I år er det 50 år siden Knut startet som fruktbonde i Hardanger

Møt Knut Djønne som har dyrket epler og plommer på gården Djønno Ytre i et halvt århundre.

– Bare de får væta, så tåler de varme.

Mellom rekkene av epletrær ned mot Hardangerfjorden står Knut Djønne og studerer blomstene på kvist etter kvist.

– Dette er sorten Raud Aroma. Merk at raud skrives med u, også på bokmål, sier Knut med et glimt i øye.

Gården Djønno Ytre ligger ned mot Hardangerfjorden, i Voss herad.

Mangeårig erfaring

Det offisielle navnet på gården han driver er Djønno Ytre, en gård med 50 dekar dyrka jord, hvor Knut i dag dyrker halvt om halvt med epler og plommer. I tillegg til egen jord leier han ytterligere 50 mål.

– Etternavnet mitt er nok en avstamning av Djønno, forteller Knut, som har drevet gården siden 1978.

Da hadde han allerede jobbet på hjemgården siden han kom hjem fra studier i 1970. 72-åringen hadde planer om å bli pensjonist litt inn på 2000-tallet, men da odelssønnen Endre gikk bort ble gårdsoverdragelsen avbrutt.

– Nå har jeg drevet gården i 50 år, men jeg er ikke den eldste, for vi har en annen her i bygda som nå er 85 og som fortsatt driver, smiler fruktbonden.

Lokalproduserte drikkevarer

Dessverre tegner 2020-sesongen til å bli en av de dårligste, både for Knut og mange av hans yrkeskolleger. Høsten i fjor bidro til dårlig knoppsetting og deretter fulgte en maimåned med mye kulde i vår.

– En annen jeg snakket med som også har drevet gård i 50 år trodde aldri hadde det vært så dårlig noen gang for plommer. Og plommer pleier nesten aldri å svikte. Om jeg ender med å søke avlingsskadeerstatning blir det for første gang.

Knut dyrker flere eplesorter, blant annet Raud Aroma, Discovery, Summerred og Gravenstein.

Salgbar avling fra gårdens 100 mål bør ifølge Knut i gjennomsnitt være 100 tonn, og da er avlinga på eplene noe høyere enn på plommene.

– Klasse 1 er det som havner i butikk, men det har med årene blitt mer og mer etterspørsel etter klasse 2, som blir til juice og cider.

Mengden rognebær innvirker på epleproduksjonen

Når vi er på besøk rett før sankthans er det tynning og sprøyting av eplene som står på agendaen. Om ikke dårlig knoppsetting og en kald vår har skapt hodebry nok ligger det an til å bli en utfordrende sommer og.

– I fjor var det mye rognebær, og det utvikler mye rognebærmøll. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som lever i rogn, og larven til denne sommerfuglen gnager inne i rognebær. Når det er for lite bær på rogna, kan rognebærmøll angripe eple i stedet. Det er varslet vil skje i år, og i angrepet frukt lager larvene først et lite hull i skallet, hvor det etter hvert siver ut litt plantesaft som tørker til et hvitt pudder. Senere går larvene dypere inn i fruktkjøttet og lager lysebrune ganger, forklarer Knut.

Hovedtraktoren på Djønno Ytre er en CLAAS NEXOS 240 F. Traktoren har 103 hestekrefter og er cirka 1,4 meter bred.

Selv driver han konvensjonelt, mens yngste sønnen som driver en gård Knut overtok etter en onkel i Ulvik, har valgt økologisk produksjon.

– Sammenlignet med landene vi importerer fra bruker vi mindre plantevernmidler i norsk fruktdyrking. For det første har vi ikke lov til å bruke like mange midler, for det andre er gjerne midlene 3-4 ganger så dyre som for eksempel i Danmark, så vi bruker ikke noe før det er nødvendig. Selv om jeg driver konvensjonelt sprøyter sønnen min mer enn meg, det er bare med andre midler som svovel og kobber. Potetmel er også ganske effektiv, det både forebygger og dreper soppen i epleskurv.

Havnet i skvis

Vi krysser fingrene for at skurven holder seg unna og avlingene overrasker positivt, og fortsetter inn i et kapittel som Knut har viet tid og engasjement til. Fra 1993 til 2003 var Hardanger-bonden styreleder i Gartnerhallen. I dag kjent som en av de mange samvirkeorganisasjonene innen norsk landbruk, etablert i 1930. Men til forskjell fra Nortura og TINE, som i dag er store grossister inn i de store matvarekjedene, er Gartnerhallen i dag en rendyrket produsentorganisasjon.

– Vi hadde stor produksjon og nesten ingen kunder. Bama var hele veien hovedkonkurrenten vår, og de hadde allerede avtaler med Rema og Norgesgruppen, som de i dag er eid av.

Uten kunder, det vil si butikker og salgskanaler å selge sine varer gjennom, ville ikke Gartnerhallen få solgt sine produsenters varer, og et samarbeid presset seg fram. Når hovedkonkurrenten din i tillegg får kundene i markedet som eiere, da er det ikke lett..

– Allerede på 70-tallet var det snakk om å slå sammen Bama og Gartnerhallen, men da gikk resten av landbruket inn og satte en stopper. Dette var før kjedene kom på 80-tallet, så man kan si at de var framsynte og så utviklinga komme. Da vi på slutten av 90-tallet ble tvunget inn i dette, var vi heldige. Bama kunne sagt nei og da ville vi vært konkurs. Heldigvis var det noen som satte foten ned. Man ville ikke ha uro i markedet, forklarer Knut, som blant annet hadde god dialog med daværende konsernsjef i Norgesgruppen, Sverre Leiro fra Voss.

Landets største fruktpakkeri

Gartnerhallen bestod og er i dag fortsatt en svært viktig aktør i det norske markedet. Deres produsenter for 60 prosent av all norskprodusert frukt, grønnsaker, bær og potet som leveres på markedet.

– Jeg har kontakt med mange fortsatt, også er jeg jo leverandør og eier selv. Det er veldig spennende å følge med på Bama, hvor Rune Flaen har sittet som sjef i cirka 30 år. Det er imponerende! «Vi har livets rett om vi profilerer norsk og supplerer med import», har Rune uttalt. De kunne gått all inn på import, men har vært flinke til å profilere norsk, mener Knut, som leverer sine varer til Hardanger Fjordfrukt SA i Utne.

– Andelslaget var jeg med å etablere og vi bygde pakkeri for 20 millioner kroner i 2003. Nå har vi rusta opp for 40 millioner kroner, så det koster å ta hånd om varene.

I et år med gode avlinger bruker Knut og kollegene like mye tid på å tynne, som å plukke eplene. Epletrærne tynnes for at treet ikke skal bære treet fram for mye, det fører til dårligere kvalitet.

De største kundene heter Bama og TINE, og omsetningen til Norges største fruktpakkeri øker stadig. I 2019 var den 84 millioner kroner.

– Sesongen for epler varer fra august til midten av november. Kronetollen forsvinner 1. desember, og da er det ikke mulig å konkurrere. På plommer er tollen så lav at den ikke betyr noe, men utenlandske plommer er av en helt annen type og kvalitet. Så der konkurrerer vi bra.

Sortsutvikling

Sammen med Bama og Gartnerhallen er 72-åringen fortsatt en aktiv bidragsyter til å drive norsk fruktdyrking videre, blant annet gjennom å prøvedyrke tre nye eplesorter.

– De nye sortene skal få navn i disse dager.

I sitt 72. år er Knut Djønne fortsatt aktiv fruktdyrker, med god hjelp av to traktorer. Vi prøver å gjøre som mulig med traktor, forteller Hardanger-bonden.

– Smak og utseende er veldig viktig, i tillegg må de tåle håndtering. De må være sterke mot sykdom, og disse sortene vi prøver ut er multiresistente mot skurv. Det blir spennende å se resultatet!

Velutstyrt, liten CLAAS traktor

I tillegg til sin egen arbeidskraft får Knut hjelp av en dyktig latvier til gårdsarbeidet. Ivrige barnebarn er også med. Helt siden 1954 har også traktoren bidratt på den 100 mål store fruktgården. Først var en Gråtass på diesel, deretter fulgte en Fiat 550 med lesseapparat men uten firehjulstrekk.

– Den var ikke god å komme fram med, minnes Knut.

Knut i dialog med Sindre Hjelanes fra H-mek, CLAAS forhandler i Hordaland og Knuts nye servicepartner.

Flere Fiat-er fulgte på, en annen liten italiener av merket Ferrari var innom, før det i 2013 ankom en lysegrønn CLAAS med navnet NEXOS 240 F.

– Traktoren brukes til at tungt arbeid, og det tyngste er å slå graset med beitepusser. Ellers brukes den til sprøyting, og sønnen min, som kjøpte den, hadde en ide om å gjøre begge ting samtidig. Derfor er det både løftearmer og kraftuttak foran.

Nyttige vendeteiger

For en østlending vant til en og annen ravinedal står en og undrer seg over hvordan traktoropplæringa på et vestlandsbruk foregår. Dog innrømmer også Knut at det ville vært utfordrende med redskap både foran og bak, samtidig som en skal manøvrere i de bratte fjellsidene.

– Hadde jeg vært 50 år yngre, så..

– Det er mye å følge med på, og jeg har «lagt ned» CLAAS-en en gang. Jeg kjørte med en 300 liters ugrassprøyte og det var bratt med dårlig vendeteig. Traktoren la seg fint ned, og jeg fikk stoppa moment. En nabo med gravemaskin kom og hjalp til, vi fikk løfta den opp og etter en time prøvde vi å starte den. Ikke noe problem!

CLAAS NEXOS er en kompakt traktor med lavt tyngdepunkt og god framkommelighet.

Årlig anslår Knut at traktoren går 300-400 timer i året, og utover noen dører og et og annet speil har det vært lite tull med traktoren.

– Det ble stor forskjell når vi fikk 100 hestekrefter i forhold til 60. CLAAS-en er forholdsvis tung, men det er store brede dekk som bærer godt. Jeg er veldig forsiktig og prøver å lage vendeteigene flate og romslige nok til at jeg kan snu på flat mark. Det meste går bra, bare du har en plass du kan ta deg igjen..

(Se bildegalleri under videopresentasjonen av CLAAS NEXOS)