En tørr og fin våronn, godt med både naturlig og kunstig vann gjennom sommeren og til slutt fine innhøstingsforhold resulterte i avlinger over gjennomsnittet for Jens Sullestad Tolpinrud.

_{Sullestad gård, Østre Toten i Innlandet}

«Mer norsk løk». Det er navnet på et pågående prosjekt i regi av NIBIO, norske løkprodusenter og ulike aktører i
verdikjeden for løk. Å utvikle nye norske løkprodukter og optimalisere dyrking og lagring av løk, sett i lys av et endret
klima, er hovedmålene i prosjektet. Så hvordan foregår egentlig norsk løkdyrking?

Faste kjørespor

Det har Jens Sullestad Tolpinrud gitt oss et innblikk i gjennom årets vekstsesong. Vi har besøkt den unge, offensive gårdbrukeren i Totenvika både i vår- og høstonn, og resultatet er over en time med god og grundig videopresentasjon:

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Her følger et resymé, og allerede mot slutten av april var våronna godt i gang for totningen.

– I år har det vært veldig bra. Det er fortsatt kaldt, men det er tørt og fint, og det er det viktigste.

I tillegg til løk, dyrker Jens også potet, og vekstplanen er lagt opp slik at løken dyrkes på samme areal som potetene
året før. Fordelen med det er at jorda er ferdig strenglagt, altså at stein er sortert ut og lagt ned i kjørespora.

– Vi har brukt autostyring i flere år, og nå har vi tatt i bruk faste kjørespor i tillegg. Når vi hypper fårer og strenglegger
til potetproduksjon, så kan vi året etter ta i bruk samme kjørespor, og dermed potensielt spare en operasjon.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Kreativ gjenbruk

Høsten 2023 var det verken tid eller føre for å gjøre noe etter høstinga, så potetlandet lå urørt fram til våronna.

– På våren nå har vi venta til det er tørt og lagelig, slik at potetgraset er tørt nok. Så har vi brukt en skålharv, som
knuser graset og løser opp jorda. Samtidig som den ikke tar opp for mye stein, det er essensielt i opplegget vi har.
Når det får tørka opp freser vi over med en fres, og former bed før vi skal sette løk. Det er operasjonene vi kjører.
Moderne traktorer og redskaper er kombinert med spesialløsninger av eldre redskaper, som til dels er «hjemmemekka».

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Mye er erfaringsbasert og mye er ideer fra naboer og nettverket rundt løkproduksjon, som samarbeider om å finne smarte metoder. På fresen har vi laga bedformeren sjøl, og en eldre såmaskin har fått funksjon som et frontgjødslingsaggregat.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Høy pH og balansert gjødsling

Apropos gjødsling, hvilke strategier har dere i løkproduksjonen?

– Vår gjødslingsstrategi har utgangspunkt i gjødslingsplanen som vi setter opp sammen med Norsk Landbruksrådgiving. Den er avhengig av hvilket skifte vi driver på, og vi er opptatt av å ha stabil pH, så kalking er essensielt i produksjonen vår.

Da er det stabil og høy pH vi snakker om?

– Ja, vi ligger på 6,8–6,9 nå. Gjerne opp mot 7,0 flere plasser. Noen synes det er høyt, men det har fungert bra for oss. Vi kalker ut fra jordprøver og historikk, og sånn som her legger vi ned cirka 80 kilo fullgjødsel (12-4-18), også har vi på mellom 10 og 20 kilo fosfor i tillegg. Ellers er pH-en veldig bra på dette skiftet, her er ligger den på 6,8 i snitt.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I Norge er løkproduksjonen fordelt på to vekstsesonger, hvor det år én går fra frø til en liten løk, før denne løken deretter lagres over vinteren og settes våren etter. På Sullestad kjøpes setteløken av Norgro, og Jens kjøper ulike størrelser og sorter av både rød og gul.

– Vi har mye størrelse 4, og den er relativt liten. Den trenger litt lenger vekstsesong, og det er derfor vi er såpass tidlig ute, for å få bra størrelse og bra avling. Ellers har vi en del 3-er, som er litt større.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Som nevnt innledningsvis var det tørt og kaldt da løken ble satt i april, og mai fulgte på med å være like nedbørsfattig.

– Løken fikk en litt tørr start, men det fikk for så vidt bra, for vi gikk i gang med å vanne. I sum har vi denne sesongen vannet mindre enn normalt, og det er jeg fornøyd med. Å vanne er jo et eget kapittel, og løken trenger jevnt med fuktighet for å spire og gro.

Etter en tørr vår kom nemlig en våt sommer, med tidvis store nedbørsmengder.

– Det var litt som fjoråret, og de intense nedbørsmengdene ga oss utfordringer med utvasking og avrenning.

Krevende kamp mot ugraset

Å holde kontroll på ugraset er blant de viktigste oppgavene gjennom året, og like viktig er det å tilføre næring til plantene i riktig tid og mengde.

– Vi tilleggsgjødsler med kalksalpeter i henhold til gjødslingsplaner, også bladgjødsler vi med mikronæring i forbindelse med sprøyting. For å fremme vekst og redusere stress for plantene.

– Ellers er det ugraskampen, som er det tøffeste med den produksjonen vi driver med. Å få bukt med ugraset, det er mye jobb.

Det foregår kjemisk og mekanisk, eller hvordan løser dere det?

– Vi har jo flere metoder, men primært kjemisk med plantevernmidler. Vi har flere midler å velge mellom, men det er også flere midler som har blitt borte. Så vi sliter med å ha litt høstugras på tampen over sesongen, at det kommer uansett. Men det er ting vi har lært oss å håndtere, både med høstemetoder og å la det tørke, så det er håndterbart.

Over gjennomsnittet

Når sommer går mot høst er det klart for å avslutte veksten, og i løkproduksjon skjer det ved å frilegge løken.

– Når du frilegger løfter du hele løken, og fjerner rota fra bakken. Så legges den skånsomt ned på senga der den var, og tørker mest mulig der. Det er jo den beste og den billigste tørkinga vi har. Sånn som nå har det vært dager med mye vind, og det er helt optimalt for fin tørking til løk. Litt avhengig av været ligger løken på bakken to uker, før vi tar den inn maskinelt.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Du virker fornøyd, er det gode avlinger i år?

– Ja, avlingsmessig ser det bra ut. Og kvalitetsmessig er det enn så lenge veldig bra, så jeg er fornøyd. I snitt er jeg fornøyd med tre tonn på målet, og vi er godt over det i år. Men, det blir aldri så bra som det er på Hedmarken, flirer totningen.

Oppturen er innen rekkevidde

Etter et par uker på bakken høstes løken med en AVR Spirit 6200, en maskin Jens har valgt fordi den både kan høste løk og potet.

– Den har et quickshift-organ så vi bytter mellom hva vi skal høste. Når det for eksempel om morgenen er rått i graset, og vi må vente med å høste løk, kan vi ta opp potet på formiddagen. Så går det 20-30 minutter før vi har bytta til løkorganget, og kan høste det etter lunsj. Det gjør oss veldig fleksible med å utnytte døgnet, og det fungerer utrolig bra.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Fra jordet fraktes løken med henger, hjem til lageret i låven. Der tippes avlinga på et avlasterbord, før den transporteres på ulike bånd inn i tørka. Høy temperatur der sørger for at skallet rundt løken blir tørt og gylden, og etter det senkes temperaturen gradvis helt ned mot 0 grader, for at løken skal langtidslagres. Med dagens produksjon er vi så godt som sjølforsynte med løk her til lands, og kun i en periode på forsommeren er det behov for import.

– Jeg føler meg veldig heldig, som kan drive med det her. Det er fleksibelt og variert, og der det jeg synes er spennende. Samtidig synes jeg økonomien er grei, hvis du får det til. Risikoen er høy, men oppturen er innenfor rekkevidde, og da synes jeg det er morsomt.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

ALLSIDIG TRAKTORPARK FRA 140 TIL 295 HESTEKREFTER

I vår forrige AgroNytt-reportasje fra 2018 var Jens fersk CLAAS traktoreier, men i dag står det tre spiregrønne traktorer på tunet.

– Skal en være effektiv må en ha utstyret på plass, slår Jens fast. Han er i dag eier av en CLAAS ARION 460 på 140 hestekrefter,
en CLAAS ARION 550 på 165 hestekrefter og en CLAAS AXION 870 på 295 hestekrefter.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Å ha overkapasitet på maskiner, det er en kapasitet vi må ha i Norge, sånn vi ser det. Når du skal kjøre må det fungere, og det må være på plass.

Hvilke vurderinger har du gjort rundt størrelser?

– Vi har hele rekka. ARION 460 er en hendig liten traktor, som fortsatt er veldig sterk. Den går i planting, og gjødsling og sprøyting gjennom sesongen. Ellers har vi kjøpt en AXION 870, og den går mye i veitransport når vi leverer løken gjennom høsten og vinteren. I tillegg bruker vi den nå til mye jordarbeiding og på høsteren. Det er en veldig stor, stødig og sterk traktor. Så har vi i tillegg en ARION 550, som er en allsidig traktor for det meste av oppgaver.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Og alle traktorene er mulig å kjøre med autostyring?

– Alle har antenne på taket, så har vi to S10-terminaler som jeg kan flytte med meg rundt. Derav faste kjørespor, og seksjonskontroll på gjødsling og sprøyting.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Hvordan opplever dere kjørekomforten i traktorene?

– Den er veldig god. Nå sitter ikke jeg og kjører året rundt, men jeg sitter mye i traktoren i sesong, og vi er godt fornøyd.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

FRUKTBART NABOSAMARBEID

Løk og potet er motorene i drifta på Sullestad, men rundt tunet var det også rikelig av korn i år. Det dyrkes ikke av Jens, men av naboen Arve Moe Aass, som for et par år siden gikk i kompaniskap med den unge og offensive gårdbrukeren på Sullestad.

– Han har «kønn», jeg har løk og sammen dyrker vi poteter. Det fungerer veldig bra for oss, forteller Jens om samarbeidet.

De to nabogårdene får dermed et godt og allsidig vekstskifte, en viktig forutsetning i Jens sin satsning som grønnsaksbonde. I tillegg kommer andre fordeler, som Jens setter stor pris på.

– Vi kan jo begynne med at det er sosialt, og du får flere sparringspartnere. Jeg tenker det er noen gårdbrukere som kanskje blir litt ensomme, for du har jo bare deg selv å spille på. Med mindre du har flere ansatte. Så jeg ser stor fordel i det å ha en erfaren gårdbruker
å samarbeide med. Det er både motivasjon og kunnskap, gjennom at vi deler erfaringer. Så drar vi store fordeler av å ha maskinsamarbeid, vi har fordeler av vekstskiftet vi vi har fordeler av å ha felles vatningsanlegg. Det er mye vi samarbeider om og drar nytte av hverandre gjennom sesongen, og det synes jeg er veldig fint.

_{(Se stort bildegalleri nederst i saken)}