Familien Nærby la et 20 årsperspektiv som grunnlag for investeringen i Multiva Forte.

Vi hadde bestemt oss for å bytte såmaskin, men jeg er nok litt kjappere på avtrekkeren enn kona mi, introduserer Mathis Nærby, som sammen med Bjørg Skartveit Nærby driver Nærby gård i Rakkestad.

Historien vi nå er i gang med å gjenfortelle forløp seg en novemberdag i slutten av 2021, hvor ekteparet hadde lagt turen til messehallene på Agroteknikk.

– Etter en lang messedag valgte kona å gå til bilen, men jeg bare måtte én tur til inn i messehallene. Da jeg kom ut i bilen igjen, så måtte jeg gjøre rede for det jeg hadde gjort. Jeg hadde jo handla ny såmaskin!

Eier alt de driver

Det er trolig flere som nå kjenner seg igjen i situasjonen, eller kanskje du nå lærte et «triks i boka»? Mathis kan fortelle at taktikken har vært i bruk tidligere, men at han og Bjørg er såpass samstemt, at det ikke er så dramatisk som det kanskje høres ut.

– En må jo passe på! Jeg kjøpte ei sprøyte en gang ho var hjemme på Vestlandet, der ho kommer fra. Men ho ble ikke sur på meg noen av gangene, for vi er sammen om drifta, betrygger Rakkestad-bonden.

Da de tok over var gårdens totalareal på 890 mål, i dag har den vokst til 1 700.

– Vi har kjøpt inntil to mindre bruk og eier og driver 500 mål jord, og har i overkant av 1 200 mål skog. Så å si alt er produktiv skog, og vi har hogd mye, for det stod mye skog som var 100–120 år gammel. Av dyrka marka bruker vi i dag 85 mål til gras, så har vi noe i beiter og totalt 360 mål med korn. Vi prøver på sikt å få mer areal, men jeg er ikke veldig gira på å leie, og være avhengig av andre.

Grovfôret benyttes til gårdens 16 ammekyr, som alle kalver om våren, samt til besetningen på cirka 100 vinterfôra sau.

– Bjørg er fra et sauebruk i Rogaland, så da ble det bygging av sauefjøs, smiler Mathis.

Fra tradisjonell til redusert jordarbeiding

Da paret overtok etter Mathis foreldre var det tradisjonell jordarbeiding som gjaldt, og etter plogen ble en seksmeters såbedsharv benyttet.

– Det gikk å pløye mest mulig om høsten, for å få vinteren til å holde på med jorda. Jeg bestemte meg for å bytte ut harva med en tremeters fres, som vi kjørte rett i pløgsla med. Med den gamle såmaskina, uten særlig labbtrykk, fungerte det greit, for da bestemte fresen sådybden.

Årene gikk, og i likhet med mange yrkeskolleger ønsket Mathis å forenkle jordarbeidinga. Både såmaskin og harv var moden for utskifting, og Mathis begynte å se seg om etter nye løsninger.

– Jeg liker det som er tysk og finsk, og hadde titta på VM i flere år, før Multiva kjøpte dem opp. Det virker til at de lager solide maskiner, det er enkelt og jeg ville ikke ha for mye duppeditter.

Enkel, solid og mekanisk

Valget falt på en tremeter Multiva Forte FX, med mellompakker, lamellslodd og småfrø-/startgjødselkasse som tilleggsutstyr.

– Det er så mange muligheter med denne maskinen her, og det trigga meg veldig. På soner ned til bekker kan man så direkte. Du kan kjøre forenkla og du kan kjøre tradisjonelt.

Hva er førsteinntrykket?

– Jeg er veldig fornøyd. Den er enkel å stille, grov og solid. Her er det ikke noen hjerne å få virus på. Det er ren mekanikk, og hittil har det virka veldig bra. Det er bare å sette i bakken å kjøre!

Traktoren han trekker maskina med har 125 hestekrefter originalt, men er ifølge Mathis «skremt» opp til nærmere 150, og i kupert terreng kan det til tider bli en begrensende faktor.

– Den er nok litt tyngre å dra enn det jeg regna med, men det er jo sånn med mange selgere, at de vil jo selge en ny traktor etterpå, sier Multiva-eieren med smil om munnen.

En langsiktig investering

Den forrige såmaskina hadde de i 22 år, og går alt etter planen er det første og siste gang at han gjør en såmaskinhandel.

– Det er en stor investering, men jeg har ikke tenkt å kjøpe noen flere såmaskiner. Det er mange andre fine maskiner, for all del, men Forte var det rette valget for oss. Jeg tenker som så, at hvis jeg hadde kjøpt en maskin med enormt mye elektronikk, da hadde jeg ikke sett for meg å ha i 20 år. Men denne ser jeg for meg å ha i 20 år.

– Vi sår jo ikke mer enn 350 til 500 mål i året, og om vi skulle få noe mer areal, så er vi rigga for det.

Klar for framtida

Som nevnt var også fresen klar for utskifting, og som erstatning begynte Mathis å se etter brukt skålharv.

– Skålharva fra Multiva virka interessant, og jeg titta både i Finland og Norge. Jeg fant en i Finland, men så har jeg en selger som nabo, for øvrig en veldig god selger, og han mente det var mye morsommere for han om jeg handla av han. Så fant han en demokjørt harv på fabrikken, og da ble differansen så liten at det ble den harva. Da var det kona som til slutt sa; «den kjøper vi!»

Plogen har han fortsatt, men tanken er fortrinnsvis å bruke den nye harva og den nye såmaskina, til det som trengs av jordarbeiding.

– Lamellslodden foran på såmaskina er veldig fin der det er blitt noen spor, for du klarer å dra med deg litt jord, selv når du sår direkte.

– Så er jo spørsmålet hvor mye en får lov å bearbeide jorda framover. Det snur seg fortere enn vi rekker å snu oss og investere i landbruket. «Så skal det være sånn, så skal det være sånn». Men med denne maskinen har jeg alle muligheter, sånn jeg ser det. Så synes jeg den gjør en veldig fin jobb!

En trøblete sesong

En tøff vinter, sen våronn og deretter forsommertørke som ble avløst av store nedbørsmengder på kort tid. Det er ikke oppskrifta på gode kornavlinger, kan Mathis slå fast. I fjor sådde han 110 mål høsthvete, men da våren kom ble 80 dekar sådd om med havre.

– Jeg treska litt høsthvete her om dagen, og det var ikke rare avlinga. Så begynte på litt bygg i går, og det virka ikke så gæli nede på den gamle myra. Der er det forholdsvis jevnt og bra, etter forholdene. Men der det er stivere jord er det veldig tynt og mye etter-renning. Det blir ikke noe pang-år, det så vi tidlig.

Høsthveten direktesådde han, selv om det var i seneste laget med tanke på såtidspunkt.

– Det var ikke tørt nok, men jeg klarte ikke la være, for jeg ville prøve den maskinen. Det gikk jo litt som forventa, så jeg skulle vel egentlig latt være, men det er ingen år som er like, og det er moro å prøve litt ting.

På våren i fjor testet han alt i fra å så etter pløying, etter harving og direkte.

– Da var det veldig tørt, og det som var det beste var det direktesådde. Det var bare en liten flekk på fem mål, så det var ikke representativt sånn sett, men jeg ble overraska over hvor god jobb såmaskina jorde med jorda.

I år har han harva alt av eget areal, men for en nabo direktesådde han cirka 100 mål med bønner.

– Bønnene kommer veldig fint. Vi sådde på sju centimeters dybde, og det var tungt for traktoren.

Men vi satt der begge to og synes det var moro å få testet maskinen. Det var greit å gjøre forsøket hos en nabo, så slapp jeg det, flirer Mathis.