Hør Jakob og Manuela Volent fortelle om planteproduksjonen på Værby gård.
Hurum, 26. april 2024
Fire måneder har gått siden vi sist besøkte Manuela og Jakob, brukerparet på Værby gård på Hurum. Nå er snø og vinter bytta ut med våronn og plantevekst, og du får i løpet av vår videoreportasje høre hvordan det ligger an med den allsidige planteproduksjonen som paret driver.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
God overvintring
Vi starter besøket med en markvandring, hvor vi ser på både høsthvete, høstraps og høstspelt.
– Ofte er høstrapsen mer stabil på overvintring enn høsthveten her i området, erfarer Jakob.
– Ellers ser vi at nullruta i høsthveten har kommet fram de siste 4-5 dagene
Hvordan vurderer du overvintringa?
– Overvintringa har vel nesten aldri vært så godt. Det er etableringa som var utfordringa hvor det var dårlig grøfta. Det så vi veldig tydelig i fjor høst. Og det merker man når man kutter ut pløying og gjør mindre og mindre jordarbeiding, så er grøftestatus mer og mer viktig.
Det tar du bare tak i der og da?
– Ja, vi har drenert systematisk 50 mål i år. Også har vi sikkert hatt en uke til eller mer, med reparasjon av gamle grøfter og bekkeløp og andre ting. Og sånn kommer det til å fortsette.
Behovstilpasset jordarbeiding
– Vi begynte å harve litt i dag. Det er kanskje litt på grensen, men vi begynner med åkerbønner i dag. Det er mange rundt oss som har begynt, men vi har heller brukt en uke på reparasjon av grøfter og grøfting, enn å kjøre på jordet. Vi sparer mye tid når vi har kutta ut plogen og kjører ingen eller veldig lite jordarbeiding. Mye av tida vi har spart, kan vi heller bruke på vedlikehold av jordene.
Der dere velger å jordarbeide, hvorfor gjør dere det, og hvordan gjør dere det?
– Det er flere grunner. Vi prøver å bearbeide litt mer tilpassa, i forhold til hva jordet trenger. Vi har en grubb som kan grubbe veldig dypt. Den bruker vi ikke systematisk overalt, men det blir typisk vendeteiger, steder vi har hatt rundballer liggende. Andre problemområder, så kan vi gå over litt mindre arealer med den. Ellers kjører vi nå i år med en skålharv som går cirka tre centimeter dypt. Og det er flere grunner til det. Den ene er for å få opp jordtemperaturen litt. Og for å slette jordene litt. Vi merker det, etter at vi ikke har bearbeidet jordene på noen år, så kan det bli litt mer ujevnt. Og blande inn kalk og sånne ting.
Ikke se deg blind på gjennomsnittet
Både grøfting og kalking er vesentlig?
– Ja, det er veldig viktig. Så det gjør vi mye av hvert år.
Hva er målet rundt pH og hvor følger dere opp med jordprøver?
– Det er et godt spørsmål. Da jeg begynte som bonde for ti år siden, og du begynte å se på skifteplanen, og du har tatt systematiske jordprøver på kart. På skifteplanen står det at pH er ok. Så får man mer og mer erfaring når man driver, så ser man at det er enkelte steder på jordet du aldri får avling. Også går man mer systematisk til verks, og ser på de punktene. Da er det veldig ofte pH som er problemet. Det var som på det jordet her. Da vi tok over hadde vi et snitt på 6,3, men det verste var nede på 5,2. Da blir en fort litt blind om en bare ser på gjennomsnittet. Så vi er veldig nøye på å se på både næringsstoffer og på pH, og planlegge gjødsling ut fra det. Eventuelt også tildele kompost og talle, i forhold til både med jordprøververdier med moldhinnhold, fosfor- og kaliumverdier og pH.
Da tar du enda mer nøye jordprøver?
– Vi tar vanligvisnormalt åtte mål per jordprøve, og hvis jordet er jevnt og bra, så holder det. Så kan vi ta stikkprøver hvis vi ser andre feil. Så en finner ut hva som er problemet til at en ikke får topp avling.
– Mesteparten av kornjorda ligger over 6,5 i pH. Så vi prøver heller å kalke ofte og lite. Så får vi se hvor høyt vi havner. Manganmangel kan bli en utfordring, spesielt på noen lettere jordtyper som vi har. Jeg så spesielt i fjor, med kald vår, så var det noen jorder med manganmangel, hvor vi ikke kom tidlig nok utpå med bladgjødsel med mangan. Selv om det ofte er veldig effektivt.
Gjødsler etter potensiale og behov
Så det og eventuelt tilføre noe mikronæring kan være et alternativt når pH-en blir litt høy?
– Ja, det gjør vi systematisk.
– Høsthveten her er direktesådd etter høstraps. Vi ga ikke noe gjødsel med såmaskina, men vi ga rundt et tonn med kompost på målet. Vi prøver å legge opp kjøringa så godt vi kan i faste kjørespor. Vi har 21 meters sprøyte, og da kjørte vi med møkkavogna på 10,5 meter. Da får vi et spor midt mellom sprøytespora, og da får vi et veldig godt spredebilde. Så fikk den en runde med ugrassprøyting, og det må vi etter raps, for det blir veldig mye spillraps. Også fikk den bladgjødsel med mangan og soppsprøyting ute i oktober.
Og du har garantert vært ute og gjødsla allerede i år?
– Ja, det ser du i nullruta. Vi gjødsla åtte kilo nitrogen så fort dert gikk å kjøre utpå her. Det fikk en uke med god temperatur, men så ble det kaldt, og da stoppa det ganske fort opp. Men neste uke med knallvær, da skjer det nok veldig mye her.
Da er det kanskje behov for å sprøyte mot ugras og?
– Ja, det er noe balderbrå, også kommer det enda mer spillraps.
Mye mer mark enn tidligere
Et fast element som må være med på markvandring er en spade, og Jakob stikker den ned i jorda.
– Vi kan jo grave å se litt på rotutviklinga her. Her er det lettleire og ganske god jord. Det er ganske kraftige, fine planter. Erfaringsmessig synes jeg det å så høsthvete ganske tidlig, ofte gir et bedre resultat. Jeg er ikke så bekymra for det med snømugg og ha for store planter. Jeg er mer bekymra for å ha for små planter.
Tidlig for deg, da snakker vi hvilket tidsrom?
– Jeg har sådd 25. august uten problemer, jeg. Så fort jeg er ferdig med å så høstraps, så tenker jeg på høsthvete.
Hvordan vurderer du jordstrukturen her?
– Her har vi ikke hatt noe jordarbeiding siden høsten 2019. Da pløyde vi under veldig ugunstige forhold.
– En ser det er ganske så fin jord her, det er hvert fall ikke noe hardt å være plante. Og mengde mark, det har tatt seg opp noe helt enormt etter at vi kutta ut intensiv jordarbeiding. Det er vel nesten så en ikke finner et spadetak uten mark. Skal man på fisketur er det letteste stedet å gå ut på jordet, om en skal finne mark.
Tar høyde for variasjoner
– Vi har også veldig variasjoner i jordtyper på det jordet her. Her har vi egentlig nesten alle jordtypene. Her har vi dyp god lettleire, så kommer du over på mer planering, så har du en morenerygg også kommer du til siltjord i andre enden. Det kan bli en utfordring, spesielt ved dyp bearbeiding. Noen steder blir det alt for løst, mens andre steder skulle det hatt to og tre runder med et eller annet redskap for å få et bra resultat. Jeg synes det har fungert veldig godt å redusere jordarbeidinga.
Variasjoner, det tar du gjerne høyde for når du legger opp en gjødselplan og i hvordan du tildeler gjødsel? For du er relativt teknologisk interessert, og glad i å lage tildelingsfiler?
– Ja, men det varierer litt. Det er litt det å finne ut, hva er det som mangler? Ofte i såmaskinen eller i høsthveten om våren, kjører jeg en grunngjødsling med fullgjødsel. Har vi jorder med enkelte mangler, så er det å kjøre en tur med gjødselsprederen med tildeling. Eller si på høstgjødsling på høstkorn, som ofte er gjødsel med høy fosfor og kalium, da kjører vi også mye med tildelingsfiler. Men på vårgjødsling med mye nitrogen, fosfor og kalium, prøver vi heller å kjøre en flat mengde. Så heller ta variasjonene med en ren kaliumgjødsel eller fosforgjødsel.
Har du et inntrykk av at du har igjen for å gjøre det, kall det såpass avansert?
– Det er litt vanskelig å svare på inni mellom, for noen ganger bommer man litt og. Men en har hvert fall igjen for å prøve og finne ut hva som er minimumsfaktoren for plantene. Hva mer trenger dem for å få bedre avlinger?
– Det er mange måter å gjøre det på. Om en lager tildelingsfiler eller om du ser på kartet og gjødsler halve jordet ditt for eksempel med en fosforgjødsel før såing, så har man tatt veldig mye variasjon bare der.
– Det her tror jeg mest sannsynlig er fosformangel. Og egentlig skulle det ikke vært noe fosformangel, i forhold til jordanalyser og hva vi har gitt av gjødsel. Men det er nok mye på grunn av den kalde våren vi har hatt, og den kalde tida de siste dagene. Du ser spesielt der det er litt lettere jord, der har plantene blitt satt veldig tilbake av kulda.
Høytytende høsthvete
Hvilken høsthvetesort er det du dyrker her?
– Vi dyrker Bernstein, det er en mathvetesort. Vi har dyrka den nå i tre år, helt siden den kom på markedet. Og det er en sort vi har vært veldig fornøyd med. Hos oss har en overvintra greit, ikke noe dårligere enn noe annet. Jeg synes den får noen helt enorme aks. Sist vi hadde høsthvete på det jordet her, hadde vi aks på 70-80 frø i de beste aksene. Jeg har aldri sett noe lignende. Og avlingsregistratoren på treskeren bikka opp i 1 600 kilo på de beste flekkene. Så det er litt potensiale i den!
– Så tror jeg det er bra potensiale her i år også. Med så god overvintring, så tror jeg snittet blir veldig bra. I og med at det er få områder som er dårlige. Ofte på høsthveten er det noen kanter som går ut, og det er det veldig lite av på det jordet her i år.
Og selv om vi kan drømme om 1 600 kilo, så er det snittet på jordet som teller. Hva er det du sier deg fornøyd med hvis du skal ha en skikkelig god høsthveteavling?
– Det er et godt spørsmål. Man er fornøyd hvis man er over 700 kilo på snittet, men man håper jo alltid på mer. Så har vi været med oss i år, så har jeg troen på mer.
Og hva skal til av videre oppfølging i høsthveten her, da?
– Det første vi skal gjøre er å ugrassprøyte når vi får temperatur Det blir nok fulgt opp med kanskje både to og tre stråforkortinger. Jeg kjører heller små doser. Når du ser hvor tett plantebestanden står, så tror jeg vi har godt igjen for det. Både for å få god rotutvikling, for bedre vannopptak og næringsopptak. Så tror jeg det er veldig viktig. Så blir det nok fulgt opp med ganske mange gjødslinger. Dert blir ofte sånn at det er bedre å gjødsle ofte og lite, så får man heller følge med på potensiale utover.
Da bruker du null- og maksruter aktivt?
– Ja, blant annet det. Så er det jo litt som å stikke fingeren i været, og tro hvor stor avlinga blir. Jeg har også tidligere brukt et jordspyd jeg leide, som kunne si noe om nitrogenverdier i jorda. Ellers er det å høre på råd, fra både Yara og Norsk Landbruksrådgiving.
Så du ender ofte med å bruke godt over 20 kilo nitrogen?
– Hvis potensiale er der, så prøver vi på det. Men nå er det gjerne variabel tildeling også, når vi kommer utover i sesongen. Så det blir kanskje ikke det i snitt overalt, men er åkeren jevn og fin, så kan det bli over det.
Trives som heltidsbønder
Vi forflytter oss fra høsthveteåkeren, til et jorde som snart er klart til å så. Her sitter kona Manuela og harver, med en for året nyankommet CLAAS ARION 550.
– Det er ganske behagelig! Jeg synes det er en veldig god traktor. Veldig smidig og lettvinn.
Du trives like godt som Jakob med å være ute på jordet?
– Ja, det gjør jeg, sier Manuela med et bredt smil.
Lærerikt samarbeid
Med en god miks av husdyr og planteproduksjon, så er dere heltidsbønder begge to?
– Ja, også foreldre. Vi er heltidsbønder begge to, så skjærer jeg litt kjøtt om høsten, forteller Manuela, som er utdannet kjøttskjærer.
– Storfekjøtt selger vi mye av selv fra gården. Enten direkte fra gården, Reko-ringen eller en butikk på Holmsbu. Også selger vi mel fra eget korn.
Hvordan er det å være sammen med en så entusiastisk agronom?
– Jeg synes det er ganske spennende, for han vet veldig mye. Og hvis han ikke vet det, så lærer han seg det. Det synes jeg er ganske imponerende, egentlig. Og jeg for min del er ikke så interessert i planter som han, men jeg lærer veldig mye av han, og det synes jeg er ganske gøy.
Høy kjørekomfort
Vi avslutter vårt besøk med å være passasjer når Jakob kommer i gang med å så, og foran såmaskina befinner gårdens CLAAS ARION 660 seg.
– Det er en veldig god allroundtraktor. Du har bra med hester, samtidig som den er forholdsvis smidig. Så denne er vi veldige fornøyd med.
Og siden sist vi var innom har dere bytta ut ARION 440 med en ARION 550.
– Den ble litt liten til en del av arbeidsoppgavene våre, også var det det at vi savna litt for mye den trinnløse girkassa. Og den 550’n har overraska oss veldig på mange ting. Det er at det er en veldig smidig traktor, og god og enkel å kjøre.
Økonomiske analyser
Til slutt må vi høre litt om planene videre, for selv om mye har skjedd, er det åpenbart mye på agendaen for det driftige paret på Værby.
– Perspektivet framover er at vi skal leve mest mulig av gården, og da må vi investere litt skal en følge med i tida. Vi skal bygge en allsidig bygning som vi skal bruke til dyr, maskiner og kornlager. Det er viktig å bygge litt allsidig, da er det lett å gjøre endringer.
Allsidighet og mange bein å stå på gir robusthet?
– Ja, vi føler det hjelper veldig. Om det er noe som går litt dårlig et år, så har vi flere bein å stå på. Så er det det å følge opp generelt, med økonomi og investeringer. Det er veldig viktig for å lykkes.
– Å sette seg inn i hva man faktisk driver med og hvor man kan ta ut mer marginer, eller ting man kanskje skal kutte ut.
