Fredrik Rognås har gode erfaringer med rundballepressene fra CLAAS.
Ulnes, Nord-Aurdal i Valdres
– Det er god tørk og godt vekstvær. Snart så vi må få litt nedbør, men det er bare en fordel at det ikke kommer før vi er ferdige med førsteslått, smiler Fredrik Rognås, i det vi treffer han ute på oppdrag med kombipressa.
Sammen med faren Ulrik og resten av familien driver de en stor husdyrproduksjon, fordelt på cirka 90 ammekyr og 20 mjølkekyr.
– Vi jobber ut ifra tre fjøs, oppgir Fredrik.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
På de kuperte arealene i hjembygda Ulnes dyrker de en grasblanding med mye bladfaks, og strengene som presses når vi svinger innom har ligget og blitt godt fortørka. At bakken under også er tørr er avgjørende for framkommeligheten for utstyret.
– Det er utrolig hvor det går å kjøre med kombipresse, bare en legger opp kjøringa deretter. Om det er bratt og slik, så er det ikke dermed sagt at det er en hindring. Det er større hindring hvis det er dårlig torv, erfarer pressesjåføren.
– Der det er bratt og kronglete prøver jeg å tømme pressa der det lar seg gjøre, og få lagt i fra seg bunt. Begynne alle oppoverbakker med så lite som mulig i kammeret på pressa, og det samme nedover.
(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)
Det er den tredje CLAAS pressa i rekka for Rognås, og erfaringene har hittil vært gode.
– Vi har prøvd litt forskjellig innen presser. 375’n er lett og smidig å dra med seg, og spesielt for oss som jobber mye der det er bratt, er det en stor fordel. Også er ho veldig brukervennlig, lett å forstå.
Denne pressa har det CLAAS kaller MPS, et segment av tre valser som svinges inn i kammeret for tidlig kjernepakking. Hvilke erfaringer har dere gjort dere med det?
– Vi kjørte på et jorde tidligere i sesongen, der vi hadde helt identiske strenger med gras. Og jeg kom cirka 25 prosent lenger i strengen, med CLAAS’n, enn det vi gjorde med den andre pressa av et annet merke. Og det er en merkbar forskjell, hvert fall når en begynner å tenke på utgiftene til plast og nett, og ikke minst mengden det blir.