Godt håndverk sikrer suksessfull ensilering i plansiloen – år etter år

Tilstrekkelig tråkking og syretilsetning sikrer null svinn for Midt-Skogn Melk DA.

_{Håve søndre, Skogn i Levanger | 28. mai 2024}

– Vi har kontroll på hvor mye masse det er i hengeren, så ser vi på telleverket på hvor mye syre det går på snitteren. Dermed har vi kontroll på at det går nok syre hele tida, forteller Christian Nesgård fra førersete i en CLAAS JAGUAR 850.

Det er viktig for å lykkes med god ensilering?

– Det er er alfa omega. Også god pakking i siloen, med tung pakkemaskin. Vi kjører med en hjullaster på cirka 15 tonn, som kjører kontinuerlig fra første lass, til 2-3 timer etter at siste lasset har kommet. Deretter går vi en runde med gaffelen og ordner en grøft ved siloveggene. Så legger vi sandsekker tett i tett. Vi bruker ikke plastikk ned langs veggene, forklarer Christian.

Og med denne metoden har dere relativt lite dere må hive fra siloen, som blir for dårlig?

– Ingenting, kommer det kontant.

Lagarbeid: Når slåtten drar i gang er det et betydelig mannskap som skal til for å få graset i hus. I tillegg til deltakerne i Midt-Skogn Melk DA, var også Kirsten Lynum med og kjørte samlerive. Kirsten er medeier i snitteren, gjennom Skogn Gras SA, hvor også samdriftsdeltakerne er medeiere. Fra venstre: Lars Hovdal, Kirsten Lynum, Arild Nesgård, Christian Nesgård og John-Ola Hovdal.

Fin avvekskling

Vi møter Christian og resten av deltakerne i Midt-Skogn Melk DA i det førsteslåtten er i gang. Til vanlig er Christian snekker, men når slåtten kommer, legger han ned hammeren og setter seg på snitteren. Siden melkeprodusentene på Skogn gikk sammen med et annet melkebruk, og kjøpte ny snitter i 2010, har Christian de siste sesongene fått æren av å være fast snittersjåfør.

– Jeg synes det er artig! Det er er fin avveksling, sier bonden og snekkeren fra Skogn.

Christian, broren Arild og naboen John-Ola bygde fjøs sammen i 2007-2008. I tillegg til sine egne kvoter leier de en, så det er fire kvoter som er samla. Totalt er melkeproduksjonen på om lag 600 tonn.

Nøye med vedlilkeholdet

Årets førsteslått ble kjørt i gang rekordtidlig, for allerede 27. mai ble Sigmund Nerenget leid inn for å slå.

– Det har vel aldri skjedd før at vi har kjørt gras på mai. Det er hvert fall 14 dager tidligere enn vanlig, men det er for å berge kvaliteten. Med den varmen vi har hatt i Trøndelag i mai, er det etter vår mening ikke noe vits i å vente med å ta det. Det er bare å ta det, og håpe på regn så det kommer i gang igjen.

Samdrifta begynte å leie snitter i 2007, før de i 2010 valgte å kjøpe sin egen snitter.

– Vi er to melkebruk som har kjøpt snitteren sammen, så vi kan høste når vi ønsker det. Så vi får høsta når det er mest mulig optimale forhold. Vi har et godt samarbeid. De har sprederive og samlerive, og kommer og kjører med det. Så er jeg til gjengjeld med og kjører snitteren hos dem, forteller Christian.

Lillebror Christian på snitteren, storebror og odelsgutt Arild på traktoren. «Jeg er oppvokst med det, og begynte tidlig å være med i fjøset til våren vår. Så det ligger i blodet, kanskje?», svarer Christian når vi spør hvor interessen for gårdsdrift kommer i fra.

Det er 14. sesongen dere kjører med snitteren, hvordan har erfaringene vært hittil?

– Det er driftssikkert, men det er viktig med godt vedlikehold etter slått. Vi rengjør godt og smører opp. Så det har vært lite driftsstans utover vanlig service og skifte av kniver og slitedeler. Tredjemann i samdrifta er utdanna landbruksmekaniker, og vært med på mange kurs som mekanikere rundt her var med på, da vi kjøpte snitteren. Så vi skrur veldig mye sjøl.

Mange skuelystne tok turen

Også det snart 20 år gamle fjøset bærer preg av godt vedlikehold, i fjor høst ble roboten erstattet med en ny.

– Da henger den forhåpentligvis med en stund den, og fjøset generelt. Litt mer vedlikehold må vel til etter hvert, men det må en regne med, vurderer Christian.

Avlingsmessig var ikke årets førsteslått noe stort høydepunkt, men kvalitetsmessig ble det sannsynligvis ganske bra.

Skrur vi tida 17 år tilbake var det ikke mange snittere å se rundt i landet, så da høstemetoden kom til Skogn, var det mange skuelystne.

– Det var nesten oppstandelse, og mye tilskuere de første åra. Mange som var interessert i å se hva vi hadde funnet på.

Hva har dere lært på veien?

– Det er å høste når det er fine forhold. Det er fordelen med å ha egen snitter, eller eget utstyr generelt. Det vi ikke har leier vi inn, og de stiller opp når vi vil. Så er det å følge med på Yr når det blir muligheter. og legge det opp etter det. Så det blir mest mulig bra kvalitet i siloen.