Først ute med «facelift»-utgave av HORSCH Pronto.

Bratvedt gård, Trøgstad

Nevner du ordet gjødselplassering, kan du trolig fylle kaffekoppen og lene deg godt tilbake, om det er Tore-Martin Kjølberg du er i dialog med. 36-åringen fra Trøgstad, nord i Østfold, har tydelige meninger, som også har vært avgjørende i hans valg av såteknikk opp gjennom årene.

Verdifullt med stor kapasitet

Etter et ettårig agronomstudie på Tomb i 2006–07 har Tore-Martin vært engasjert på heltid i drifta på hjemgården Bratvedt, og i 2016 ble også gården skjøtet over i hans navn. Her er det kombinert svineproduksjon og planteproduksjon på cirka 2 000 dekar.

I tillegg utnyttes den omfattende maskinparken til en del leiekjøring. Eksempelvis arealet han har sådd, har de siste årene ligget rundt 4 000 dekar. Denne jobben har i nær 20 år vært utført med en firemeters såmaskin, men til 2023-seongen hadde Tore-Martin bestemt seg for å oppgradere.

– Jeg var godt fornøyd med såmaskina jeg hadde, men å ha masse kapasitet på tresking og såing, mener jeg er kjempelurt. Det er få dager å gjøre jobben på!

– Sammenlignet med en harv, hvor en har andre alternativer til å gjøre jobben på, er du helt avhengig av treskeren og såmaskina, slår agronomen fast.

_{(Se stort bildegalleri nederst i saken)}

Gjødsla dypt

Økt arbeidsbredde var et krav til ny maskin, et annet var at såmaskina skulle være fleksibel i måten en kan jordarbeide og plassere gjødsel på.

– Jeg synes dyp gjødsling fungerer superbra på vårbygg. I løpet av 14 dager stimuleres rotutviklingen i retning av gjødsla, som ligger dypt. På vårhvete er det nesten negativt, den har ikke samme evnen til å sette røtter, og må derfor ha gjødsla nærmere, erfarer Tore-Martin.

Hans tidligere såmaskin er en Väderstad Spirit i StripDrillutgave, en versjon som ikke lenger er mulig å få kjøpt ny. Denne har lange, tynne tenner som kan kjøres dypt for både å jordarbeide, løsne og gjødsle dypt.

– Jeg sår for mange som ikke er like opptatt av såmetode, men for min egen del mener jeg at gjødsla skal legges i en egen streng, og litt dypere enn såkornet. I tillegg ønsket jeg å ha mulighet til å jordarbeide med såmaskina, og HORSCH var da den eneste som hadde separate gjødselskåler og jordarbeidingsskåler, som kan stilles uavhengig av hverandre.

– Ellers har jeg ikke et vondt ord å si om Väderstad, det er jo de og HORSCH som har slått an i Norge, og det gjenspeiles i hyggelige bruktpriser.

Nyttige oppgraderinger

På tidspunktet han bestilte, kunne ha velge mellom en lagerført modell, eller å fabrikkbestille den nye «facelift»-utgaven som nettopp var lansert. Som den første i landet valgte Tore-Martin sistnevnte, og begrunner det med følgende.

– For det første synes jeg at jeg fikk en pris som var attraktiv, men det var også flere oppgraderinger jeg ser fordeler ved. Større hjul blant annet, det vil jeg si er en stor fordel på en sånn stor maskin. At den er blitt mer oversiktlig rundt dreieprøver var også et pluss, og bak på maskina er fordelerhodet til gjødsla flyttet ut av tanken og plassert bak, sammen med fordelerhodet til såfrø.

Av tilleggsutstyr ble blokkeringssensorer valgt, noe han har erfart som nyttig også sin gamle såmaskin.

– Jeg har opplevd noen blokkeringer med havre og noen på gjødsel. Det er i mine øyne en liten utfordring at røret inni gjødsellabben går fra rundt til mer sammenklemt og ovalt på slutten. Da setter de minste klumpene seg helt på slutten, før de går ut i labben. Men blir det tett, slipper man nå å kjøre tom tanken, før man eventuelt kan ordne opp i blokkeringer. Det er et pluss.

I likhet med mange yrkeskolleger har også Tore-Martin redusert sin andel jordarbeiding, men å vurdere å gå over til direktesåing var ikke aktuelt. Både med hensyn til husdyrgjødsla, og til avling.

– Mange av de som har kjøpt såmaskin i det siste, har kjøpt noe du kan så direkte med. Det er sikkert lurt ut fra Statens ønsker – akkurat nå, men jeg har ikke helt tro på at du oppnår de samme resultatene i snitt over år.

ISOBUS-styring

Traktoren han benytter til å trekke såmaskina har 400 hestekrefter og tvilling, og har dermed både kraft og grep nok til å trekke en fullastet såmaskin i det stedvis kuperte terrenget. For god oversikt valgte Tore-Martin å få såmaskina levert med en egen ISOBUS-terminal fra HORSCH, slik at han har én skjerm til traktor og autostyring, og én til såmaskina.

Sjåføroppgaven deler han på, for på gården har han en heltidsansatt om både er med i husdyr- og planteproduksjon, i tillegg til å ta seg av vedlikehold og maskinoppfølging.

– Bjørn jobber 50/50 i grisehuset og med skruing om vinteren eller maskinkjøring i vekstsesongen. Ellers har jeg med faren min, som hver dag bidrar i drifta.

Nøyaktig utmating

Å komme i gang med ny såmaskin opplevde de to så-pilotene at kunne være utfordrende, for etter så mange år med annet merke, blir det unektelig en overgang i tankesett.

– Det er litt med hjertet i halsen du setter i gang, men alt rundt dreieprøver og sprøyterspor var veldig greit. Du trenger bare å veie én gang å taste inn, så det blir jo mer nøyaktig enn en mekanisk maskin.

Da høsten kom ble det som for mange andre på Østlandet en kamp mot klokka, og ikke ett dekar med høstkorn endte med å bli sådd.

– Jeg hadde kjøpt inn høstbygg og høsthvete, men det var mer enn nok jobb å få inn det som var ute på jordene. Er det for rått blir det sjelden fin etablering, som de åra det er greie forhold. Derfor stresser jeg ikke så mye med å få sådd, men er det greie forhold prøver jeg vanligvis å så en tredjedel om høsten.

Tilpasser gjødseltildelinga

Grisemøkka forsøker han å utnytte best mulig, og dagen vi var på reportasjebesøk gikk møkkavogna i shuttletrafikk på nabojordet til der Tore-Martin sådde.

– Vi prøver å spre og harve tett på hverandre, og utover husdyrgjødsla, gjødsler vi stort sett med ren nitrogengjødsel. Vi gir det meste av kunstgjødsla når vi sår. Har vi kjørt 3–4 tonn møkk er det gjerne 40–45 kilo vi legger med såmaskina, og hvis det ser ut til å ha fått en flott start, legger vi på 10–15 kilo når bygget busker seg.

I den gamle låven der smågrisproduksjonen foregår skiller de det faste og det tynne i møkka, og kjører førstnevnte ut på de stiveste kulene.

– Tallemøkka er god å ha på, for vi har mye bulldosert leire.

Viktige grunnpilarer

pH-en sikter han opp mot 7, og hvert fall over 6,5. Høy pH i kombinasjon med husdyrmøkka mener han er grunnpilarene bak stabilt, gode avlinger – og da særlig for vårkornet, som han synes han har fått god dreis på.

– Jeg har hatt år med gjennomsnitt over 700 kilo, men alt fra 600 og oppover er ikke noe kjempekunst, synes jeg. Vi har kalka opp absolutt alt, og jobber kontinuerlig med drenering. I de vanskelige åra er det ikke noe tvil om at det gir 100 kilo mer, hvert fall.

Så du sørger ikke over at du ikke fikk sådd noe høstkorn verken høsten 2022 eller 2023?

– Nei. Det har tidligere vært noen gode høstkornår, men i snitt er ikke høstkornet bedre enn vårkorn for min del. Gjør en det riktig med vårkornet, har det gått veldig bra.

Tilgang til luft

Av sorter, som har vært en viktig bidragsyter til avlingsframgang på særlig bygg, dyrker han nå Bredo, Annika og Bente. Av vårhvete har han gjennom mange år dyrket Krabat, en sort han nå har måtte erstatte.

– Krabat har gått ut, så jeg har bestilt Betong til årets sesong. Krabat har vært veldig kort og spenstig i strået, som er en fordel når en kjører møkk.

Sådybde på bygget ligger på 4–5 centimeter for bygget, og noe mindre for vårhvete.

– Hvetefrøet bruker mye energi på å komme opp, så det må en passe seg for å legge for dypt.

En annen viktig faktor, som setter premiss for valg av såteknikk, er tilgangen til luft i jorda.

– Både Pronto og Spirit følger prinsippet at den sår til slutt, og det er en fordel da man kan se an værmeldinga en ukes tid etter at du har sådd. Er det meldt nedbør pakker du ikke til mer, men er det meldt tørrvær kan du tromle å sikre god jordkontakt. At du ikke må ta den avgjørelsen når du sår, gjør at du får bedre tid til å vurdere, og til å gjøre riktig valg.

– Stiv jord er veldig sart for både for mye og for lite pakking. Det kan bli galt begge deler. Blir det mye regn er luft i jorda det viktigste du kan ha. Og det å ivareta en god struktur rundt frøet, er viktig for å få det til å vokse bra. Så det gjelder å legge best mulig til rette, så er det til slutt sånn at været har mer å si enn noe annet. Det er det ingen tvil om.

_{Denne reportasjen er hentet fra AgroNytt nr. 1/2024.}