Fullt trykk på alle fronter med camping, støl og slåtter

Bli med familien Westerbø på førsteslått på Søndre Svennes i Ulnes.

_{Søndre Svennes gård, Ulnes i Nord-Aurdal}

– Han hjalp meg da han var ung, så da må jo jeg hjelpe til nå, smiler Lage Westerbø.

Vi treffer 69-åringen sammen med sønnen Olav, i det duoen nesten er i mål med årets førsteslått. Olav slår og presser, mens Lage ranker og kjører rundballene hjem.

– Vi driver med mjølk- og kjøttproduksjon med 22 mjølkekyr og mellom 25-28 kalvinger i året. 10-12 okser fôres fram til cirka 19 måneder før slakt, forteller Olav.

_{(Se stort bildegalleri nederst i saken)}

For fotografens skyld tar Olav og Lage Westerbø en pust i bakken, midt i førsteslåtten.

Bladfaks på tørkesvak jord

Grovfôrarealet teller 180 mål nede i bygda og cirka 50 mål på stølen på Fløten i Tisleidalen, nesten tre mils kjøring unna.

– Hjemme slår vi to ganger, på stølen blir det én slått. Vi dyrker stort sett en timotei-blanding med kløver, men på jord som er veldig grunn og tørkesvak har vi de siste årene hatt bladfaks. Det ser ut til å gi bra avling, og bladfaksen er mer varig, erfarer Ulnes-bonden.

Søndre Svennes ligger i et område hvor det i følge Olav er 2,5 slått. «Enten må du ta tre slåtter, to slåtter og beite etterpå, eller slå litt for sent to ganger». Olav kjører to slåtter, i tillegg beiter han deler av arealet, der det er lettvint.

Enga legges om hvert femte til sjuende år, så årlig sås det et sted mellom 10 og 30 mål.

– Vi vurderer å så korn med tanke på ugras, men jeg har egen åkersprøyte, så vi sprøyter gjenlegg om vi må. Utfordringen er at kløveren fort går ut ved sprøyting, så det er litt enten eller.

Stubber høyt

Når vi svinger innom driver duoen i de solfylte hellingene ovenfor E16, og så langt ser sesongen 2021 veldig bra ut.

– Vi ligger litt over fjoråret når det gjelder mengde. Hittil har vi 250 baller, men det blir nærmere 300 på førsteslått.

Olav framhever den nedfellbare knivbrua som særlig nyttig på pressa. «Det er kjekt de få gangene det kan tette seg. Da senker jeg bare knivbrua og får materiale i gjennom, uten å måtte gå av traktoren».

Høstelinja består av bakmontert slåmaskin, ei kombirive, ei samlerive og en kombipresse.

– Vi slår og stubber høyt for å unngå sporer, og sprer gjerne graset hvis det er behov for rask tørk. Deretter kommer vi tilbake og ranker morgenen etterpå, før vi presser på kvelden.

Sparer kjøring med samlerive

Samleriva kjøpte han ny i 2015, etter først å ha prøvde en enrotors CLAAS rive i demo.

– Det ble veldig mye kjøring med en-rotors rive. At det ble torotors er rett og slett for å spare tid, men samtidig sparer en utrolig mye kjøring med pressa. Jeg skulle kjøpt ho mye tidligere, smiler Olav.

Olav er opptatt av å få ut husdyrgjødsel så tidlig som mulig etter slått, for å utnytte den best mulig. Årlig kjører han ut 800-900 m3 om våren og etter førsteslått.

Etter seks sesonger med riva har han og faren gode erfaringer, og opplever at riva følger terrenget godt.

– Riva fungerer veldig bra, jeg kan ikke få fullrost ho egentlig. Det er den minste modellen av torotors river, men til vårt bruk er ho midt i blinken.

Lett utstyr

Kombipressa gjorde sitt inntog i fjor, etter at de i mange år hadde kjørt med en John Deere 578 singelpresse. Valget falt på en 2017-modell CLAAS ROLLANT 375 UNIWRAP med 3 400 bunt på telleverket.

– Jeg har blitt anbefalt kombipresse lenge, men trodd det var for stort og tungt for vårt bruk. Men CLAAS har ei lett kombipresse, 4,7 tonn om det på skiltet stemmer, og det at det også er en del andre i bygda, som kjører med samme pressa, gjorde at valget falt på CLAAS. Hvis det skulle være noe, så har du noen å spørre, men jeg har pressa 400 bunt til nå, og det har ikke vært et feilslag.

På slåmaskina kjøres det med høye slepesko, et bevisst valg for å unngå sporer, selv om selve slåtteresultatet ikke nødvendigvis ser like fint ut.

Pressa trekker han med en 120 hesters traktor, så enkelte steder må han slå på tvers av bakkene for å komme fram.

– Det er å komme seg opp som er utfordringen, nedover er det ikke noe problem å komme. Men står jeg i nedoverbakke har jeg utfordring med å få ballen ut av kammeret, så en må tenke seg om.

– Det neste på lista er en større traktor, men det går overraskende bra. Å kjøre med kombipresse gjør at en sparer mye tid mot å legge ballen opp på et pakkebord etterpå.

– Eller rettere sagt sparer vi kårkællen for mye arbeid, gliser mjølkebonden.

Hele familien i sving

Selv er han utdannet tømrer, og jobbet med det i 12-13 år før han tok over gården 1. januar 2014.

– Jeg er yngstemann på en flokk på tre, og har to eldre søstre. Det lå ikke naturlig for dem å ta over, men jeg har vært med helt siden starten, og vokst opp i miljøet.

– Men hadde det ikke vært for samboer, foreldre og unger, gode naboer og kompiser, hadde det vært vanskelig å få til alt. Nå har samboeren min reist til fjells med ungene, de drifter stølen hvor vi har alle mjølkekyr og kviger, totalt 30 dyr. Mor drifter campingplassen mens vi to driver med slått.

Hvis vi ser noen år fram i tid, hvordan ønsker du at drifta ser ut da?

– Da driver vi i et løsdriftsfjøs med robot, men vi har fortsatt med å være på stølen. Vi har mulighet til å leie inn mer hjelp, og vi har fått en bedre økonomi i landbruket. I dag er vi til tider fire mann i jobb, men det er kun jeg som har inntekt av det..

Som gårdbruker kommer uten tvil Olavs tidligere yrkesvei godt med, og i 2018 bygde Olav nytt mjølkerom og ny fôrsentral med ny fôringslinje bestående av TKS Easyfeed og kraftfôrrvogn.

– Alt er lagt til rette for løsdrift, og tanken er å bygge ut med tre liggebåsrekker. Men med dagens kvote- og mjølkepris, så sitter jeg litt på gjerde. Men håpet er der!