Men fjorårets rekordavling tror ikke Vestfold-bonden blir slått.
– Det er å gjøre de rette tinga, når det trengs. Også må du ha med deg været i tillegg. Det er veldig viktig, og særlig i blomstringa.
Sitatet kommer fra Truls Rustan, mangeårig frødyrker på gården Sunneklepp, rett nord for Revetal sentrum. Gården er på snaue 260 dekar, og i tillegg til frø har Truls hatt en besetning på 110 vinterfôra søyer.
– Jeg har gitt meg med sau i mange år nå, men nå er det siste året. Det er det, slår Vestfold-bonden fast.
Avslutte med stil
Vi besøker Truls den nest siste dagen i juli, hvor vi treffer den erfarne frødyrkeren i aksjon med sin nyinnkjøpte CLAAS AVERO 240 fra 2011.
– Jeg har høsta 112 mål med sauesvingel, og nå har jeg begynt på rødsvingelen, som jeg har 183 mål av. Det ser egentlig veldig bra ut. Ikke så bra som i fjor, da ble det jo helt fantastisk!
I avling snakker vi om intet mindre enn 110 kilo, den høyeste avlinga han noen gang har dyrket fram.
– Da ble det noen kroner til overs, så da bestemte jeg meg for å gjøre det litt mer behagelig for brukeren. Det er noe helt annet å sitte her og treske, enn i en DOMINATOR 48. En må gå av med stil, smiler 71-åringen.
Enorme avlingsvariasjoner
Å anslå noe tall for årets avling er han imidlertid forsiktig med, for det gjelder å ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.
– Vi skal jo ha rensa det og tatt spireprøver, før vi får oppgjør for det. Så det er noen usikkerhetsmomenter.
For hva kan avlinga svinge i mellom?
– Det svinger mellom 10 og 110, så det er jo litt forskjell kan du si.
Så en må se langsiktig på økonomien som frødyrker?
– Ja, du må legge sammen alle fire åra, for første året får du ikke noe avling. I Norge dyrker vi rødsvingel uten dekkvekst, og vi får et tilskudd på 700 kroner første året. Du kunne fått en avling med korn første året, men da får du mye dårligere frøavling etterpå, viser forsøkene.
Visste du at..
– Sauesvingel har grunt rotsystem, trådsmale blad, liten tørrstoffproduksjon og dårlig smakelighet. Dens viktigste bruksområdet er derfor ikke som fôr- eller beiteplante, men til revegetering av vegkanter og anleggsområder i fjellet. Et annet spesialområde kan være frø til hyttetomter og hyttetak
– Den eneste norske sauesvingelsorten med ordinær sortsgodkjenning er Lillian. Denne er basert på genmateriale fra Valdres og ble godkjent i 2003. I forsøk har Lillian gitt 25-50% større frøavling enn de viltvoksende økotypene som frøavles gjennom Fjellfrø og Nordfrø.
– Rødsvingels største bruksområde er i grøntanlegg, både kortklipte golfgreener, plener og grasbakkearealer (veiskråninger og lignende)
– Årets priser for rødsvingel og sauesvingel er henholdsvis 40 og 77,50 kroner per kilo.
Kilder: Dyrkingsveiledninger fra NIBIO og froavlerlaget.no