Intensiv grovfôrdyrking med trofast høstelinje

Ivan Magne Fossan høster fem slåtter til mjølkekua.

_{Slettabø gård, Sandnes i Rogaland – 30. mai 2022}

– For å ta en slått trenger vi egentlig bare to dager med pent vær, smiler Ivan Magne Fossan, som bor i nedbørsrike Forsand i Sandnes kommune i Rogaland.

Ivan og kompanjongen Egil Byberg har til årets sesong investert i en CLAAS DISCO 1100 TREND.

Fra en til to snittere

Når vi besøker Ivan i slutten av mai har han allerede førsteslåtten i hus, og mjølkebonden har tatt turen over Lysefjorden og over i nabokommunen Strand, for å hjelpe kompanjongen Egil Byberg med hans førsteslått.

– Vi har holdt på å samarbeide om innhøstinga noen år, og det fungerer godt. Det er jo bro imellom, poengterer Ivan, som tidligere eide finsnitter sammen med Egil.

Etter at en tredje mjølkebonde i bygda, Tor-Erlend Eiane, også ønsket seg inn på en høstelinje med finsnitta fôr, og også nevøen til Ivan, Roger Fossan, kjøpte det som trolig er Rogalands høyestliggende mjølkebruk i fjor, ble kapasiteten på den gamle snitteren sprengt.

– Jeg og Egil kjøpte en noen-og-nittimodell JAGUAR 695 SL for 10-12 år siden, men nå ble det litt for mange og litt for mye areal for den, så da investerte Egil og Tor-Erlend i en JAGUAR 850, så fortsetter jeg og Roger med denne, forklarer Ivan.

Ivan setter sin lit til en 1980-modell International 510 og en JAGUAR 695 SL fra nittitallet.

Stor slåmaskinkapasitet

Samarbeidet med Egil videreføres likevel, og til årets sesong investert duoen i en CLAAS butterflyslåmaskin, en demokjørt DISCO 1100 TREND med inntil 10,7 meter arbeidsbredde.

– Når vi har så stor kapasitet greier vi å slå hos begge på samme dagen, om det skulle være behov for det.

«Godt grovfor er viktigere enn noen gang, nå som kraftforpriser og alt stiger», sier Ivan, som tar prøver av grovfôret hver sesong. I bakgrunnen driver kompanjong Egil Byberg og pakker sin førsteslått i plansilo.

Dere valgte en slåmaskin uten stengelbehandler?

– Ja, vi ser ikke behovet. Vi slår som regel dagen før vi raker sammen og snitter, og når vi har litt stubbehøyde på graset, cirka 10 centimeter, så er det ikke noe problem, selv uten crimper, erfarer Ivan.

– En annen faktor er at vi ikke trenger så mye krefter på traktoren, så nå kjører vi uten crimper både foran og bak, fortsetter Forsand-bonden.

Dyrker eget fôr til sinku

De siste to sesongene har han høsta intet mindre enn fem slåtter, noe som har resultert i et såpass energirikt grovfôr, at han har sett forskjell på kraftfôrkostnadene.

– Tanken bak er å kjøre så fort det er vær til det, og jeg får med meg folk. Så sår jeg i litt ettårig raigras hvert år. Da får du litt fiber i enga på ettersommeren, argumenterer Ivan, som vanligvis høster førsteslåtten med god margin før mai er omme, deretter med fireukers mellomrom mellom slåttene.

– Det blir jo kraftig fôr, særlig første- og andreslåtten. Og det fungerer jo kun med raigras, å høste så ofte. Timotei tåler ikke så mange slåtter.

Ivan har to store plansiloer, rett utenfor fjøsdøra.

I tillegg til at fiberinnholdet øker på de siste slåttene, lar Ivan også noen skifter stå over en slått, og høster dette som strukturfôr for å stabilisere.

– Jeg legger strukturfôret i en egen stakk, og inne i fjøset står sinkua på slutten av fôringslinja, så det er mest strukturfôr som ender der, forklarer Ivan, som flytta inn i nytt robotfjøs i 2006.

Kreative løsninger

Fjøset var for øvrig en gammel industribygning som Ivan kjøpte, demonterte og satte opp hjemme på gården Slettabø. Litt utenfor boksen-tenking, men det er ikke det eneste prosjektet Ivan har gjennomført. Som Bondevennen har omtalt kjøpte Ivan et nabobruk med forfalne bygninger, men allerede året etter kjøpet, hadde Ivan revet og rydda, så han fikk sådd til de 7-8 dekarene der bygningene sto. Sammen med det nyrydda ble det det 70 dekar ekstra eng, som ligger tett på bygdas skole.

En noe utradisjonell fjøsbygning, men innenfor disse veggene har det vært melkeproduksjon siden 2006.

I samme blad er han også omtalt for sine ombygde Doff-gjødselvogner, som etter noen arbeidstimer i verkstedet har fått hydraulisk drift. Også den gamle JAGUAR-en har fått sine timer med ombygging, blant annet har Ivan flytta dieseltanken og heller laget en ny, plassert mellom fram og bakakslingen, slik at det blir enda mer åpen og tilgjengelig mellom motor og førerhuset.

– JAGUAR-en har i grunnen godt veldig bra, og det har vært lett å få tak i deler til den. For oss, på to gårder, er det plenty av kapasitet i denne maskinen. Hos meg er det 250 mål per gang. Nevøen min driver i tårnsilo, men når du eier snitteren sjøl, slipper du å bekymre det for at du må stå og vente litt.

«Når vi tar tidlig førsteslått, gjør det at det nysådde raigraset kommer raskere. Så egentlig er førsteslåtten nesten som en avpussing. Jeg sår en tredjedel ettårig, og resten toårig hvert år. Og kveka er ikke noe problem lenger, den greier ikke følge med».

Driftssikker fôringslinje

Mjølkebonden, som sammen med kona Siv mottok sølvtina fra TINE i 2021, ser mange fordeler ved finsnitta grovfôr.

– Det er mange fordeler. For det første er det den eneste måten å få pakka det ordentlig i en plansilo, og for det andre er det fantastisk i fjøset. Kyrne hiver ikke på det, og det er enkelt å automatisere grovfôrlinja med snitta fôr. Jeg tar ut med blokkskjærer på hjullasteren, så har jeg et magasin som varer 1,5 døgn cirka. Magasinet mater fôret ned på et klokkestyrt Stranko fôrbord, som jeg er veldig fornøyd med. Jeg flytta inn i fjøset i 2006, og det har aldri vært noe tull.