Service avgjorde da Geir Tommy valgte ny traktor

Geitebonden fra Birtavarre meldte overgang til CLAAS da Total Maskinservice ble forhandler for merket i Troms og Finnmark.

Kilnes gård, Birtavarre

Geir Tommy Pedersen fra Birtavarre i Kåfjord kommune i Troms deler arbeidsfordelinga i slåttonna i to, han står for slåinga sjøl, men leier inn pressing.

– Jeg får pressing når jeg vil, så det er en optimal løsning, forteller Geir Tommy (bildet under).

Pressinga er det Blomstereng Landbruk og Maskin som står for, en entreprenør i nabobygda Manndalen, som for to år siden startet opp Total Maskinservice med CLAAS agentur i Troms og Finnmark.

– De de begynte med CLAAS kjøpte jeg både traktor og slåmaskin. Jeg har hatt et godt samarbeid med dem i alle år, dem fikser det meste, og får vi det ikke til over telefon kommer dem – uansett tid på døgnet og året. Det betyr så mye, og utgjør den store forskjellen, fastslår Geir Tommy.

Da Geir Tommy skulle ha ny traktor forhørte han seg med flere leverandører, men valget var ikke så vanskelig. Hva mer kan du forvente når du får den servicen døgnet rundt, spør kunden hos Total Maskinservice.

Stabilitet og god betjening

Valget av traktor falt på en ARION 440, med DISCO 3200 C CONTOUR i trepunkten bak.

– 120 hester er mer enn brak nok for midt behov. Jeg slår og jordarbeider, Blomstereng presser og pakker, så samler jeg ballene i etterkant.

Traktoren har en FL 100 frontlaster som brukes i sankinga, og Geir Tommy er fornøyd med hvordan både laster og girkasse kan betjenes fra ELECTROPILOT spaken.

– Jeg er godt fornøyd med traktoren fram til nå. Det er et par småting som irriterer, som at speilet i bakruta burde vært plassert på andre siden. Også var jeg vant til frisiktspanser, men jeg tenker å få montert et kamera, så jeg får bedre oversikt over lasteren. Traktoren ligger utrolig stabilt på både jorde og vei, og det har overraska meg hvor fort en kan kjøre.

– Girkassa fungerer helt ypperlig, det er bare å bruke en vippebryter på både hurtig- og gruppegir hele veien. Den løsningen CLAAS her har valgt er veldig fin synes jeg.

Gjennomgående mener han betjeninga er gjennomtenkt og logisk, elektronikken fungerer godt og det er enkelt å stille inn. I tillegg framhever Geir Tommy sikkerhetsløsningene.

– Det er bygd inn mye sikkerhet, for eksempel redskapslåsen på lasteren. Der må en trykke to steder samtidig, og det tenker jeg er en god løsning. Det skal ikke være for lett, da glemmer en seg fort bort og gjør feil.

Stor geitemelkproduksjon

I tillegg til traktor og slåmaskin har Geir Tommy også fornyet seg på andre fronter, en plog skal bidra til bedre grovfôr.

– Det blir mye pløying til høsten, for jeg merker godt at det har blitt mindre avling nå som jeg har drevet med fjøsbygging.

Geir Tommy driver 250 mål dyrka mark, holder 18 høylandsfe og har 250 melkegeiter pluss 100 til påsett. Melkekvota er på 160 000 liter og gården sysselsetter 2,5 årsverk.

Driftsbygningen har nemlig blitt utvidet i flere retninger, og huser 350 geiter som samlet produserer 160 000 liter i året.

– Vi mjølker ti måneder i året, det er kun mars og april de ikke mjølker. Nå går de ut på utmarksbeite om morgenen og inn om kvelden, forteller Geir Tommy, mens han peker oppover i fjellsida og forklarer at beiteområde er naturlig avgrenset av elver det er umulig for dyra å krysse på hver sin side.

– Det gjør at jeg slipper å gjerde, smiler geitebonden.

En spesielt frodig dal

Arealet som høstes i rundballer beløper seg til 250 mål, men antall skifter har han ikke tellinga på.

– Det er et kjempeproblem at skiftene er så små, og det er mye leiejord hvor eieren vil leie ut til den og den. Heldigvis har jeg mye areal rundt gården, og vi er tidlig ute med slåtten. Gjerne to uker før de i Manndalen, og det gjør at det er lett for meg å leie inn pressing til tidspunktet jeg ønsker.

Utsikt innover Kåfjorddalen fra bygda Birtavarre. Bakgrunnen for stedsnavnet Birtavarre, som for øvrig betyr «et sted der snøen ikke legger seg», og er navnet på en fjelltopp nærmere finskegrensa, er navneforveksling. Kåfjord heter det nemlig tre steder, et sted i Troms og to i Finnmark. Direktøren for gruvedrifta i Kåfjorddalen var lei at post og arbeidsfolk endte feil sted, og gjorde om navnet fra Kåfjordbotn til Birtavarre. På samisk beskriver vi ofte et steds egenart med et ord, på norsk må man ellers bruke flere setninger for å beskrive det samme, humrer Geir Tommy, som selv legger til han er same.

Årsaken til at Kåfjorddalen er så frodig forklarer han med både hvilken retning dalen går i, og at Lyngsalpene sperrer for kaldværet fra nord.

– I Manndalen, som ligger nord-sør, får de nordaværet rett inn, men her ligger dalen mer mot øst. Det gir et tørt og stabilt klima.

Kåfjorddalen er veldig spesiell, med et tørt og stabilt klima. Gårdbrukerne her får slår to ganger, og høster gjerne to uker før i nabodalen Manndalen. Derfor får Geir Tommy leiepressing når han ønsker.

To slåtter

I fjor ble det dog for tørt gjennom vekstsesongen, og i år lå snøen lenge, før sommeren kom våren i forkjøpet og kick-startet veksten.

– Det har vært tørt i år og, men vi fikk regn i forrige uke, så det blir ikke så verst.

Geitemelka fra Kilnes gård leveres til TINE meieriet i Balsfjord. Ifølge Geir Tommy er dette av de beste områdene for geit er i Norge, og alene i Kåfjord kommune er det seks bruk med geit.

Til tross for forsinket førsteslått legger han opp til to slåtter også i år, men behovet for vinterfôr er større enn det han selv produserer, så Geir Tommy baserer seg på å kjøpe rundballer. Om vinteren går det to rundballer for dagen, og også nå som geitene går på beite, fôres de i tillegg inne.

– Vi får håpe pløying og bedre tid til å følge opp jorda gir økte avlinger, avslutter den satsningsvillige Kåfjord-bonden.