– Det er «bånn gass» når vi holder på, for her på Jæren er vi ikke bortskjemt med godt vær.
– Som regel er det å få inn graset inni mellom regnværsbygene, så vi er vant til å bruke de timene som er, smiler Tor Stangeland.
Han er en av de tre deleierne i Jæren Maskinstasjon DA, sammen med Stig Gimre og Martin Hove. Trioen eier en komplett linje av maskiner for grashøsting, og hver slått høstes 4-5 000 mål.
– Jeg har vært fast JAGUAR sjåfør i 25 år. Den første JAGUAR-en fikk jeg i 1994, så har vi vel hatt seks JAGUAR siden den tid. Dette er den siste, en JAGUAR 870, og den er vel tre-fire år gammel. Det er den største maskinen vi har hatt, og den er på grensen med tanke på å holde unna i siloen å få pakka det. Det er enorm kapasitet, fastslår JAGUAR sjåføren.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
– Du vet, den viktigste jobben er oppe i siloen. Det hjelper lite å få det inn, hvis du ikke får pakka det til riktig. Så det er akkurat på grensen sånn vi kjører nå. Med nokså tørre forhold så er det å få pakka det til og få ut lufta, det kan være utfordrende når det går så fort. Det er oppimot 200 tonn i timen som kommer inn, som skal tråkkes i hop.
Tilgang på lokale fagfolk
Utover den sjølgående finsnitteren eier maskinstasjonen en hjullaster, fem hengere, en butterfly-kombinasjon, en tremeter slåmaskin og en nimeters samlerive.
– Kapasitet er veldig avgjørende for oss, det er derfor vi har denne høstelinja. Dette er den desidert mest effektive høstelinja du kan operere med, mener Tor, som har mangeårig erfaring med CLAAS.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi har hatt veldig gode erfaringer med CLAAS, og vi har kjørt det i mange, mange år. Både delelager, annenhåndsverdi og nå har de også blitt veldig gode service her lokalt hos Torland Maskin. De har satsa hardt på service og vedlikehold av disse maskinene, sånn at nå er det alltid mulig å få fagfolk til å komme skru hele døgnet. Det var det ikke sånn første årene vi drev på, da måtte vi få servicefolk fra Danmark hvis det var større ting. Så det har endra seg veldig, fastslår en fornøyd grovfôrdyrker.
Kom tidlig i gang som gårdbruker
Selv startet Tor Stangeland som gårdbruker allerede i 1984, kun 17 år gammel.
– Da var det 13-14 melkekyr her, og 100 mål med jord. Vi begynte ganske fort å dyrke mer jord, for det var det gode muligheter for. Så vi har håndtert mye stein opp igjennom tidene, smiler han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– I dag har vi med eget areal og innkjøpt areal, cirka 1 000 mål. Også leier vi 500 mål, så vi har totalt 1 500 mål som vi driver. Vi har en storfeproduksjon hvor vi har en melkekvote på 1 million liter og cirka 130 kyr, også leverer vi vel 300 storfeslakt i året. Så har vi slaktegris, utenom, summerer Tor.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Å ta over når du er 17 år, forklar litt rundt det?
– Jo, det er en fin alder, for da har du utrolig pågangsmot. Enorm arbeidsstyrke og arbeidsvilje i den alderen, så jeg var heldig og fikk begynne tidlig.