røre bakken minst mulig? Hvordan bygge humus og få hjelp av jordliv, meitemark og alle bakterier og sopper, hvilke funksjoner har de? Vi ser jo at mange av de funksjonene de bidrar med kan erstatte mye stål og diesel, som er en ren utgift. Det er den økonomiske biten, også synes jeg også dette hever nivået i hele konseptet med å dyrke, og det gjør det hele mer interessant egentlig.
Hvordan tror du jorda de vil reagere på ny dyrkningsteknikk?
– Jeg tror jorda reagerer sånn som andre jorder har reagert i den type omlegging. Det er økning av liv og mer bæresterk og bedre drenert jord. Samtidig må vi ha med god drenering og god pH i bunn, det må være på plass. Også er et dette med vekstskifte som er enda viktigere, så nå begynner vi å dra inn mer protein- og oljevekster, og fangvekster.
(Artikkelen fortsetter under video fra igangkjøringa med landbruksmekaniker David Larsen)
Et representativt forsøksfelt
Thorshov gård ligger idyllisk til ved innsjøen Øyeren, og jordsmonnet varierer mellom nær sagt alle jordarter.
– Vi har veldig mye mellomleire. Her opp mot fjellet tenderer det mot silt og noe morene kan vi se at det er litt innslag av – småstein, kulestein og litt sandig jord. Mens hvis vi ser nedover her… Jo lengre vi kommer, jo dypere er doseringa. Fra toppen her og ned så har vi sand, silt, mellomleire og litt stiv leire i bunn. Det er utfordrende når skiftene blir såpass store. Da man begynte hadde man mange flere skifte, og det var lurt det, for da hadde dem kontroll på jordtypen i hvert sitt skifte. Tok ett og ett. Mens nå krever det mer av såmaskinen, holde presise sådybder gjennom forskjellige jordslag.
– Det ser ut til å fungere, og vi har vært gjennom noen jordtyper bare på det jordet vi er på nå, og det eneste vi ser forskjell på nå, det er lagelighet. At det er for tidlig. Den stive jorda, den vil ikke lokke seg så godt. Så det får vi ta på vår kappe.
Ett stort forsøksfelt, rett og slett?
– Det ble et litt stort forsøksfelt, men samtidig er det godt å kjørt noen timer og kjørt noen mål. Jeg har utstyret i kroppen min nå, men vi skal også få et godt bilde av hvordan oppspiringa blir i de forskjellige forholdene som er på det skiftet her. Med mye halm noen steder, lite halm andre steder. Stiv jord, lett jord. Så her har vi veldig representativt forsøksfelt vil jeg si.
Det blir spennende å komme tilbake!
– Velkommen skal du være! Det er bare moro å få besøk. Så får vi se hvor vi er hen da…