Bli med på høsthvetetresking hos familien Karlsrud fra Ski.

_{Kråkstad / Ski / Ås, 12. august 2024}

– Jeg har kjørt skurtresker i snart 45 år. Det begynte da jeg var 16 år, og jeg har kjørt skurtresker hver høst siden da, introduserer OIe Kristen Karlsrud.

Vi møter planteprodusenten fra Ski i Follo på en solfylt dag tidlig i skuronna 2024, hvor høsthveten er klar til og høstes.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

– Det starta med en Volvo 800, for vi synes 830 på ni fot var altfor mye. Så har det utvikla seg litt etter hvert. Men som du ser liker jeg meg best på denne 15 fots AVERO’n, som for øvrig er en kjempemaskin, smiler Ole Kristen fra treskersete.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Fortell litt om drifta dere har, for den er ganske allsidig med både plante- og husdyrproduksjon?

– Ja, hoveddrifta vår er korn. Også er det sånn at vi har en del områder som ikke egner seg til å ha korn. Det kan være små og uhensiktsmessige arealer som ikke egner seg til korn, og det kan være veldig bratte områder ned mot vassdrag. Så det har et erosjonsmessig og miljømessig perspektiv å ha gras der. Også må jeg innrømme jeg synes det er artig med dyr. Jeg er vokst opp med melkeproduksjon, så det er litt tilbake til røttene.

Og for noen år siden ble det bygd ny husdyrbygning?

– Vi startet opp med ammeku i 2005, med 15 Hereford-kuer. De gikk under ganske enkle forhold, så i 2016 tenkte vi at vi enten måtte slutte, eller lage et ordentlig opplegg. Både for oss og for dyra. Da ble det til at vi valgte å satse på et tallefjøs med enkel mekaniseringslinje.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I kornproduksjonen er det mye høsthvete som gjelder, eller hvordan ser vekstskiftet ut?

– Ja, generelt mye hvete. Vårhvete er vi også glad i, så vi ligger vel på over 50 prosent med hvete. Men vi kjører et allsidig vekstskifte, og tar inn raps hvert år, og etter hvert skal vi også ta inn bønner. Så har vi en del talle fra husdyra, som også er gunstig å bruke på forskjellige områder.

Hvordan vil du beskrive årets vekstsesong?

– Det var jo veldig kritisk tørt. Regnet kom i 12. eller 13. time. Det retta opp en del, ser det ut som. Men en del av bygget har fått litt for mye, og sånn som den høsthveten vi kjører i nå, var nok ikke helt som jeg håpte på. En av grunnene var nok at det var for tørt, for lenge. På et viktig tidspunkt for høstvekstene. Men dette er andre dagen vi tresker i år, så det er altfor tidlig å si hvordan dette vil ende. Vårhveten ser lovende ut.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Nå sitter du i denne treskeren, og datteren din i den andre. Hva er bakgrunnen for å kjøre med to treskere?

– Jeg er støttespiller og tar kantene og rundt øyer. Det andre poenget er at vi har en del små, ugreie jorder hvor en liten tresker egner seg best. Det tredje momentet er at vi har myr på deler av jordet, og da velger vi alltid å bruke liten tresker med god bæreevne på sånne mer utfordrende områder.

Ole Kristen beskriver AVERO som den beste mindre treskeren han noen gang har sittet i, og framhever særlig skjærebordet.

– Det klappbare skjærebordet er bare helt magisk bra! Og du har en ergonomi og komfort her, som er helt fantastisk bra.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Hvordan går hverdagen opp når du er lege på dagtid og sitter på treskeren om kvelden?

– Det som er fint er at jeg jobber på et legesenter hvor det er gode kolleger som stiller opp når jeg vil ha fri. Så jeg får mye fri både vår og høst, på fine dager som i dag. Dette har vært livet mitt i over 30 år, så det er en blanding av jobb, hobby og lidenskap. Som er vanskelig sikkert å forstå for mange.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

For hva er drivkraften til å holde på som gårdbruker?

– Drivkraften er interesse. «That’s all about».

– Interesse og det å utvikle noe. Det gjelder jo alle som holder på, at det er en livsstil for de fleste som driver i landbruket. Jeg er født til det, for jeg hadde ikke noen søsken. Så det var tidlig bestemt at dette var det jeg skulle drive med. Når du kommer fra en gård på 140 mål, så er det klart at du må ha noe ved siden av. Med en mor som sykepleier, ble det da naturlig å velge det andre yrket mitt.

– Og det er en god del likheter. Det å være bonde, det minner veldig om å være helsestasjonslege. Det er snakk om å sikre en best mulig oppvekst for kornet og for barna, og hindre sykdommer.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Også er det klart at du har med deg mange gode hjelpere?

– Ja, absolutt. Veldig mange gode hjelpere. Jeg har en samboer, Elin, som gjør en kjempejobb både administrativt og praktisk. Jeg har Thea og flere faste ansatte som gjør en kjempejobb. Det er helt uten tvil, at uten gode medarbeidere, så hadde ikke jeg kommet langt. For de også er dette en livsstil og lidenskap, det er ikke bare for meg.

Forklar litt rundt logistikken, for når du har to treskere som går på jordene, så skal det følges opp en del videre.

– Vi har et tørkeanlegg på Sneis i Ås. Der har vi et tørkehus som ble bygd i 2009, og der står det en dobbel satstørke fra Tornum. Der har vi en lagringskapasitet inne i tørkehuset på rundt 1 500 kubikkmeter. For to år siden bygde jeg i tillegg to rundsiloer som er tørkesiloer, på rundt 900 kubikk hver. Og i tillegg planlegger vi en plantørke som vi håper er ferdig til seint i høst.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Og mellom jordene og tørka er det lastebil som gjelder?

– Ja, der er det lastebil som gjelder. Vi bruker en krokbil med henger, også har vi en frakjørselvsogn. Som er veldig effektiv og grei ute på jordet. Den øker kapasiteten på skurtreskene betydelig. Vi er veldig opptatt av jordpakking, lufttrykk og prøve å gjøre ting på en mest mulig fornuftig måte.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Til fjoråret fikk dere CLAAS tresker nummer to?

– Ja, og så langt er vi kjempefornøyd. Vi var litt skeptiske til størrelsen, og det er kanskje litt «overkill» i forhold til det arealet vi driver. Men jeg følte vi fikk et veldig godt tilbud av Frank i CF. Og jeg må si den bløte, litt vanskelig sesongen i fjor. Så kan jeg ikke se pakkeskader noe sted. Den er med belter, og vi har kjørt utpå områder hvor jeg ikke turte å kjøre utpå med den gamle hjulmaskinen. Ikke for at det var en dårlig skurtresker, men fordi den hadde hjul og ikke belter. Så belter på større, tyngre treskere, det har jeg veldig tro på.

Fortell litt rundt valg av modell og utstyr.

– Det kan Thea si mer om, men vi ble kanskje tatt litt på senga av Frank, ved at han kom med et godt tilbud på 8000-serien. I utgangspunktet hadde en 7000 vært stort nok for oss. Så akkurat det valget der, det var kanskje ikke reflektert nok. Men når det er sagt, så er vi kjempefornøyd med den. Veitransporten går også veldig greit, den er faktisk bare 3-4 centimeter bredere enn den andre vi hadde tidligere.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Det var den andre CLAAS treskeren dere handlet, og denne AVERO’n var den første. Hva var bakgrunnen for at det i sin tid ble CLAAS?

– Jeg var veldig godt fornøyd med merkene vi har hatt tidligere, New Holland og John Deere. Men når vi har såpass mange flyttinger som vi har, er det veldig kjekt med et klappbart skjærebord. Så hovedelementet var at jeg visste at CLAAS hadde et godt system med det, og når vi da valgte å bytte fra John Deere til CLAAS på den andre, så var det litt at det er kjekt å ha samme merke på begge. Og vi var godt fornøyd med den oppfølginga og servicen vi har fått både fra Norwegian Agro og fra CF Maskin. Den var også moden for å skiftes ut, den John Deere’n.

Hvordan har erfaringene vært i de fem sesongene AVERO’n har fullført?

– Veldig bra! Vi får veldig bra oppfølging på alle mulige måter. Ringer du CF en lørdag kveld klokka halv ti, og mangler en del, så er det han Frank Karling som selv sitter og tar i mot telefonen. Så det har jeg sagt til dem, at vi er utrolig imponert. De er på plass når vi trenger det.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Også hadde vi plass av han Ingar her i går. En fantastisk gjennomgang med hensyn til bruk av den LEXION. Stor honnør til Norwegian Agro som stiller opp og deler kunnskap, og følger opp ovenfor oss brukere av utstyret. Det har alt å si. Så dyrt og så avansert utstyret er, så må det brukes riktig.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Vi stiger ned fra førerhytta på AVERO’n, og klatrer om bord i landets første LEXION 8000. Toppmodellen 8900 er den største treskeren CLAAS produserer, og den er utstyrt med blant annet 790 hestekrefter og 18 000 liters korntank. Sistnevnte tømmes med en hastighet på 180 liter i sekundet, og av andre finesser kan vi nevne TERRA TRAC belteunderstellet, med 89 centimeter brede belter. Skjærebordet i front er et CONVIO FLEX bord på 10,8 meter, og de snorrette kjørelinjene er besørget av autostyring med CLAAS sin CEMIS 1200 terminal i hytta.

Det blir noen tanker som fylles over i skruevogna her?

– Ja, veldig fint å være i gang. Fine forhold så langt, sier Thea Goverud Karlsrud fra førersete.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Beskriv åkeren vi kjører i her?

– Nå kjører vi i Kuban høsthvete, som er en matsort. Vi starta med å gjødsle den i våres, så har vi ugrassprøyta den en gang, og soppsprøyta to ganger.

Og åssen synes du resultatet blir i forhold til forventningene?

– Jeg var nok litt tidlig ute med sprøyta, for det har kommet opp en del ugras i ettertid. Og avlingsnivået sier vi kanskje er godkjent, men det er ikke toppavling i høsthveten nei.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Du begynte å treske som 16-åring, fortell litt om bakgrunnen for det.

– Ja, jeg har alltid vært veldig interessert i gårdsdrifta. Så jeg var med veldig mye helt fra jeg var helt liten. Så starta jeg å kjøre en 18 fots tresker da jeg var 16. Det var veldig stas å være med og kjøre skurtresker.

Hvorfor valgte Thea landbruket som yrkesvei?

– En variert arbeidsdag. Og meningen med å produsere til landet, det viser bare mer og mer viktigheten av det. Så det er veldig spennende.

Når er det flere år hvor du har vært med på heltid i drifta?

– Ja, jeg har tatt agronomutdanning på Tomb, så driver jeg med en bachelor i økonomi nå. Som jeg er ferdig med neste år. Men ved siden av det har jeg jobba fast på gården.

Og da går det i både maskinkjøring, dyrestell og litt av hvert?

– Ja, på vinteren har det vært mye snøbrøyting og fjøset. Og på sommeren er det noen timer i traktoren. Jeg har hovedansvaret for gjødsling og sprøyting. Vi setter sammen gjødselplanen med rådgiver fra landbruksrådgivings, så det har fungert veldig bra. Så er det pappa som drar rundt og sjekker hvert enkelt jorde i sesong, med tanke på sprøytinga.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I fjor tok dere i bruk denne LEXION, fortell litt om erfaringene hittil.

– Vi er veldig fornøye med den treskeren her. Det er en stor tresker, men vi er veldig fornøyd.

Så er det mye teknologi i denne maskinen.

Ja, så jeg har vært på kurs i Danmark, så har jeg vært på et gårdsbesøk i Sverige hvor de kjører samme type tresker. I tillegg er vi veldig godt fornøyd med CF som tar telefonen når vi ringer og spør.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Det er valgt en del ekstrautstyr, så det er mye automatikk blant annet. Hvordan fungerer det i praksis?

– Den går alltid på automatikk med tanke på rensing av kornet. Så den stiller seg inn etter forholdene. Jeg hjelper treskeren litt i starten, med å fortelle hva slags forhold det er. Og etter det er det et innebygd kamera som sitter og overvåker.

Og også fremdriftshastigheten går på autopilot?

– Ja, da har vi stilt den inn på ønsket motorbelastning. Så den regulerer farta selv, med tanke på hvor mye masser som kommer inn. Så jeg sitter kun og styrer vinna, sånn som det er nå.

Og skjærebordet er det litt spesielt bord med belteinnmating og en skrue på toppen.

– Ja, og i tillegg er det FLEX, så i legde følger hele bordet bakken. Det har vi vært veldig fornøyd med, samtidig som beltene drar det inn så det blir veldig jevn innmating.

Så kapasitetsmessig har det innfridd?

– Veldig! Det er nok for han i lastebilen og kjøre bort alt kornet. Han har travle dager når denne går.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Tilbake i AVERO’n fortsetter vi praten med Ole Kristen, som i likhet med Thea er utdannet agronom. Han berømmer også årene på Blæstad som svært viktige for en ung og ivrig bondespire.

– Det var veldig for meg, for jeg har vært dedikert til å bli bonde helt fra jeg var liten. Særlig tida på Blæstad betydde veldig mye for meg. Der kom jeg inn i et interessant faglig miljø. Og det jeg skrev hovedoppgave på, det var faktisk skurtreskere, av alle ting.

– Så kan jeg også nevne, siden du spør om bakgrunnen min, at min far døde i 1987. Så da overtok jeg gården i en alder av 25 år. Så jeg har hatt hovedansvar siden da, med veldig god hjelp av min mor de første årene.

Hvis vi svinger innom om 5-10 år, hvordan ser drifta ut?

– Jeg tror vi driver omtrent som nå. Drifta vår er basert på kornet som hovedgreia. Så har vi ammeku fordi vi har gras på buffersoner og små jordlapper som det ikke kan dyrkes korn på. Da tenker jeg vi har lyst til å fortsette med det. Så har vi noe skog hjemme, som også er en synergi i forhold til biovirke. Vi prøver å hogge langs jordekanter og ta ut tørrgran, så vi holder oss med flis fra eget virke.