Bli fascinert av den allsidige øko-drifta hos familien Gammelsrød i Rygge.
Fra kløver- og lusernerike enger har Stig Gammelsrød som mål å høste 900 fôrenheter per dekar – uten nevneverdig bruk av gjødsel. Husdyrgjødsla fra 60 melkekyr med dertil hørende rekruttering prioriterer han nemlig til korn, mais og grønnsaker, en strategi han mener gir det beste resultatet i sum.
– Det er klart, du hadde jo tatt større avlinger med å gjødsle enga. Men i det økologiske, med luserne og forskjellig type kløver i blandinga, og hvert fall på de unge engene, der tar man akseptable avlinger selv uten å gjødsle. Så i og med at enga klarer seg så bra selv, med nitrogenfiksering, så er det en strategi vi har valgt for å få bedre korn- og maisavlinger. Vi prioriterer å få på nok gjødsel der, forteller Stig.
(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)
Tre generasjoner
Sammen med kona Sølvi driver han gården Søndre Bjølsund, rett ved Rygge kirke. Sølvi har skapt sin egen arbeidsplass noen steinkast unna gården, men det kommer vi tilbake til om litt.
Stig var odelssønn og overtok gården etter foreldrene Randi og Knut, som begge gir en hjelpende hånd i slåtten, når AgroNytt svinger innom på reportasjebesøk. Sønnen Harald har allerede vært med på heltid i noen år, og som hos mange yrkeskolleger i Sør-Norge kan far og sønn konstatere at forholdene er knusktørre.
– Valget ble å ta slåtten nå, i og med at vi har mulighet til å vanne. Hadde det ikke vært for vanningsanlegget ville jeg prøvd å drøye litt, men på de lettere partiene har grøftene begynt å bli synlig og veksten hadde stagnert. Så det minner litt om 2018… Men vi kjører slått nå, og det ser sånn middels greit ut, vurderer Stig.
Til Søndre Bjølsund hører det 460 mål, men med innleide gårder i tillegg driver familien planteproduksjon på cirka 1 500 mål.
– Vi driver økologisk med melkeproduksjon, poteter, grønnsaker, korn og åkervekster.
I år er grasarealet på 500 mål og maisarealet på 80 mål. Poteter og gulrot opptar 100 mål til sammen og korn dyrkes på det resterende arealet.
– Maisen er et viktig bidrag og her hos oss er 80 mål passende mengde i forhold til den besetningen i har. Da kan vi bruke omtrent et tonn om dagen, og da har vi mais så vi får brukt opp stakken før vi skal høste og legge ny.
Sanerer ugras med eng
Husdyrgjødsla er motoren i planteproduksjonen, men Stig har som nevnt valgt en utradisjonell strategi hvor han setter graset sist i køen når vekstsesongen kommer.
– I og med at vi fikk bygd en ny gjødselkum kan vi nå lagre gjødsla lenger og bruke den mer riktig, men vi bruker ikke noe husdyrgjødsel på enga før førsteslåtten. Det har vi egentlig aldri gjort, for vi prioriterer gjødsla til korn, grønnsaker og spesielt maisen, som krever mye gjødsel. Hvis det er noe møkk igjen, som det er i år, kommer vi til å kjøre på nå etter førsteslåtten. Da blir det å kjøre skifte for skifte og vanne etterpå.
Å drive økologisk planteproduksjon medfører mange utfordringer, men den åpenbart største er ifølge Stig kampen mot ugraset.
– Du får ikke rydda opp med kjemi om du kommer på hælene. Er det mye dårlig vær når du skulle gjort mekaniske tiltak, så har du ikke noen alternativer. Men i og med at vi har eng i vekstskifte, og har såpass med husdyrgjødsel, så er forutsetningene for å kunne drive økologisk gode. Enga er ugrassanerende, så det er veldig gunstig å ha før grønnsakskulturer.
Nyttige erfaringer
Sammen med to naboer driver Stig i tillegg en konvensjonell planteproduksjon på cirka 700 mål, så det er litt av en kabal som skal gå opp for den offensive Rygge-bonden.
– Vi leier tre gårder sammen og der har vi kontrakt til Maarud på chipspoteter, Stabburet med sylteagurk også dyrker vi løk, gulrot og korn. Det kan mange ganger være greit å ha flere bein å stå på, smiler Stig, som forteller videre at de har tatt med seg mye av praksisen fra det økologiske, inn i det konvensjonelle.
– Man kan mene hva man vil om økologisk produksjon, men det blir gjort en del og dratt en del erfaring i den økologiske produksjonen, som kan overføres til den konvensjonelle. Vi prøver ut mye forskjellig utstyr, som andre også kan dra nytte av.
Leid snitter i 15 år
Apropos utstyr har Stig valgt å leie inn deler av høstelinja for gras, og de senere årene har Jørgen Karstensen fra Borge i Fredrikstad hatt oppdraget å snitte tre slåtter med gras og én høsting av mais.
– Jeg er veldig fornøyd med måten å høste det fôret på. Vi har god kapasitet, vi får god pakking og vi synes vi har ganske bra tak på det. Jørgen er fleksibel, så jeg får nesten velge litt sjøl rundt høstetidspunkt. Når man er avhengig av andre er det ikke alltid en får til det man vil, men her fungerer det utrolig bra.
Gir belgvekstene spillerom
Enga fornyer han alt i fra hvert tredje og opp til tiende år. Sistnevnte er på mer ekstensive arealer ved drikkevannskilden Vansjø, hvor de omtrent aldri gjødsler og strategien bare er å så i, med hensyn til de strenge miljøkravene.
Såfrøsammensetningen i enga består av 30 prosent belgvekster, og det er nettopp dette som sikrer næring til veksten gjennom nitrogenfiksering.
– I blandinga er det ti prosent luserne, ti prosent rød og ti prosent hvit kløver. Utover det er det engsvingel, raigras og timotei. Så er det litt engrapp i den.
– Vi hadde kløver da vi drev konvensjonelt også, men den gjødsla vi ut med kunstgjødsel. Da fikk den aldri utfolde seg noe, men nå får den mindre konkurranse av stråartene, i og med at det ikke gjødsles noe særlig her, og da gjør kløveren og luserne mye mer ut av seg, erfarer Stig.
Mye egenprodusert
Kløver er en viktig kilde til protein, og bidrar dermed godt til den generelle utfordringa Stig og hans økologiske yrkeskolleger står ovenfor.
– Utfordringa i det økologiske fôret er AAT (aminosyrer absorbert i tarm). Stivelse er det nok av med mais og alt det, men det er proteinet og AAT som er den laveste staven i tønna. Og det er proteinråvarer som er dyrt å kjøpe inn økologisk.
Av den grunn har Stig tidligere fôret med egenproduserte bønner, men i fôrrasjonen han nå bruker er det kun valset havre, i tillegg til mais og grasensilasje.
– Kraftfôrforbruket ligger rundt 14-15 per kilo EKM, gitt via roboten. I tillegg fôrer jeg med 10-15 prosent modnet kornvare, som er valset og blanda i vogna. Noen kaller det grovfôr, noen kaller det kraftfôr. Jeg tenker det som kraftfôr, så vi havner nok rundt 25-30 totalt.
Jevnt, høy ytelse
Målet han sikter imot er å høste 300 fôrenheter per slått, men utover det har Stig en praktisk tilnærming til hyppige fôranalyser og tett rådgiveroppfølging.
– Jeg vet tredjeslåtten stort sett alltid er kraftig. Førsteslåtten pleier å være svak på protein og annenslåtten kan være bra, om jeg bare tar den tidlig nok. Også har vi maisen. Om kuene blir for tynne i magen så stabiliserer vi det med mais eller halm. Så er det å lese tanklappen og se på urea og ytelsen. De parameterne er de vi bruker, og det er ofte urea som er utfordringen. At den blir for lav. Da vet jeg det at om jeg gir på mer protein, så går sannsynligvis ytelsen opp. Men da er det igjen, at det proteinet er veldig dyrt å kjøpe inn..
Oppskrifta har de siste tre årene gitt en ytelse på rundt 11 000 kilo EKM, med andre ord ligger hver ku på 32-33 kilo per dag.
– Jeg synes de melker bra på fôret, og dyra er bra i magen.
Norgesmester i ost
I fjor melket roboten i fjøset 650 tonn, men før TINE fikk sine leveranser ble 60-70 000 liter gitt til kalvene. I tillegg ble 80 000 liter kjørt bort til Rygge Meieri, hvor kona Sølvi foredler råvarene til mange spennende produkter.
– Her mottar vi dagsfersk mjølk som vi yster forskjellige oster og lager yoghurt av, introduserer Sølvi, i det ho står og produserer mozzarella.
– Det var en gammel drøm å starte Rygge Meieri, i de gamle lokalene hvor det første meieriet ble etablert i 1879. Jeg har ysta og laget yoghurt hjemme som hobby i noen år, så ble jeg bitt av basillen, tok kurs og utdannelse og hospiterte i inn- og utland. I dag er vi fire ansatte, forteller Sølvi, som blant annet kan titulere seg som regjerende norgesmester i hvitmuggost på Bjølsund Brie.