Slik er hverdagen for fresesjåførene på Hardangervidda

Møt Karoline og Oddbjørn som kjører hver sin CLAAS XERION 5000.

Hardangervidda, Europas største høyfjellsplatå og Nordens største nasjonalpark. Rett nord for nasjonalparken passerer riksvei 7, en av landets nasjonale turistveier, og en viktig ferdselsåre mellom øst og vest.

_{(Se videoreportasje og stort bildegalleri nederst i saken)}

Et lite stykke av riksvei 7, som slynger seg over Hardangervidda.

Fra de høyestliggende strekningene på veien har vi panoramautsikt inn mot den ikoniske Hardangerjøkulen, samt Hallingskarvet som nærmeste nabo. Om vinteren er denne veien en av våre mest krevende fjelloverganger, med lange, åpne strekninger på 1 100-1 200 meter over havet.

Bredder veien

I denne AgroNytt-reportasjen skal vi bli bedre kjent med menneskene som jobber med å holde denne viktige veien åpen. Vi starter hos Oddbjørn Molland, som fra førerhytta på en CLAAS XERION 5000 gir oss et godt innblikk i hverdagen som sjåfør i høyfjellet.

– Det var ganske heftig i helga, med mye snøfokk og mye trafikk. Da blir det arbeid deretter, forteller Oddbjørn Molland, i det han er i gang med å stikke kant.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Det er fresen som setter begrensninger, krefter har vi rikelig av, fastslår Oddbjørn Molland fra XERION-setet.

– Nå lager vi plass til ny snø som kommer blåsende fra sidene. Det fører til at vi klarer å holde veien åpen mye lenger, og når vi får ned brøytekanten ser bilistene bedre selv om det er vind. Da får de ikke snø rett i frontruta.

Overraskende smidig

Oddbjørn jobber tolvtimers skift, og på samme skift har han med en kollega i den andre XERION-en som går på samme fjellovergang. Når skiftet er over bytter de med to andre sjåfører, og sånn er hverdagen sju dager i uka, før de da bytter med et annet lag på fire personer.

– Vi er fire totalt per maskin, og åtte fresesjåfører totalt her på Hardangervidda, summerer Oddbjørn, som har funnet seg godt til rette i den allsidige maskinen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Kjører du for fort inn i snøen, skubber du bare snøen foran deg, og da bygger du opp en kant som kan lage en unødvendig snøskavl. Lager du en halvmeters haug, bygger den seg opp til det ugjenkjennelige, erfarer Oddbjørn.

– Det er ganske mer lettvint enn jeg først trodde, med tanke på lengde og smidighet. XERION har både firehjulsstyring og krabbestyring, så det er faktisk overraskende smidig til lengden å være.

Hvilke fordeler ser du med XERION her til fjells?

– Definitivt dieselforbruket og komforten i hytta. Det er ganske så behagelig å være sjåfør, og maskinen er veldig oversiktlig, framhever sjåføren fra Veitastrond i Luster.

Uvær trigger

Brøytinga foregår parallelt med at veien er åpen for trafikk, så fresesjåførene må være svært påpasselige og ta hensyn til de andre trafikantene.

– Det mest utfordrende med hele jobben, det er å passe på biler framme og bak. Vi må ha full kontroll i speilene, for det er ikke alltid at de tar hensyn til at du er stor og står midt i veien.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

CLAAS XERION 5000 i solnedgang over Hardangervidda.

Etter et tolvtimers skift skulle man tro at Oddbjørn var ganske lei av å følge med i speilene og kjøre maskin, men den gang ei.

– Nei, hvis det er uvær er 12 timer alt for lite. Det er det som er problemet! Da er det ikke alltid jeg vil levere den ifra meg. Spesielt hvis det er en kolonne som står fast, og det er litt hektisk, da har jeg lite lyst til å levere den fra meg. En god uke, det er en uke med uvær, gliser XERION sjåføren.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Bank i bordet, vi kan vel si det ikke har vært et eneste feilslag. AdBlue og alt fungerer meget bra.

– Uvær, adrenalin, ting må skje. Og det har jeg definitivt fått oppleve. Jeg er glad i maskiner og snøfres, og her får jeg det grommeste av begge deler. Så da sier det seg selv at det er ganske så interessant!

Et stort arbeidslag

Vi takker Oddbjørn for turen, og trer ned fra XERION hytta for å slå av en prat med Johannes Soldal Måge. Han er teknisk byggeleder for høyfjell hos Statens Vegvesen, og er intet mindre enn sjef for fire fjelloverganger, herunder riksvei 7 over Hardangervidda.

– Det er et artig liv, men du må kanskje være litt spesielt interessert, erkjenner byggelederen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Johannes Soldal Måge (oransje jakke) er så langt godt fornøyd med Presis Vegdrift som hovedentreprenør på Hardangervidda og de tre andre fjellovergangene som inngår i femårskontrakten til en verdi på 670 millioner kroner.

Oppgaven hans er å se til at hovedentreprenøren utfyller de kravene som er satt i kontrakten, og at de drifter veien på en god og trygg måte. Bare på denne fjellovergangen er de totalt 30 personer som er i sving dag og natt.

– Det er alltid litt spennende ny entreprenør på en ny fjellovergang, med nytt utstyr. Men de gjør en bra jobb, absolutt! Riksvei 7 over Hardangervidda er et tøft fjell. Det er en 4,3 mil lang strekning, hvor det er ingen plass å gjemme seg, og krevende forhold når nord-vesten blåser.

Bringer nye tanker til fjells

Det er Presis Vegdrift som fra i vinter er hovedentreprenør for kontrakten på Hardangervidda, samt de tre fjellovergangene Filefjell, Hemsedalsfjellet og Vikafjellet. Dette er et firma som har vokst betydelig de siste årene, og som har reist til fjells med nye ideer om hvordan oppgavene kan løses. Vi treffer driftsleder Robert Brenden, og benytter anledningen til å slå av en prat.

– Det er snakk om mange maskiner og en stor investering som skal til i en slik kontrakt. I Presis Vegdrift har vi lang erfaring fra fresing, og vi hadde lyst til å tenke nytt, og gjøre noe med spesielt fresinga. I denne kontrakten er det estimert til 40 000 timer, basert på erfaringstall.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Totalt har Presis Vegdrift investert om lag 40 millioner kroner i maskiner og redskap for snøfresing på de fire fjellovergangene som inngår i kontrakten med Statens Vegvesen.

– Vi begynte å se på alternativer, blant annet hjullaster med forskjellige løsninger, men ingen klarte å levere det vi var ute etter. Til slutt endte vi på en CLAAS, som hadde det vi var ute etter. XERION leverer den effekten vi ønsket, og den har mulighet til å forflytte seg på mange måter.

Innfrir forventningene

Hvilke fordeler ser du med XERION her i høyfjellet?

– Nummer én er at den kan være mye lenger ute før den trenger å komme inn å tanke. Det kan være en stor fordel når du er oppe på fjellet og har en kolonne som sliter. Nummer to er det blir mindre vedlikehold, fordi vi har en motor mindre å vedlikeholde. I tillegg er XERION oversiktlig og har en god førerplass. Sjåføren sitter nesten som i et flyplasstårn, i en kuppel, og ser ut i alle retninger. Det er det vi ser som en stor fordel.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Karoline Tangen Øen og Oddbjørn Molland er to av åtte sjåfører som kjører CLAAS XERION på Hardangervidda.

Og nå har maskinene snart 1 000 timer hver. Hva har erfaringene vært så langt?

– Veldig positivt! Både når det gjelder CLAAS XERION, men også fresene er vi veldig fornøyd med. De leverer det vi forventer de skulle, og kanskje litt over det òg. Det er nesten ikke nedetid, så per nå er vi veldig fornøyd.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Presis Vegdrift og H-mek har etablert et godt samarbeid.

Og hvordan har oppfølgingen fra H-mek vært, forhandleren dere har kjøpt XERION-ene fra?

– H-mek var med helt i fra planleggingen, og lovte at de skulle ha virkelig god service. Det gar det vært. Det er helt upåklagelig.

Trives til fjells

I førerhytta på den andre XERION-en treffer vi Karoline Tangen Øen. Ho er fra fjellbygda Sudndalen, ved foten av Hallingskarvet, og Karoline trives godt med arbeidshverdagen til fjells.

– Her er det helt supert! Jeg har det veldig fint på jobb, forteller XERION sjåføren, som de to foregående vintrene brøyta med lastebil på samme strekning.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Mektig natur: – Det er stas å oppleve soloppganger og solnedganger, og litt nordlys har det også vært oppå her.. Samtidig er det jo morsomt om det er litt drittvær. Det er gøy når det står på, fastslår Karoline.

– Jeg tok lappen 17. desember 2020, og fikk jeg være med å brøyte rett etter nyttår. Det var skikkelig morsomt, at de stolte såpass på meg at de slapp meg ut oppe på her.

Hvordan var overgangen fra lastebil til XERION?

– Det var veldig uvant i starten, for jeg har ikke kjørt noe sånt som dette før. Jeg har heller ikke kjørt fres noen gang, men jeg kom fort inn i det. Maskinen er veldig lang, så det skal en ha med i tankene, men det er veldig gode speil og god oversikt.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

CLAAS XERION i fugleperspektiv på riksvei 7.

Nye kjøremønstre gir nye muligheter

Maskinen Karoline kjører har fått påmontert ekstra lange løftearmer, slik at fresen kan både løftes høyere og nå lenger ut i kantene. Med krabbestyring blir sistnevnte funksjonalitet en god måte å effektivisere brøytearbeidet. Denne metoden kalles også å kjøre i hundegang.

– Sånn som i går var det en god del trafikk, og det føyka en god del snø inn. Da er det godt å få ned kanten, men det er ikke så lett når det er så mye biler. Da går det an å bruke muligheten med krabbestyringa til å bare sveipe seg innom kantene, svinge seg ut igjen, for så å ta neste felt. Jeg synes det fungerer veldig greit, men jeg bruker det kun til «brannslokking», for du når ikke like langt ut som når du stikker kant, forklarer Karoline.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I hundegang klarer Karoline å bredde veien på en rask og effektiv måte, før hun senere kommer tilbake å stikker ut kantene ytterligere.

Kobler seg opp på maskinene

Sist ut i vår intervjurunde på Hardangervidda er Sindre Hjelanes, som sammen med kona Marianne og fem ansatte, driver H-mek. De er CLAAS og Norwegian Agro-forhandler i Hordaland, og er de som har levert de totalt fire CLAAS XERION 5000 som Presis Vegdrift tok i bruk før årets vinter.

– Det har blitt et veldig bra opplegg. Det begynte med salg av fire ARION traktorer, så balla det på seg, og det ble det snakk om en XERION. Det endte med at vi landa en handel på fire maskiner. To av de går her på Hardangervidda, en går på Hemsedal og Filefjell og en går på Vikafjellet.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Fra førersete i XERION har man god oversikt over snøfresen.

– De som har går her på vidda har gått snart 1 000 timer, og per i dag har ingen av dem hatt nedetid på grunn av feil med maskineri. Det må vi være fornøyd med.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I forbindelse med salget av fire XERION 5000 har H-mek investert mye i både delelager og kursing, så de står godt rustet til å yte god service ovenfor Presis Vegdrif. – Vi har fått veldig god oppfølging fra Norwegian Agro, poengterer Sindre Hjelanes.

De fire XERION-ene er alle utstyrt med TELEMATICS, CLAAS sin eget telematikksystem for utveksling av maskindata.

– Det er veldig greit når kunden ringer og har en feilkode de ikke skjønner. Da kan vi gå inn å sjekke koden og veilede. Ofte var det kanskje ikke så avansert likevel, så i mine er øyne er det kun fordeler med TELEMATICS. Til en proff bruker mener jeg det skal være som en del av grunnutrustningen på maskinen. Det er et veldig godt verktøy.