Fire slåtter og mais i Arendal

Einar Høystad har store ambisjoner for redusert kraftfôrbruk på Woie gård.

_{Woie gård, Austre Moland i Agder | 31. mai 2023}

– Jeg har vært helt vill etter mais i årevis. Så når jeg endelig kunne bestemme sjøl, så måtte jeg bare slå til!

Slik presenterer Einar Høystad historien om hvordan 100 mål med mais nå er sådd, trolig for første gang, i Arendal.

– Nå har jeg sådd 50 mål med mais, også er det en nabo til som har omtrent det samme. Det er spennende! Det er første gang i historien, her i området hvert fall.

_{(Se stort bildegalleri nederst i saken)}

Einar Høystad er utdanner både agronom og agrotekniker, og overtok Woie gård i Austre Moland i fjor sommer.

Hvorfor?

– Det er en veldig fascinerende plante, da. Å se på de tre meter høye maisåkrene, det er fryktelig gøy utpå høsten. Også er det et års avling med gras i én høsting. Jeg håper å få 1 200-1 300 kilo tørrstoff hvis sommeren er fin. Og målet er å kunne redusere kraftfôr-forbruket. Det er jo derfor jeg slår nå også, for forhåpentligvis kunne bruke mindre kraftfôr, forklarer Einar, som vi treffer midt i førsteslåtten.

Woie gård var en av tre gårder som tidligere var med i Austre Moland Samdrift, som bygde fjøset i bakgrunnen i 2006.

– Vi har begynt så smått, med litt raigras og strandsvingel. Det ser egentlig veldig bra ut. Vi har vært heldige og hatt en ganske god vår. Det var kaldt i begynnelsen av mai og slutten av april, og da hadde det kommet i gang, så det buska seg veldig fint. Det har vært bra med råme i jorda og, så det ser ganske bra ut.

Ut i fra geografien kunne vi forventet å høre en sørlandsdialekt, men Einar har døladialekt, med bakgrunn i at hans far er gårdbruker på Ringebu.

– Dette er en gård jeg tok over i fjor, etter min stefar. Mor mi gifta seg med han for sikkert 20 år siden, så da ble jeg med på flyttelasset hit.

Godt grovfôr med mye energi er et mål for Einar Høystad, som legger opp til fire slåtter på skiftene med raigras og strandsvingel.

På gården står et 2 000 kvadratmeter stort fjøs med melkerobot, for øvrig den første roboten og fortsatt et av de største løsdriftsfjøsene i gamle Aust-Agder.

– Fjøset ble bygd som et samdriftsfjøs, og da var dem tre stykker som gikk sammen. De drev i 12-13 år, så fant to ut at de ville pensjonere seg. Da kjøpte Lars, min stefar, og mor ut de andre. Også tok jeg over nå i fjor.

– Grunnkvota er på 530 tonn, og vi fôrer fram alt av dyr.

Hvordan ser arronderinga og jordveien ut?

– Dette er et normalt jorde, svarer Einar med et smil, der han står på en teig på 12,3 mål, med en øy inne på skiftet.

– Jeg driver cirka 500 mål, som jeg slår. Og det er fordelt på cirka 50 teiger. Men alt areal ligger ganske nært. Jeg kjører snaue fire kilometer på det meste, så det er rasjonelt både for fôr og gjødsel.

CLAAS LINER 2800 kom i en oppdatert utgave i fjor, og det er denne modellen Einar Høystad har investert i.

Når det kommer til høsting leier han inn slåing av en nabo, men raker og presser sjøl. Rakinga utføres med en CLAAS LINER 2800 i BUSINESS-utgave, ei rive han kjøpte i fjor.

– CLAAS har alltid hatt et rykte på seg for å være veldig bra. Så det var i grunn det og et annet merke som var alternativet, men så landa vi på CLAAS. Og har ikke angra på det, veldig fornøyd med den. Riva gjør en kjempebra jobb! Jeg hadde ikke trodd at det var så stor forskjell på en rive, men det er det faktisk.