Sondre Skaftnesmo overtok hjemgården i en alder av 22.

_{Horvereid, Nærøysund i Trøndelag, 29.-30. mai 2024}

– Å være sin egen sjef har vært drømmen lenge!

Etter å ha tatt fagbrev og jobbet som motormekaniker i fire år, tok Sondre Skaftnesmo over hjemgården Oppigården, i bygda Horvereid i Nærøysund kommune.

– Pappa var klar for at jeg skulle få ta over, og da føltes valget rett. Og det kjennes enda mer rett nå, når jeg har drevet 1,5 år. Jeg er enda mer sikker på at det er det her jeg skal holde på med, forteller 23-åringen.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Vi møter faren Steinar og Sondre midt i førsteslåtten, og slår av en prat med senior om hvordan gårdsoverdragelsen kom i stand.

– Jeg tok over etter mine foreldre i 1994, og jeg har drevet med storfe og gris. Så er jeg så heldig at jeg har en gutt som var veldig interessert i å ta over, og han fikk være med å planlegge fram i tid. Ergo så slutta jeg med grisen, for han vil satse på storfe. Nå har Sondre bygd om en god del av fjøset, så spekulerer han på enten ammeku- eller melkeproduksjon. Jeg tror nok vekta på skåla ender på melkeproduksjon, men vi får se. Det er spennende hvert fall!

Hva tenker du og kona di om å overdra gården til en på 22?

– Jeg har bestemt meg, for jeg så Sondre var interessert, og han var på hugget. Han ville ta over, og da skal ikke jeg sitte å holde på dette. Jeg har jobb utenom, og mulighet til å få meg full stilling utenom. Derfor skulle jeg selvsagt slippe han til, så han fikk starte opp og utvikle seg, sånn som han vil drive gården. Derfor gjorde vi det, og vi er veldig glad for at han først og fremst har tatt over her, men egentlig i hele grenda her, så er det unge folk som har tatt over. Det er veldig spesielt, og jeg tror det er veldig mange som misunner oss. Vi får tilbakemeldinger på hvor heldige vi er, som har unge folk og etterkommere som er interessert i å ta over.

Hva tror du det har å si om du tar over når du er 22, framfor 32 eller 42?

– Det tror jeg har veldig mye å si. Først og fremst har du pågangsmotet. Du er ikke redd for å jobbe, og ikke for å si noe på det, men du har kanskje ikke kommet så langt at du har stiftet en familie. Ho eller han som skal være med deg, får være med og forme og se litt hva dette går ut på. Jeg tror det er tyngre om du er 32, du er gift og har 3-4 unger og skal flytte inn på en gård.

Tilbake til dagens bruker av gården, er status at gris er bytta ut med storfe. Men hva som skjer på sikt, er fortsatt i planleggingsfasen.

– Per nå driver jeg med oppfôring av okser, i hovedsak NRF. Jeg satt opp driftsplan før jeg tok over, og det viste seg at det skulle gå på et vis. Så da satte jeg i gang med å bygge om fjøset, etter at jeg tok over i fjor vinter. I fjøset har jeg 28 liggebåser som egentlig er ment for ammeku, som var den opprinnelige planen. Men etter at jeg fant ut at det går an å starte med melk, har tanken slått over på det.

Å starte opp med melk, det er det ikke så mange som gjør?

– Nei, det er ikke mange. Men jeg har en kompis som gjorde det. Han kjøpte gård på det åpne markedet. Et nedlagt melkebruk som drev med ammeku, og der var det kvote. Det er forskjellen, for kvote har ikke jeg. I fjor jobba jeg hos han som avløser. og jeg var med å monterte innredning og oppstarten der en måned. Da fikk jeg en liten gnist for melk, når jeg ser at han får det til å gå rundt. Og når han tørr å satse, han som har kjøpt fra det åpne marked, så kjenner jeg litt på at det hadde vært artig og satsa mer.

Dagen AgroNytt er innom på Oppigården, kjøres det rekordtidlig førsteslått. Selve innhøstinga skjer med CLAAS JAGUAR og hengere, en høstelinje Sondre var med å investere i gjennom det nyopprettede høstelaget Silokompaniet.

– I fjor gikk vi sammen fire gårdsbruk om å legge hele grovfôrlinja. Alle hadde holdt på med rundballer. Jeg stod for tur til å måtte kjøpe ny presse, og jeg har ikke nok areal til å forsvare å kjøpe nytt. Å leie presse viste seg i regnestykkene å være dyrt. Tre av de fire gårdsbruka fikk regnestykke fra Norsk Landbruksrådgiving, som var veldig nøye hvor du måtte ha traktorer, timer, alder, skifter og hvor langt det var fra skiftene til gården. Et ganske stort regnestykke. Hos meg viste det at det ikke er store penger å hente, men det var store penger å hente mot å leie pressing, for meg. Også er det mange faktorer i et sånt regnestykke som er vanskelige, fôreffektivitet og svinn for eksempel. Som dem sier kan være litt høyere i plansilo. Men alle gikk for det.

Hør mer om Sondre sine framtidsplaner i videoreportasjen over.