Bli med til Mosterøy og opplev førsteslått i regi av Hodnefjell Maskinstasjon.
– Den første kjøpte jeg i 2000. Det var en CLAAS JAGUAR 695 SL, en 1988-modell som kom i fra Belgia. Det var et eventyr, og det var sikkert 100 mann som skulle se på vidunderet, som skulle rase over og plukke gras.
Slik introduserer Ben Ove Hodnefjell starten på den nå godt over 20 år lange JAGUAR historien på Mosterøy, nordvest for Stavanger.
(Se videoreportasje nederst i saken)
695’n kjørte han med fra 2000 til 2005, da han sammen med nabo og kollega Karl Olav Hodnefjell, gikk til innkjøp av en 2003-modell JAGUAR 830.
– Vi har hatt faste kunder hele veien og hjulpet hverandre med å kjøre vogner på siden av. Så har jeg og Karl Olav holdt oss oppe i snitteren. Du kan ikke sette hvem som helst oppi, for vi vet om hvem som må skru.. Det er det jevne som drar, det har jeg lært.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Finsnitta gras til ku og sau
I den spede start var det intense arbeidsdager, og særlig en opplevelse har brent seg inn i minne til den blide snittersjåføren.
– Jeg husker jeg satte meg inn klokka 08.00 om morgenen, og kjørte til ho var 8-9 dagen etterpå. Da var det 24 timer i ett. Vi snakket om at vi skulle gi oss, men da var det han ene som sa: «Nå begynner det å lysne, nå ser jeg skårene. Så nå kan vi bare kjøre». Heldigvis har det blitt litt mindre av den nattekjøringa, smiler Ben Ove.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
På hjemmebane driver han gårdsdrift med 100 vinterfôra sau, i tillegg har han en ammekubesetning av rasen limousin som teller 50-60 storfe totalt.
– Vi satser på 24-25 kalvinger, det er det jeg har sikta meg inn på, forteller Ben Ove, som i tillegg har jobb i et oljefirma.
Framskyndet innhøsting
Bakgrunnen for å investere i en sjølgående finsnitter begrunner Ben Ove i kapasitet og fôrutnyttelse, for selv med sau ser han klare fordeler med godt kutta gras.
– Når du fôrer med litt lengde på graset, så har sauen en tendens til å dra mye inn i bingene. Med snitter får du et fôr som ikke dras inn og griser det til, særlig på strekkmetall som vi bruker på sau.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kapasitetsfaktoren kommer også tydelig fram når vi er innom på besøk, for snittinga er framskyndet og regnet truer litt tidligere enn planlagt.
– Det er jo sånn det er her på Vestlandet.. Dette var planen å ta i morgen, men det ville ikke Yr love oss. Ikke Storm heller, for den saks skyld. Det er litt for bløtt, men i en stakk er det bedre at det er litt for fuktig enn litt for tørt, for det er heller ikke bra. Og sånn som utsiktene er med været nå, så valgte vi bare å få berga det vi skal ha. Det er andre som står i kø også. Vi skal kjøre hos en som er med her på siden her nå, og han går også og sparker småstein i tunet, og venter på å slå ned, forteller Mosterøy-bonden.
Lite skruing utover service
En stor andel av Mosterøys 12 kvadratkilometre er dyrket opp, men det er likevel begrenset hvor mye areal det blir med snitting hvert år.
– Det er først og fremst på førsteslåtten vi snitter, og det har variert fra 800 til 1 200-1 400 mål. Så har vi redusert noe på andreslåtten, og det er lite snitting av tredjeslått. Så akkurat som vi har det nå, så tror jeg ikke vi er oppe i 2 000 mål totalt. Si vi ligger rundt 1 500-1 600 mål. Men tanken når vi kjøpte snitter, det var jo primært at vi skulle hjelpe hverandre i den gjengen vi er. Få dratt dette graset i hus. Maskinen er ikke kjøpt inn for at vi skal ha mest mulig å gjøre med den.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og hva var bakgrunnen for at valget falt på CLAAS?
– Vi har litt rundt og titta, så på en gammel New Holland, en John Deere – og en CLAAS JAGUAR 690. Det er jo tysk, og de vet hva de baller med de. I 2000 var det ikke så mange snittere, men det var 2-3 CLAAS her i distriktet, og det var de jeg hadde hørt om.
Og hvordan har livsløpet vært for maskinen?
– Vi har vært veldig godt fornøyde med CLAAS. Ikke minst at du får tak i deler, og at du vet det er noen som har holdt på noen år og er seriøse i markedet. Servicer har vi tatt sjøl, og gjennom årenes løp har vi skifta sliteplater, kniver og motstål, oljer og filter. Utenom det har det vært en holder til pickup-fingrene. I fjor hadde vi en innmaterrulle vi måtte skifte noen bolter i. Så det har fungert veldig bra, og det som har vært, har vi klart å reparere sjøl.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Konsentrasjonsarbeid
Timetelleren står nå på 1 972 timer, nå som snitteren er inne i sin 20. sesong. Da den kom var den alene på øya, men i senere tid har flere kommet til.
– Her på Mosterøy er det nå to maskiner, så er det en på Rennesøy og en fra Randaberg som kommer og leiesnitter her ute.
Jeg aner ikke hvor mange snittere det er i Rogaland, men det er ikke få. Og det er det som er veldig greit for oss her ute og. For hvis du kjører noe gæli, at du må reparere eller et eller annet, så har du noen som kan hjelpe deg. Da jeg begynte var det jeg som snitta her ute, og hadde du rakt i sammen, så var det bare å skru og få det i gang igjen. Men nå kan du faktisk få litt hjelp av andre.
Og hva skal til for å bli en god snittersjåfør?
– Det er at du følger med på lyder. Nye lyder, og at det er forandringer i inntaket. Du må være observant og høre at det sviver fint. Også må du følge med i grasstrengen. Nå er det litt rått, så du kan fort havne borti noen litt bløte grasdotter. Det er konsentrasjonsarbeid, slår Ben Ove Hodnefjell fast.