Lars Halvor Byberg har lagt stein på stein for å bygge maskinparken han ønsker.
Flatdal, Seljord | 10. juni 2024
Er du blant de mange tusen som opp gjennom årene har reist til Dyrsku’n i Seljord, har du garantert latt deg imponere over landskapet som åpner seg i det du kjører ned mot Flatdal. Bygda med om lag 400 innbyggere har store, flate jordbruksarealer, omkranset av høye fjell. For ti år siden valgte tre av gårdbrukerne i denne bygda å gå sammen om å etablere en samdrift.
Samdrifta er for øvrig oppkalt etter fjellet fjøset ligger ved foten av, nemlig Skorve, som rager 1 200 meter over fôrbrettet. I denne AgroNytt-reportasjen skal vi bli bedre kjent med samdrifta og en av dagens deltagere, Lars Halvor Byberg, som vi treffer midt i et litt utfordrende innhøstingsvær i førsteslåtten.
– Når det skulle det ikke komme ettermiddagsbyger i dag, men det har allerede kommet to stykker. Det er litt variert hvor de kommer, så vi må bare kjøre der det er mulig. Også blir det litt som det blir, i år, sier Lars Halvor Byberg.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Fra tørke til regn etter regn
Vekstsesongen 2024 startet på Østlandet med svært lite nedbør, før været deretter snudde helt.
– Først var vi preget av mye tørke, og når det først snudde om og vi fikk regn, ble det vanskelig å få tatt slåtten, forteller Lars Halvor.
35-åringen driver Haugen gård i Flatdal, hvor han har ammeku og driver med oppdrett av okser og påsett av egne kviger. I tillegg er han med i Skorve Samdrift, en samdrift med melkekvote på 900 tonn.
– Jeg overtok gården hjemme, samt min part i Skorve Samdrift, i 2020. Da valgte faren min å overlate drifta til meg. Det er er veldig moro å overta og drive selv, og ha med faren min som lærer.
Tredelt
I samdrifta som ble etablert i 2014 er alt delt inn i tre. De er tre deltakere som stilte med hver sin kvote, og deltakerne har hvert sitt areal til å høste grovfôr og spre husdyrgjødsla på. Alle tre kjører med rundballepresser, og i løpet av året går det med cirka 1 800 rundballer. Lars Halvors andel er dermed en tredjedel, og i tillegg produserer han tilsvarende til produksjonen hjemme på gården.
– Hjemme bruker jeg cirka 600 rundballer med gras, 100 med frøhøy til ammekua og cirka 350 med halm til strø til oksene.
Samdriftsfjøset er et rendyrket fjøs for melkeproduksjon, før kalvene blir fôra en uke, før de deretter flyttes til et annet fjøs.
– Han ene parten i samdrifta reiser da med okser og kviger, og fôrer opp de hjemme i fjøset sitt. Okser fôres fram til slakt og kviger fram til ny kalv, så kommer de inn i samdrifta som melkekyr.
Og arbeidsmessig har dere vakt hver tredje uke?
– Ja, vi bytter hver tirsdags morgen. Hver tirsdag samles vi og har tirsdagsmøte, hvor vi snakker om hva som har skjedd og hva som skal skje den neste uka.
Solide redskaper med god oppfølging
Med en så stor husdyrproduksjon må dett til en betydelig grovfôrproduksjon, og Lars Halvor har om lag 1 000 dekar til rådighet.
– Det er noe beiter, så jeg slår vel rundt 700 mål.
Maskinparken har utviklet seg over tid, men fellesnevneren gjennom hele høstelinja er at leverandøren er CLAAS, og deres forhandler i distriktet, Bergan Maskinsalg.
– Utviklinga har vært stor, spesielt de siste 5-6 åra. Det har gjort at en stadig vekk forbedrer seg på utstyrslista, og det er litt med det at en skal få til det fôret man gjerne vil ha. Nå i dag kjører vi CLAAS DISCO 3600 FC MOVE og CLAAS DISCO 9200 butterfly, CLAAS VOLTO 900 sprederive og CLAAS LINER 2800 samlerive. Så har vi en ROLLANT 375 UNIWRAP og en VARIANT 485 med Göweil-pakker.
– Jeg er veldig fornøyd med servicen hos Bergan Maskinsalg, som gjør at jeg kjører hele høstelinja fra CLAAS. Fredrik er enestående på å stille opp når det skjer noe. Når utstyret fungerer, da er det ingen grunn til å bytte til noe annet.
Far og sønn, et godt team
Totalt høster Lars Halvor på cirka 45 skifter, hvor det minste er 5,5 mål og det største er 80.
– Utstyret jeg har synes jeg håndterer både små og store jorder ganske bra, vurderer Lars Halvor, som i all hovedsak tar hånd om slåing, spredning og raking sjøl.
Nå kom det et værvindu på halvannet døgn, hvor været i utgangspunktet skulle holde seg pent. Hvor mye tørte du slå?
– Jeg gambla veldig for å få unna det jeg hadde igjen. Så vi har vel slått godt og vel 200 mål. Så håpa jeg det skulle holde tett til i morra, men det gjorde det selvfølgelig ikke. Men vi må bare stå på og få det i hus. Værmeldinga sier det ikke blir noe bedre de neste dagene. Da er det bare smøre seg god niste og sette på musikken.
Med seg i slåtten er faren Odd Arne, og det er helt avgjørende i følge Lars Halvor.
– Pappa var uheldig og mista faren sin da han var 16, og måtte brå-velge om han ville overta gården eller ikke. Det har jeg sluppet, og jeg har overtalt han til å få overta gården så tidlig at jeg har pågangsmot til å drive gården på min måte. Da kan jeg ha lærdom av det han har lært opp gjennom sin tid, som han kan lære meg videre.
Så dere er et godt team sammen?
– Ja, jeg synes det. Slik som jeg driver i dag greier jeg meg ikke uten hjelp, og hadde det ikke vært for far min, så kunne jeg ikke drevet så stort som jeg gjør i dag.