Bli med på innhøstingsbesøk hos Arve Moe Aass i Totenvika.
Skreia, Østre Toten 27. august
– Jeg synes det ser kjempebra ut! Jeg er veldig fornøyd, og spent. Det er tørt og fint, så nå kjører vi på, sier Arve Moe Aass med et stort smil om munnen.
Vi treffer Skreia-bonden nedenfor låven hos Jens Sullestad Tolpinrud, på et skifte hvor Arve i år har dyrket Caress vårvhete.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Fruktbart nabosamarbeid
Arve har nemlig inngått samarbeid med naboen og kollegaen, hvor Arve har spesialisert seg på korn, Jens har spesialisert seg på løk, og sammen dyrker de potet. Vekstskifte blir dermed ganske ideelt, og i år dyrker Arve korn rundt tunet hos Jens, mens Jens dyrker løk rundt tunet til Arve.
– Vi er to gårder som ligger vegg i vegg, så det er kort avstand i mellom og veldig god logistikk på å drive sammen. Det er andre året vårt nå, og jeg er kjempefornøyd.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I utgangspunktet hadde Arve en plan om å trappe ned, men med en ung og offensiv nabo gikk den planen i vasken.
– Jeg hadde lyst til å bli «bare» kornbonde, men så ble jeg potetbonde igjen. Jeg har drevet med poteter før, så kutta jeg ut i to år, før det ble litt mer nå. Jens sier jeg skal være med i mange år til… Men noen år til, det blir det, smiler 65-åringen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Solide avlinger i år
Årets vekstplan inneholder 400 mål med korn, fordelt på bygg og vårhvete, i tillegg til snaue 200 mål med potet.
Når du sier at du er fornøyd med kornavlinga, hva er det du forventer da?
– Jeg er er fornøyd når jeg passerer 500 kilo på snittet. Det gjør jeg i år. Jeg hører om mange historier om 7-800, og jeg har kanskje hatt det jeg og, på noe. Men på snittet ligger jeg nok på 500. I fjor var det jo veldig dårlig, men poteta var veldig bra i fjor.
Så det er greit å spre litt risiko?
– Ja, det er det.
Hva er det som inspirerer til å være planteprodusent?
– Det er jo moro, jeg må jo si det. Selv om en kan bli litt sliten av og til. Å få gode avlinger er jo kjempemoro. Når en kan summere opp etter at innhøstinga er i boks, og se at det gikk bra. Det synes jeg er moro!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nevø som treskerpilot
Intervjuet med Arve gjør vi samtidig som treskeren går i jevnt tempo i bakgrunnen, for Arve har god hjelp av en nevø i skuronna.
– Det er Oliver, en onkelgutt som fyller 24 i år som kjører. Nå hadde han litt fri, så da ringte han og sa han var ledig. «Å ja, supert! Det er bare å bli med», sier jeg. «Du er ansatt!»
Men du har også fått kjørt litt, og hva er inntrykket av treskeren?
– Treskeren er lett å kjøre, så det går som en kule. Det er en kjempebra tresker, fastslår Arve.