Per Eivind Ellingsen har vært potetbonde siden 1989, og kan ikke huske en tørrere våronn – uten nevneverdig nedbør i sikte.
Skjelve Vestre, Ringsaker – 5 mai. 2022
– Hadde en levd av utsikta, hadde en blitt steinrik her.
Sitatet kommer fra en gårdbruker ytterst på Nes-halvøya, midt i frodige Ringsaker.
– Går det ikke å leve av jordbruk her, så går det ingen sted, slår Per Eivind Ellingsen fast.
(Se videoreportasje nederst i artikkelen)
«Kønn» og potet
Selv er han fra den andre siden av Mjøsa. Riktig eller feil side, spørs på øyet som ser. Og han var fast bestemt på å ta potetproduksjon med seg, da han meldte flytting.
– Jeg har alltid likt å drive med poteter, og kommer fra gård på Toten som har drevet med potet i alle år. Så det var jeg helt sikker på at jeg skulle begynne med da jeg flytta hit.
– Også passer det bra med vekstskifte. Du får ofte bra kornavlinger, og du får bra potetavlinger med litt vekstskifte. Nei, vi må drive litt allsidig. Å drive med korn er fint det, men det blir kjedelig for meg, innrømmer Per Eivind.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ferdig sådd, snart ferdig satt
Til gården Skjelve Nedre hører det 370 dekar dyrka mark, og hvert år dyrker han 200 dekar med potet, resten sår han korn på. På tunet står det et relativt nytt slaktegrishus, i sin tid bygd for Santa Kristina-skinke, med ekstra stort bingeareal, fordi grisen skulle nå en slaktevekt på 120-130 kilo. Her produserer han i dag 2 100 ordinære slaktegris årlig.
– Jeg har en fast gårdskar faktisk, og er heldig som har det. Han er en lokal helt som er like ung som meg, og vi er godt på lag, og har fine dager begge to.
Når vi besøker duoen er det potetsetting på agendaen, og på hvert sitt skifte som ender ved Mjøsas bredd, sitter de i hver sin traktor.
– Vi er ferdig med «kønnet», og nå er det andre dagen med potetsetting. For året med ny maskin, og det virker som det fungerer bra.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ekstremt tørt
Jordarbeidinga i forkant av setting starter med at arealene det skal dyrkes poteter på blir høstpløyd. Om våren kjøres jorda opp i strengleggingsfårer, deretter strenglegges det før de begynner å sette poteter.
– Gårdskaren strenglegger alt sammen, og jeg setter alt sammen. Så det går egentlig ganske kjapt. Vi ligger på 40-50 mål om dagen.
Forholdene i år, etter minimalt med nedbør, er unormalt tørre.
– Det er ekstremt tørt. Vi har hatt det tørt før, men vi har knapt hatt nedbør siden januar. For poteta går det bra, men for kornet vil vi gjerne ha nedbør i løpet av en uke. Når poteta stikker og kommer opp, hadde det vært veldig kjekt om det kom noe nedbør til da.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg har muligheter for vanning, så det går veldig bra det. Men slik som det er nå må Mjøsa opp med to meter, og det skjer ikke med det samme. Nå stiger Mjøsa med en centimeter i døgnet, og det er sjelden når vi er ute i mai.. Tenker vi snø, er det nesten ikke snø i fjellet. Så det blir spesielt. Jeg tror ikke jeg har opplevd det så heftig noen gang, og jeg har vært bonde siden 1989. Men det har veldig lett for å bli ei råd, og det blir det i år og.
Chips og pommes frites
Den optimistiske ringsakerbonden deler potetproduksjonen i tre ulike sorter, til tre ulike formål.
– Det vi setter nå er Lady Claire som skal til Kims på Skreia. 500 tonn cirka. Også er det første året med Innovator, til Hoff på Gjøvik. Det blir til pommes frites. Også er det litt Kuras, som er en stivelsespotet, som skal til Hoff i Brumunddal, som potetmel.
Og hva skal til for å dyrke fram store, fine avlinger?
– Det er å ha trua da! Også er det å prøve og følge med i tida. Prøve å gjødsle riktig, sette riktig. Både dybde og setteavstand. Sprøyte, ikke minst. Tørråtesprøyting er det verste jeg gjør, men det må gjøres. Og det blir fort 6-7 ganger i året. Også er det vanning. Utrolig viktig å vanne, og ikke vente for lenge. Prøve å ha det så jevnt rått du har mulighet til. Vi må vanne litt korn og, så det kan være noen kapasitetsproblemer, men vi må prioritere poteter før korn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Enkelt å justere setteavstand
Som nevnt blir poteta satt med en nylevert setter fra belgiske AVR, levert av Norwegian Agro Rudshøgda (tidligere Lena Maskin avd. Rudshøgda).
– Det litt tilfeldig, men vi har en selger på Rudshøgda som er ganske god, og som vi kjenner godt til. Vi har hatt mye kommunikasjon når det gjelder potetutstyr. Jeg har kjørt Grimme før, og den er bra den, men jeg synes denne AVR’n egentlig så ganske bra ut. Vi prøvde en demoskyss i fjor, og det fungerte veldig bra. Den var det fast tank på, her er det hydraulisk tank og litt bedre plass. Det blir veldig tungt, så jeg må ikke fylle tanken full. Men jeg får da kjørt 3-4 mål, så jeg synes det er ganske bra.
– Foreløpig er jeg fornøyd med service og alt. Det ser bra ut, slår Per Eivind fast.
– Ellers er det hydraulisk drift og det er veldig kjekt. Da kan en bare gå inn å justere om en vil kjøre på 28, 30 eller 32 centimeter setteavstand.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og hvor mye setter du på målet?
– Jeg er litt gammeldags, så jeg satser på kilo på målet. Vi ender ikke så annerledes ut om vi gjør det ene eller andre. Ofte lander jeg på 265 til 280 kilo på målet, og da ligger jeg på 28 til 30 cm setteavstand. Akkurat nå setter vi 42-52 mm størrelse. Det går litt mer kilo, men samtidig er det fine poteter å sette. Lite dobbeltsetting, og veldig lett å sette.
– Etterpå blir det 35-42 mm. Da må en sette tettere, så da er jeg nok nede på 24-25 cm. Sånn avlingsmessig forskjell tror jeg det er ganske lite. Det viktigste er at frøet er friskt, det tror jeg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bedre med ja enn nei
Poteter til chips og pommes frites, korn og gris – hva er det som motiverer til å drive så allsidig?
– Jeg vil være heltidsbonde, så da må vi prøve å være litt allsidige. Og for at jeg skal ha mulighet til å ha en gårdskar, så må jeg drive med litt forskjellige ting.
Og hvordan ser drifta ut om ti år?
– Da er jeg bortimot pensjonist, og da har jeg ei datter som antageligvis skal ta over. Så jeg tror at det blir som det er nå.
– Jeg har trua på framtida og trua på at ungdommen forhåpentlig kan få litt mer drahjelp fra det offentlige. At de kan få litt bedre priser og få litt mer fritid. Nei, vi må prøve å være positive. Det er bedre å si ja, enn nei, sier jeg.
