En av landets første LEXION – «still going strong» etter 3 000 timer

Hør Thor Harald Bjoner fortelle om både treskeren og gårdens historie.

_{Gjølstad, Rakkestad – 15. august 2022}

Gårdsnummer 1, bruksnummer 1. Det sier litt om gården Gjølstads historie i Rakkestad, en av Østlandets største kornkommuner. Siden 1954 har gården vært i familien Bjoners eie, og i dag er det tredje generasjon som driver de nær 1 000 dekarene med jord som hører til gården.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Når vi avlegger gården et besøk midtveis i august møter vi Thor Harald Bjoner på treskeren, en trofast CLAAS LEXION 420 fra 1999.

– Tålmodigheten min er ganske dårlig, så ettersom vi har den fortsatt, så har det jo vært bra. Det er ikke mange stopp som vi ikke har forårsaket sjøl.

– Driftsstopp på grunn av mekaniske ting, det tror jeg vi kan telle på én hånd i løpet av de 23 åra. Og nå har den over 3 000 timer, forteller Thor Harald, som eier maskinene til planteproduksjonen i sammen med to naboer.

Tegner til å bli et godt år

Da faren Konrad kjøpte treskeren ny i 1999 var den blant landets største, og folk stoppet gjerne langs veien for å se den store treskeren. Den gang høstet de nesten 2 500 mål årlig, men i senere år har arealet ligget på 1 900.

– Det blir noen lange dager, smiler treskersjåføren.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Farfaren til Thor Harald kjøpte Gjølstad på det åpne markedet i 1954, deretter overtok faren Konrad tidlig på 70-tallet. Den gang var det melkeproduksjon på gården, men etter at låven brant ned, kom det aldri ku inn i den nye driftsbygningen fra 1986.

Samtidig som det 20 fot brede skjærebordet tygger seg gjennom åkeren med Bente toradsbygg, tømmer Thor Harald tank på tank under såkalt flyvende tømming. På siden er det både kona Nina, datteren Emilie og svigersønnen Sondre som skifter på å kjøre med traktor og henger.

– Åkeren seg egentlig veldig bra ut. Men jeg er litt stressa for å få det inn før regnet, på grunn av at det er på vei ned alt sammen. Det er allerede en god del legde, og det kommer til å bli mer, om jeg ikke får det inn.

Prøver høstraps på ny

I tillegg til en stor planteproduksjon er det også en stor husdyrproduksjon, og gjødslingsstrategien legges opp deretter.

– Dette bygget har fått 20 kilo 27-0-0, ren nitrogengjødsel. Det blir vel 5,5 kilo nitrogen. Også har den fått 800 kilo kalkunmøkk, og det ser ut som det hvert fall har holdt.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Hvilke forventninger til avling har du basert på det?

– Mellom 600 og 700 kilo et sted.

Utover bygg består vekstskifte som regel av havre og høsthvete, men i år inneholder årets vekstplan kun høsthvete i tillegg til bygg. Kommende sesong vil han derimot prøve seg på ny mest høstraps, selv om erfaringene fra siste forsøk var at alt utvintret.

– Nå ble det bråbestemt at vi skal direkteså høstraps i dag, på arealene jeg treska i går. Vi prøver oss også på litt fangvekster, for å få mer planterester i overflata, forteller Rakkestad-bonden, som har leid inn en kollega til å så rapsen.

Det er vel nær siste frist for å få høstrapsen i bakken?

– Ja, det er det. Men jordtemperaturen er veldig høy, også kommer det regn, så det vil spire dyktig fort. Akkurat i år tror jeg det vil gå bra.

Nådd konsesjonsgrensa på nytt

Thor Harald tok over etter faren i 2002, og da hadde det allerede vært kalkunproduksjon på gården i noen år. Først i låven, hvor det ble bygget om til dyrerom i to etasjer, deretter fra i fjor i et nybygd fjøs som måler 120 x 27,5 meter.

– Pappa starta med kalkun midt på 90-tallet, så har det blitt utvida etter hvert som konsesjonsgrensa har gått opp. Nå har vi kalkuner på 5 500 kvadratmeter, og produserer 60 000 kalkuner og i overkant av 500 tonn kjøtt i året. Så det blir mye volum, slår Thor Harald fast.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Nå driver han husdyrproduksjonen i samdrift med datteren Emilie, som har det daglige ansvaret for husdyra.

– Jeg er heldig sånn, som har unger som er interessert. Det er ikke noe selvfølge.

Bioenergi fra skogen

I låven er det også tørkeanlegg, fyrt av et bioenergianlegg bygget i 2008.

– Vi tørker stort sett med tømmer, og sånn sett har jeg forholdsvis billig tørking. Men nå er det høye strømpriser, og det merkes jo på vifter og så videre. Tidligere har jeg ikke vært så bekymra om jeg tresker korn på 20 eller 25 prosent, så sånn sett gir det litt frihet å fyre med bioenergi, poengter Thor Harald.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Utover tørka er det også solid lagerkapasitet, så i tillegg til eget korn, lagrer han også deler av avlinga fra kompanjongene i maskinsamarbeidet.

– Vi har 1 500 m3 med lager, og tar inn og tørker alt fra de 900 målene som tilhører de vi har maskinsamarbeid med.

Tar et år av gangen

Tradisjon tro gjør vi intervjuet på treskeren, og selv om treskeren nå har passert godt og vel 20 år, mener Thor Harald det er en høyst akseptabel arbeidsplass.

– Det går overraskende bra. Nå kjenner vi den veldig godt, men den var jo langt framme for sin tid. Så kjørekomfortmessig er den helt på høyde fortsatt, faktisk. Det er klart, du blir litt usikker i forhold til driftssikkerhet, men det har ikke vært noe problem til nå, så tar vi et år av gangen, smiler LEXION sjåføren.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Tidlig såing er avgjørende

Planen videre, når kornet er i hus, er å få høsthvete i bakken tidlig i september.

– Jeg prøver å så høsthveten den første uka i september, og hvert fall før den 10. Det mener jeg er det mest ideelle tidspunktet. Vi har alt for mange ganger sådd høsthvete uten at det er helt 100 prosent, og det straffer seg hver gang. Da er det bedre å så vårhvete. Så vi prøver å ikke bli for ivrige til å så høsthvete, men det er ikke like lett.

Og hvilken sort er det du går for?

– Praktik ser veldig pen ut i år. Jeg har en del Informer sjøl, men den har for dårlig overvintring. Den gikk ut i nordhellingene, men var veldig fin i sørhellingene…

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Så hva er suksesskriteriene, om en skal lykkes med høsthvete?

– Det er jo å hvert fall å så under gode forhold, og håpe på en vår som ikke er for tørr og kald. Ellers må det mye nitrogengjødsel til. Vi må opp i 20-25 kilo, skal det bli mat og avling.

Tresker og sår samtidig: Noen dager etter vårt reportasjebesøk sender Thor Harald oss disse bildene. Med APV såmaskin bak på skjærebordet spredde han ut Strand sin fangvekstblanding nr. 62, og alt styres helautomatisk av en Müller-terminal i hytta. «Jeg trenger ikke tenke på dette når jeg tresker, det er bare å etterfylle med frø».

Og hva gjør du når det kommer til bruk av plantevernmidler?

– Som regel soppsprøyter vi første gang når flaggbladet er under utvikling, sammen med stråforkorting. Andre soppsprøyting gjør vi når akset er framme. Nå i det siste har jeg kjørt en del Boxer på høsten, og vært veldig fornøyd med det. Det er klart det er en ekstra kostnad hvis åkeren går ut, men overvintrer det, er det jo litt enklere ugrassprøyting på våren. Ellers er det resistent vassarve som jeg må sørge for å ta, og nå ser jeg balderbråen også blir vanskelig.. Det er stadig nye utfordringer, det er ikke noe plankekjøring!

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Til utlandet for inspirasjon

Vi takker for et interessant gårdsbesøk, og avslutter med et siste spørsmål om hvor den offensive matprodusenten finner inspirasjon og kunnskap:

– Da må jeg må rose en jentegjeng i Norsk Landbruksrådgiving. De har skapt mye positivt, og med Karbon Agro bringer de nye tanker til torgs. Det er jo veldig bra! Selv har jeg også blitt med i en av deres dyrkingsgrupper, hvor jeg henter mye faglig inspirasjon.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Også er det jo messer og sånn da. Borgeby Fältdagar i Sverige og Groundswell i England. Sistnevnte er en messe som representerer en helt annen tankegang, og det er jo litt interessant. Dette har ført til at jeg ikke pløyer, verken til høsthvete eller vårkorn lenger. Alt blir bare harva en gang og sådd. Det fungerer egentlig veldig bra!