Selv en tynn åker kan gi stor avling, erfarer bonden på Steinsletta.

– Ser du den? Også ser du den her. Denne har daua, og at denne her …

Eilev Ofigsbø Mellerud fra Nordre Sørum gård rett ved Hønefoss har satt seg ned for å studere høsthveten han sådde litt sent, og under litt for rå forhold i fjor.

– At dette går bra, det kan en lure på. Men kommer det regn, så kanskje. Se på dette her, det er sårbart vet du, fortsetter Eilev, mens han viser fram de små plantene.

Som opprinnelig lomværing har han etter flyttinga til Steinsletta sett mange muligheter, og utviklet gårdsdrifta og annen næringsvirksomhet sammen med kona Ingvild Collet-Hanssen. Duoen driver ikke bare gårdsdrift, et bærpresseri har sett dagens lys og Eilev driver i tillegg med utleie av anleggsmaskiner.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Seigliva planter

Vi fortsetter praten ute i åkeren, som Eilev på ingen måte har avskrevet.

– Du klarer ikke ta knekken på høsthveten om våren. Uansett hva du gjør. Det er tromle en skulle gjort. Da hadde en ikke fått dissa tørkesprekkene, da hadde en ikke fått sånn uttørking.

Du driver med livreddende hjelp for høsthveten?

– Ja, det er det. Må jo prøve å få liv i den. Det er dårlig med planter. Og da må en prøve å den til å buske seg, og da skal den ha mye nitrogen i starten, har jeg hørt.

Du sådde sent?

– Sådde sent og sådde på rått land. Det var det som gjorde det. Da fikk vi dårlig spiring, også har det vært litt tæla, og jeg sådde grunt. Da er det en del av frøa som har gått opp, og ligger på bakken.

Du vil likevel gi den en sjanse?

– Jaja. Jeg er overbevist om at høsthveten, selv med den tilstanden her, er bedre enn en vårhveteavling. Det er det ikke tvil om. Og når du tar med kostnadene til å så om igjen her, da er det enkelt regnestykke.

Kunstgjødsel før biorest

Du har allerede behandla en del andre felt, forklar hva du har gjort.

– Jeg har kjørt på 7,5 kilo nitrogen med 27-0-0 4S. Også har jeg kjørt på fire tonn med biorest, også har jeg vanna en og to ganger med vanningsvogna. 15 millimeter på der jeg kjørte en gang og 2 x 10 millimeter der jeg har kjørt to ganger med vanningsvogna.

Ser du resultater?

– Det har blitt grønt. Og det er klart det er mange spirer som har blitt berga av det, pluss at en ser at det busker seg nå. Og når vi har levende planter midt i april, og vi kan få en kald mai. Håper på en kald mai nå. Så vil det bli en helt grei åker.

Lavt planteantall kan gi god avling

For hvor mange planter kan du klare deg med?

– Ned til 150 på et godt år. Men optimalt kanskje 400. Det er knapt nok jeg har det noe sted i år. Snittet ligger på 150 til 250 planter på kvadratmeteren, men det er nok, hvis du har skikkelig busking. Så det er det som gjelder nå.

NLR hadde noen forsøk som var interessante med tanke på lavt planteantall?

– Ja, de hadde høsthvete i fjor med 150 planter på kvadrat’en som ga over 700 kilo i snitt, og noen steder det var over 1 000 kilo på det planteantallet. Så da er det håp. Det er dokumentert vitenskap, så det må vi bare stole på.

I tillegg til næring og vann har du vurdert andre tiltak?

– Ja, jeg angra på at jeg ikke tromla. Skulle tromla med en gang det var tørt nok til å kjøre. Fått klemt ned spirene som lå på bakken, så de hadde jordkontakt. Å få brutt opp skorpa så vi ikke hadde fått de sprekkene som er nå. Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde. Eventuelt harva med ei ugrasharv eller et eller annet, for å få litt løsjord i toppen. Men da blir det neste år..

Ja, det er lett å være etterpåklok.

Her har du kjørt på kunstgjødsel før du har på bioresten?

– Ja, her har jeg kjørt på 7,5 kilo N med kunstgjødsel.

Og bioresten blir bare borte i bakken?

– Ja, den går rett ned. Det er tørt med en gang, men den går ikke rett i dreneringa håper jeg. Får vel håpe at plantene får brukt den næringa. Som vi så på bortpå her, der det er kjørt på biorest er det definitivt grønnere. Det er ikke noe å lure på, du så jo det sjøl. Det har en virkning.

– Se på potensiale! Da er det ikke problem i det hele tatt, da trenger du bare fem planter på kvadraten. «Ein, tu, tri – det er fire ordentlige skott nå, også kjøm det buskingsskott på det att».

Kombinerer slanger og vogn

– Jeg kjører med slangespreder, det er det som er greia. Da kjører vi alt som er tilliggende rundt kummen og uten for mye veier i mellom. Vi drar det lengste nesten tre kilometer. Det er veldig rasjonelt når en først har kommet i gang med det, men så hadde vi 400 mål som vi ikke kommer til med slangespreder, forteller Eilev, som i tillegg tilbyr naboer å kjøre biorest på deres arealer.

– Ved et hendig uhell så kjøpte jeg denne tankvogna på en auksjon en fredagskveld i februar for et par år siden, med en ølboks i hånda. Da ble det så gæli at vi måtte ta den til Norge å prøve.

Det er begge ender av skalaen, å kjøre med slanger kontra vogn. Åssen vurderer du det?

– Nå har jeg selv kun kjørt fem lass med denne vogna, resten har jeg hatt sjåfør. Men vi får ut noe biorest med denne og. Det er klart en ser hvor en har kjørt, i forhold til hjulspora, og jeg er ikke noe komfortabel med å deise rundt med denne alle stand. Men vi får prøve.

– Det som er dumt nå er at jeg har 24 meter bom på vogna, og 27 meter på sprøyta. Så der må jeg gjøre slik at jeg kjører 24 meter med sprøyta og får stengt de ytre seksjonene, så jeg ikke får spor alle stand. Men da skal dette gå bra.

Oppunder 100 kubikk i timen

Hva er kapasiteten du oppnår med vogna?

– Nå kjørte vi et jorde på 80 mål, da kjørte sjåføren 12 lass på fire timer. Over 75 kubikkmeter i timen med godt og vel en kilometer kjøring i hver retning, det må være bra kapasitet det. Og det var første dagen med litt knoting, så det er helt greit. Sånn som her regner jeg med vi kan kjøre 100 kubikk i timen, og det er bra nok i massevis. Vi hadde fint klart oss med ei 20 kubikks vogn, eller 15. Men så skal vi prøve noe nytt, da, flirer maskinentusiasten.

Hvorfor falt valget en Samson-vogn?

– Det var det ikke noe annet til salgs akkurat den kvelden.

Ærlig svart det.

Det er litt knapper å sette seg inn i, og betjene dette?

– Ja, det er en joystick med alle funksjoner som er veldig fin når den sitter i fingrene. Men det har ikke jeg tatt meg tid til, så da blir det brytere. Men det går greit det. Lærer oss det der. Også er det det å holde avstand mot forrige sporet, når en kjører langs jordekanten. Men en må basere seg på å følge såretningen eller ha sprøytespor å kjøre etter.

Arbeidsfolk blir en utfordring

Hva er det for en gårdsdrift du har?

– Det er korn på 1 400 mål, 150 mål med solbær og 250 mål med jordbær. Jordbær til konsum og industri, og da mest til industri. Mathvete så langt det lar seg gjøre. Og solbær til industri, pressing, forteller Eilev, som er eier av Røyse Bærpresseri.

Hva er det for en åker vi står i her?

– Her står vi en Ozon-høsthveteåker. Som er sådd 20. september. Vi sådde 140 mål bygg og resten av vårhveten i dag, også hadde vi vel 1 000 mål med høsthvete.

Du sår uten gjødsel. Åssen gjødslingsstrategi har du da i løpet av sesongen?

– Jeg er ikke spesielt tidlig på første gangen med nitrogen, men jeg har på mye nitrogen første gangen. Rundt i dette området på Ringerike er det ikke avrenning av næring som er problemet, det har vært forsommertørke de siste åra. Og da må en få nytte av det som eventuelt kommer av regn. Noen drypp her og der, til å få ned gjødsla. Så jeg gjødsler ganske hardt første gangen og følger opp utover. Regner med å ha på – jeg vil vel si så ærlig å si fra 20 kilo og oppover.

Og da blir det avling?

– Det er begge deler det. Men det bør bli det. Det skal ikke stå på nitrogenet hvert fall.

– Hvis jeg skal anslå noe her så jeg må være godt fornøyd hvis jeg klarer 700 kilo i snitt på høsthveten i år. Men det er mange måneder til, det er mye som kan skje i begge retninger. Så vi får se!

Vanner kornet i flere runder

Du nevner forsommertørke i ny og ne, men du kan hjelpe til med vann?

– Ja, vi vanner da. Men du kan si, hvis en ser tilbake til 2018 som vi vanna hele sommeren, så ga ikke det resultater i nærheten av det det kosta, og jobben det var med det. Så det er greit med vanning, men vi har fem maskiner å kjøre med, men alt blir snaut hvis det bare er vind og sol. Vi må få hjelp ovenfra også.

Men du mener det lønner seg å vanne korn?

– Det har jeg ikke regna på, for vanningsanlegget er i bakken, så vi vanner korn. Det har ligget der i 40 år, og da må vi bruke det. Du vet det Espen, har du muligheten så gjør du det. Så latent ligger bondeyrket i blodet. Da må en bare passe på det en kan, så får en regne på det den som vil. Vi vanner!

Tørka ut på våren

Tilbake på kne i åkeren fortsetter vi analysen av plantenes tilstand.

– Her er det en som har daua. Og her. Ni planter på en meter her nå, som har tørka og ut og dødd fordi dem ikke har fått jordkontakt på røttene tidlig på våren. Tørka ut. Så er det noen som klarer seg, også er det noen som henger med for halv maskin. Som henger i to-tre hårrøtter. Men dem vil nok klare seg, særlig når vi får litt regn på dette.

– Dårlig oppspiring i høst er en årsak til at det er tynt. Men vel så mye det at plantene har tørka ut på våren. Det er det verste, også får vi bare se hvordan det blir utover. Men kaldt vær, mye nitrogen. Her har jeg ikke vann på dette jordet her, men der det får vann og nitrogen nå. Og vi får kaldt vær. Så vil det buske seg, også går det i hop. Det skal gå godt.

Ser lyst på livet

Åssen ligger du an med våronna?

– Det har liksom ikke vært noe stor våronn i år. Å kjøre ut biorest er fort gjort, og gjødsle er fort gjort. Å så et par hundre mål er greit. Så det har vært meget lettvint våronn, og det er ikke 1. mai ennå. Nå driver jeg og steller med jordbæra, vi skal plante snart. Så får vi håpe at vi klarer å få tak i noen jordbær-plukkere utover sommeren. Det er heller tvilsomt…

– Våronna har vært veldig elegant i år, og kjørevær hver dag. Og nå får vi regn, så det blir en pen start på året. Bare muligheter!

– Det er så rart med det. Når du lever av det jordiske og kommer til en plass som denne, og er oppvokst i Lom. Det er ikke til forkleinelse for Lom, men det er alt for mye stein der til å drive med kornproduksjon hvert fall. Så det er fint å være på disse flarte jordene her, uten stein og muligheter i alle retninger. Med den jorda. En gjør akkurat det en vil, det er fint. Så må en se lyst på livet. Hvis ikke blir det noe av noe.

Da får vi si tvi tvi da, og håpe på gode avlinger i år.

– Ja, det gjør vi. Vi satser på gode avlinger, og det blir og det. Det blir bra!