Fem gårdbrukere med et felles ønske om finsnitta fôr. Det er bakgrunnen for etableringen av Skreien Snittelag, som denne sesongen tok i bruk en splitter ny CLAAS JAGUAR.

_{Østre Toten, Innlandet}

Første uka i juni var det en ivrig gjeng vi møtte noen steinkast unna Lena på Toten. Etter mange og lange vurderinger gjennom høst og vinter hadde Skreien Snittelag blitt en realitet, og en nyprodusert JAGUAR 930 var ankommet fra Harsewinkel, akkurat i tide til førsteslått.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

2 000 dekar per slått

Skreien Snittelag består av brødrene Lars Jakob og Erling Skullerud, som begge driver storfekjøttproduksjon, Håvard Nygaard som produserer melk og kjøtt, og Owra Samdrift, hvor Eirik Raddum og Tom Arvid Owren er andre generasjons drivere av den 21 år gamle samdrifta.

– Med forholdstallet i år har vi 700 tonn i kvote, men vi klarer ikke nå det. Vi håper på 660 tonn på en robot, så fôrer vi i tillegg fram 300 okseslakt, forteller Eirik Raddum.

Kvintetten høster om lag 2 000 dekar per slått, og med ulike produksjoner varierer både antall slåtter og slåttetidspunkt.

– På to av gårdene kjøres det tre slåtter, så er det to på resten. Så totalt blir det cirka 6 000 dekar vi skal høste, oppgir Tom Arvid.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Tidlig ferdig med årets slåtter

Knappe tre måneder etter igangkjøringa noterer samdriftspartnerne at det høstes en rekordtidlig tredjeslått, og i likhet med første- og andreslått er innhøstingsforholdene optimale.

– For vår del har det vært en veldig god grovfôrsesong. Vi kjørte førsteslått første uka i juni, andreslått andre uka i juli og tredjeslått nå 1. og 2. september. Så tidlig har vi ikke høsta her på gården før, og det i nydelige og tørre, fine forhold, smiler Eirik.

tillegg til mjølk og kjøtt har de sammen med Erland Opsahl også en stor produksjon av hestehøy gjennom firmaet Hestekraft DA, og det er høstelinja for dette fôret de tidligere også har brukt for alt grovfôret til samdrifta.

– Vi disponerer i underkant av 1 400 dekar, og høster cirka halvparten til storfe. En fjerde- til femtedel av arealet er korn, som vi enten høster som grøntfôr eller tresker, litt ettersom. Resten bruker vi til hestefôr.

Fra firkanter til plansilo

Alt har tidligere blitt presset i firkantballer, for deretter å bli pakket inn med tilstrekkelig antall lag plast.

– Grunnen til at vi har kjørt alt i firkant er at vi har holdt oss til én høstelinje, og brukt den pressa vi har hatt til høstehøyet til alt.

Nå som derimot debutsesongen med finsnitter nærmer seg over, og fôret fra plansiloen straks skal tas i bruk, er det flere ting duoen ser fram til.

– Å slippe og kjøre fram å fjerne plastikk av et lite lass med bunter hver dag, det blir veldig deilig. Også det å slippe og bruke tid i fôrvogna, på å kutte det opp tilfredsstillende.

– Så må jeg si det er ekstremt tilfredsstillende å kunne se nedover jordene her nå, og se at det ikke ligger flere hundre hvite bunter som vi må sitte i dagevis og samle. Det er deilig det!

Kommer fram i kupert terreng

At det fra 2021-sesongen skulle komme en sjølgående finsnitter å ta over, var det derimot ingen plan for.

 – En del tilfeldigheter, oppsummerer duoen.

– Vi snakka med Erling og Lars Jakob som gikk med tanker om å bygge plansilo, men selv hadde vi bestilt ny presse, så det var ikke noe aktuelt for oss. Så kom korona, pressa kunne ikke leveres til sesong. Enden på visa ble at vi avbestilte den, fikk med Håvard og gikk for en helt ny JAGUAR, sier Tom Arvid.

Det nyopprettede snittelaget, som er organisert gjennom et AS og alle har sin eierandel, eier både snitteren og den nye riva.

– Ellers stiller vi med traktorer og hengere, og skriver vi timer for alt vi gjør. Så skal vi fakturere ut alle veier når sesongen er over, forklarer Eirik.

Så langt har både maskiner og samarbeid fungert bra, og en del av debutsesongens suksess tillegger duoen det flotte høsteværet.

– Første sesongen har gått helt knirkefritt! Når det er vær og føre som nå, er det bare å kjøre. Så får vi se hvordan det går den sesongen det ikke er så tørt og fint, da kanskje det blir litt mer utfordringer. En bekymring jeg hadde på forhånd var hvor klundrete blir det å høste i sidehellinger, men jeg er overraska hvor stabile hengerne er å kjøre sidelengs med, sier Eirik.

Lesser hengeren på automatikk

I løpet av sesongen har samtlige fått prøve å kjøre snitteren, som for øvrig er levert med noen nyttige hjelpemidler for å forenkle oppgaven som snittersjåfør.

– Alle fem har kjørt litt, for alle hadde moro av å prøve og kjøre. Så får vi se om det blir litt færre sjåfører, eller hvordan vi gjør det. Det må være lov å ha det litt moro og, smiler Eirik.

– Vi har tatt med AUTO FILL, og det blir en fort veldig glad i. Når du skal innom alle småstykkene, drive rundt langs kanter og svinger, da er det veldig kjekt at utkasterrøret styrer seg selv, helt automatisk, framhever Tom Arvid, om kamerastyringa som CLAAS har levert mer enn 3 000 maskiner av siden introduksjonen i 2009.

Tenkte brukt, kjøpte ny

Utover AUTO FILL valgte Skreien Snittelag også å ta med QUANTIMETER avlingsregistrering og tørrstoffmåler, slik at de vet hva de høster hvor på de ulike skiftene.

– Vi kom inn i det ganske grønne, for det var ingen av oss som hadde hatt verken plansilo eller vært i nærheten av en finsnitter. Så da vi begynte å «spekke» var det mye vi tenkte på som kjekt å ha, men vi prøvde å ikke ta med for mye unødvendig, utdyper Eirik, som forteller at de i utgangspunktet hadde tenkt å kjøpe en brukt snitter.

– Men på grunn av korona ble pent brukte snittere forholdsvis dyre. Så vi fikk inn to gode tilbud på nye maskiner, og endte opp med JAGUAR. Vi har trua på CLAAS som kvalitetsmaskiner. Dere har vel flest snittere her i landet, og mest erfaring, så da var det det vi datt ned på.

RAMMESAKER

Kartlegger avlingsvariasjonene

Med QUANTIMETER, tørrstoffmåler og TELEMATICS kan Skreien Snittelag få oversikt over hva de har høstet hvor, på alle skifter. «Det er jo ålreit å vite hva en har høsta. Når en bare begynner å kjøre løsmasse i hengere og ikke aner hva en har med, er det ålreit å kunne gå inn på nettet og se at på det og det skiftet, høsta vi så, så mange tonn. Der hadde vi det og det i tørrstoff. Det er veldig lettvint å kunne ha oversikt», framhever Eirik, som mener avlingsregistrering kan være et godt hjelpemiddel til å teste ulike strategier. «Hvis en vil prøve litt forskjellige dyrkingsstrategier eller gjødslingsstrategier, har en mulighet til å se hva en ender opp med».

Vellykket plansilodebut

Samtlige i Skreien Snittelag har bygd plansiloer til årets sesong, og hos Owra Samdrift valgte de å bygge to, brede celler à 11 x 44 meter. Veggene skråner til hver sin side, og det forenkler tråkkinga – selve grunnpilaren i en vellykket plansilo. «Det har vært en læringskurve, men i førsteslåtten leide vi inn en som var med og jevna for oss. Det var veldig behagelig, for da hadde vi med en som hadde gjort det før. Siden har vi klart oss sjøl, vi bruker to traktorer. En som jevner og en som bare sitter og tråkker. Vi la noe av annenslåtten oppå førsteslåtten, og da var det ikke ei muggrose å se noe sted. Og da vi tok opp andreslåtten nå fant jeg en på størrelse med en femmer, da var det sikkert et lite hull i plastikken. Ellers så det helt strøkent ut, så det blir moro å prøve og fôre av det», sier duoen, som benytter Xtrasil Ultra som ensileringsmiddel. «Etter at vi begynte med det har vi ikke hatt problemer med sporer, så det er vi egentlig veldig fornøyd med det. Så vi har ikke turt å bytte. Fordelen er jo at det ikke ruster noe».