Ola S. Grøv har tatt i bruk autostyring, variabel gjødseltildeling og lar kalven gå med kua.
Grøv gård, Vang i Valdres | 21. juni 2024
– Vi bor høyt til fjells, og det har vært tradisjon for å ta to slåtter. Da får vi bra avling, men en kan jo diskutere hvor smart det er i forhold til energien i graset. Det blir ofte til at det står lenge nok, forteller Ola S. Grøv.
Vi treffer melkebonden fra Vang i Valdres på hjemgården Grøv, som ligger med fin utsikt ned mot Strøndefjorden. Her driver Ola og familien med melk- og kjøttproduksjon. En noe utradisjonell løsning i fjøset fra 2015 er at kalvene går sammen med mora, helt til de er 40-60 dager.
– Jeg er nok en bedre mekaniker enn mor, så det er forklaringen på det.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Morsegenskaper
Ola opplevde nemlig at arbeidstopper ute på jordene, eller i brøytesesongen til fjells, gikk utover kalveopprettet.
– Vi hadde mange rådgivere og hjelp til det, men det var ingen som kunne fortelle at det var bonden som ikke klarte å ta vare på kalvene. Når vi skjønte det, var det en lett avgjørelse å sleppe kalven til de som kan det, og det er jo mora.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hvilke fordeler har dere erfart, utover at det har blitt bedre kalvehelse?
– Du får en kalv som er ferdig opplært. Har vært i robot og kan egentlig alt. Er kjent i fjøset, både på godt og vondt. Er ikke så redd og skvetten. De som er født fra april og fram til september får jo være ute, og da har mora lært de strømgjerde. Det er mye slik som er gratis, som en ikke tenker på.
Utfordrende arrondering
Når AgroNytt svinger innom i førsteslåtten, har Ola passert 200 kalver og snart fem år med ku-kalv-strategien. Dyra går inn og ut av fjøset som de vil, og fôres av et automatisk fôringsanlegg hver tredje time.
– Jeg har som mål å gå oppreist når jeg blir pensjonist, så enkelt er det, fastslår Ola, om den høye graden av automatisering i fjøset.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ute på jordene bruker han en vanlig engfrøblanding, men tester i år å så raisvingel på noen skifter han mener er egnet for det.
– Det er mye bratte teiger, og vi har noen utfordringer som kanskje ikke andre har. I år skal vi vel slå 350 mål på 24 teiger. Så det er mange smålapper og mye bratt terreng, som gjør det tidskrevende.
Allsidig drift
Da han bygde fjøset for snart ti år siden var det et stort løft, og melkekvota har økt fra 70 tonn i båsfjøs til 350 tonn i det nye robotfjøset.
– Vi flytta inn i det nye fjøset med 14 melkekyr og tok det veldig rolig. Det var en fin start, og det tror jeg var bra. Jeg lærte alt og kyra lærte alt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og i tillegg til dyra har du flere bein å stå på?
– Ja vi driver litt med turisme. Oppå fjellet er det noen hyttefelt, og vi driver med brøyting og vedlikehold på veier. Graving har vi trappa ned, for det krasjer med slåtten. Men det å ha litt flere bein å stå på er ikke dumt.
To traktorer – felles GPS-terminal
Både til grovfôrdyrkinga og til snøbrøytinga trengs det traktorer, og Ola har i dag to CLAAS traktorer. Begrunnelsen er enkel.
– CLAAS har det nærmeste verkstedet, det er grunnen. Jeg hadde et annet merke før, og jeg var veldig fornøyd med det. Men det ble plutselig litt lenger for å få hjelp. En god kompis av meg sier at «går det rundt, så går det sunt». Det er alfa omega, for når det står må du få hjelp.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hvordan er erfaringene så langt?
– Vi er godt fornøyd. Det er gode traktorer og å kjøre, og fin balanse i dem. Vi har kjøpt en terminal med GPS, som vi kan flytte mellom traktorene, og det er kjempeflott og smart. Den synes jeg fungerer fint. Den takler fint kupert terreng, og klarer å prosessere alt den skal ha «gjennom hode» for å klare å holde traktoren på bein linje, uansett terreng.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og autostyringa bruker du sommer som vinter?
– Ja, vi brøyter mye på GPS. Spesielt parkeringsplasser, men også gårdsveier og hytteveier.
Det er litt størrelsesforskjell på traktorene, så det er 660’n som går i pressa?
– Ja, men jeg tror nok 470’n hadde ordna pressa. Men når en har de to, så slipper en å bytte, og en blir mer effektiv. Vi slår med 470’n og GPS, også raker vi med 470’n. Så presser vi med 660’n, også samler vi buntene med 470’n. Så det er den det blir mye redskapsbytte på.
Framhever den trinnløse girkassa
Og transporten av rundballer hjem er det 660’n som står for?
– Ja, vi kjører hjem fôr før elgjakta og etter vi er ferdig med gylle om høsten. Vi prøver å få hjem fôr så vi har til slutten av mars, når veien blir bar igjen. Da blir det en roligere tid, for da er vi ferdig med brøyting. Det er bare kos, når du ikke har dårlig tid.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hvordan opplever dere kjørekomforten i 660’n?
– Det er en flott traktor å kjøre etter vei. Den er flott å kjøre uansett, men etter vei er den virkelig fin. Kjempeflott girkasse og god brems. Ikke noe sånn mikk-makk, du må ikke sette opp girkassa til forskjellige jobbsituasjoner, det er bare å kjøre. Det klarer alle, å kjøre den. Så er det bare å dra kjørespaken tilbake, og da stopper det. Jeg kjører fint ned gårdsveien her med 16 tonn uten å bruke bremsene.
Tester ut variabel tildeling
Du nevnte her tidligere at 470’n var drivstoffgjerrig?
– Ja, den er snill på diesel. Vi bruker en V-fres på den om vinteren, og den har imponert i forbruk. Det vil jeg si. Kjapp og ledig, fin sak med flott fjøring.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg har kjørt med seksjonsstyrt kunstgjødselspreder siden 2017, og det har vi god erfaring med. Da jeg kjøpte CLAAS’n var det bare en opplåsning til på terminalen, så kunne jeg bruke variabel tildeling. I år har jeg prøvd det med Atfarm fra Yara. Det er litt moro det, når du kjører på autostyring med traktoren og gjødselsprederen lever sitt eget liv.
Økt kjøttproduksjon?
Hvis vi kommer på nytt besøk om ti år, hva er drifta her da?
– Da håper jeg noen andre driver på, så kan jeg.. Neida, jeg er nok sikkert her, og det er mye det samme. Det kan hende vi beveger oss over til ammeku, det i kombinasjon med det vi har i dag. Det er jo mye ubrukte beiteressurser, så en god ammekubesetning kanskje. Det kan være et scenario. Jeg er fascinert av det.
