500 dekar og 200 tonn – det er nøkkeltallene i produksjonen til Morten Fevang Johansen.
– Vi begynte i 1999 og da synes vi at vi var kjempestore. Da hadde vi seks tonn, og var usikre på hvor mange dekar vi trengte for å få det. Så har det «balla på seg» litt, kan du si.
Slik introduserer Morten Fevang Johansen, gjerne omtalt som «Morten Sukkerert», det som var starten på det som i dag er landets største sukkerertproduksjon.
– Nå er det cirka 500 mål og en målsetning om 200 tonn ferdigvare, forteller Nøtterøy-bonden.
(Se videoreportasje nederst i artikkelen)
Skåler og tinder
Vi har tatt turen til Vestfold en dag tidlig i mai, og besøker Morten sammen med sønnen Marius og Henrik Borge. De to sistnevnte er sjåfører på hver sin traktor, og begge har en Lemken-harv på slep. På arealene som har ligget høstpløyd gjennom vinteren er duoen i full gang med å forberede årets såing av sukkererter.
– Vi har alle varianter av jordarbeiding, men hvis vi overtar i stubb, så pløyer vi, skålharver og grubber det. Hvis vi overtar det høstpløyd så kjører vi også med skålharva først, for deretter å grubbe det. Vi jobber for å lage mest mulig jordvolum og luft. Det mener jeg er viktig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En overfart med hver
Etter mange år med bruk av en trepunktsmontert Lemken-harv, kjøpte Morten til 2020-sesongen både en Lemken Rubin 10 og en Lemken Kristall 9. Begge med fire meters arbeidsbredde og i slept utgave.
– Lemken-redskapene er veldig bra. De slites lite og tåler mye kjøring. Så vi er veldig fornøyd, slår Morten fast.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi flytter mye og er på mange forskjellige skifter, så vi valgte slepeversjon så vi kunne slå sammen og flytte oss enkelt.
Men hva er årsaken til å kjøre med begge to, og ikke bare klare seg med én?
– Det er for å knuse mest mulig av overflata, hvis vi har mye planterester. Grubben skal lage lufta vår, og for vår del, med erter, er det veldig viktig med luft. Vi kunne nok klart oss med en av dem, men vi ser at du må knuse litt og.. Ja, de må jobbe sammen for å få bra resultat, synes jeg.
Arbeidskrevende
Etter at såbedet er klart blir sukkerertene sådd med énfrøsåmaskin, med to og to rader tett på hverandre, med 1,60 meter i senteravstand mellom radene.
– Da får vi en 1,50 meter gang som alle skal jobbe i. Vi bruker minimaskiner for å radrense og vedlikeholde, så da blir det masse småtraktorer og småharver og mye greier. Da går vi fra det store og fine, til mini, smiler Morten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sukkerertene vokser i høyden, godt hjulpet av staur og tråd som selvsagt krever mye manuelt arbeid.
– Vi har 120-130 000 staur som skal ut på det arealet, også bruker vi fire millioner meter med tråd for å binde opp. Det er hovedtallene i «kjøkkenhagen».
Hele prosessen fra såing til høsting, pakking og levering står de for sjøl.
– Vi er 70 mennesker i den perioden vi holder på, fra slutten av juni til slutten av september.
Kvalitet først
Mellom hver gang de dyrker sukkererter, er det som med raps, åkerbønner og ordinære erter til fôr, viktig med et godt vekstskifte.
– Vi bruker sju år på vekstskifte, og skifter på arealet med andre kolleger. Vi er innom på cirka 3 500 mål med jord, men vi driver bare våre arealer hvert år, 5-600 mål, på forskjellige steder. Da kan vi fokusere på det vi skal drive med.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi pleier som regel å så sukkererter på 4-5 hold, og begynner så tidlig som mulig. Gjerne i slutten av april. Så sår vi det siste i slutten til sankthans. Da blir det røflig 100 mål i slengen.
Og hvordan ser markedssituasjon ut for sukkererter?
– Det er veldig spennende. Hvis strømmen holder seg, dieselen holder seg og renta skal opp. Da spørs det om folk har råd til å kjøpe sukkererter. Men vi satser på at de skal kjøpe mest mulig, sier Morten optimistisk.
Som med mange andre grønnsaksproduksjoner har også sukkererter en tidsbegrenset tollbeskyttelse for å legge til rette for norsk produksjon. Det er viktig, men imidlertid ikke det viktigste i Mortens hode.
– Det viktigste er at vi har så bra varer at folk vil kjøpe dem. Så får vi se hva vi får til, det blir spennende!
