Og duoen høster med verdens nordligste tresker, en CLAAS DOMNIATOR 48.

– Alt er mulig, bare man tilpasser seg lokalklimatiske forhold.

På 69,5 grader nord, langs med Alta-elva, driver Vegard Johan Hykkerud produksjon av korn. Gården Heimdal overtok han tidligere i år fra foreldrene Gunn og Benjamin, som kjøpte den på det åpne markedet på 80-tallet. Tunet ligger 17 meter over havet, omkranset av dyrka mark, og til forskjell fra hva mange skulle tro, er forholdene for å drive jordbruk relativt sett bra. 79 av Finnmarks 276 søkere av produksjonstilskudd (2019-tall) holder nemlig til i kommunen.

– Vi har selvfølgelig en tøff vinter, men vi har også en fantastisk fin sommer. Når det slår til, sier Vegard og flirer.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Årets vekstsesong ble nemlig preget av veldig sen snøsmelting, og etter en fin juli kom det mye nedbør på sensommeren.

– I år var det ikke den beste sommeren, men det er artig å se at det går på en grei sommer og. Man får treska, fastslår verdens nordligste korndyrker.

En spennende kombinasjon

Fram til andre verdenskrig ble det dyrket rundt 30 000 mål med korn i Nord-Norge, fortrinnsvis sør i Nordland. Etter krigen ble 90 prosent av kornet borte, og det lenge før kanaliseringspolitikken kom inn i bildet. Både økonomiske og politiske årsaker lå bak, en av dem var faktisk skurtreskerens inntog. Da sigd og hesjestaur ble mekanisert bort, måtte nemlig kornet stå flere uker på rot for å modne. Vanskelige høsteforhold i kombinasjon med at en måtte ha et visst areal for å forsvare investeringen i en skurtresker, bidro sitt, deretter kom kanaliseringspolitikken som en siste spiker i kista.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

I 2016 var det 24 registrerte kornprodusenter i Nord-Norge, og etter at yrkesbrødre i Tana gjorde et forsøk, men ga opp, er familien Hykkerud definitivt de nordligste. Familien tok opp korndyrkinga for rundt 20 år siden, da med tanke på krossensilering av kornet til dyrefôr.

– Jeg synes det er veldig spennende med korn som variasjon til det å holde på med gras. Som fôr til kua er det veldig bra, det er en bra struktur som gjør at vomma får jobba bra med det. Kua holder seg friskere og tar til seg mer tørrstoff som form av grovfôr, forteller Vegard.

Whisky på norsk korn

I tillegg til krøtterne har det også kommet andre interessenter i markedet. Under Lyngsalpene driver Aurora Spirit Destillery produksjon av blant annet akevitt, vodka, gin og whisky, og destilleriet viser stor interesse for lokalproduserte råvarer.

– Aurora Spirit i Lyngen har vært en pådriver på å få lokale råvarer til deres produksjon. Det er det dette kornet nå går til, forteller Vegard.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Den første produksjonen av whisky på vårt korn ble auksjonert bort i løpet av et øyeblikk i våres, skyter far Benjamin inn.

Skulle tresket mye mer

Ambisjonen for årets kornproduksjon var derfor stor, men etter den lange vinteren var det gårdens hovedproduksjon av kjøtt og melk som måtte prioriteres. Kvota er på 430 tonn, antallet årskyr ligger rundt 50 og både kviger og okser fôres fram.

– Vi kastrerer alle okser ved avhorning og har de på beite, forteller Vegard, som rår over 780 mål dyrka mark og 200 mål med beite.

– Vi hadde plan om å ha en god del mer korn, med tanke på levering til destilleriet. Men så hadde vi en kjempesein vår i år, og det gikk ganske fort til at vi så at overvintringa hadde vært elendig. For å dekke næringsbehovet til kua beslutta vi å kutte ned på kornet, i og med det ikke er den økonomiske bærebjelken i bruket.

Fra krise til toppresultater

Å høste korn til fôr var det første grepet, deretter var det om å gjøre og få oversikt over skadeomfanget.

– En god plan fra begynnelsen gjorde at vi kom veldig godt ut av det. Mye bedre enn hva jeg hadde forventa, og med en bedre avling enn det jeg noen gang har hatt på gården.

– Det kom faktisk av at vi tok grep og sådde tidlig i nye vekster. Vi fikk inn engelsk raigras på enga som var gammel, og kjørte en bra gjødselstrategi med 40 prosent på førsteslått og 60 prosent på andreslått. Det resulterte i at andreslåtten ble betydelig større enn førsteslåtten, og kvalitetsmessig er det også helt ypperlig. Vi traff veldig bra på både mengde og kvalitet i år. Det er det som er artig med landbruk, at du gjerne får igjen for det du har gjort, og det ser jeg helt tydelig at vi fikk i år.

Tidlig såing alfa omega

15 mål med korn ble spart, og når AgroNytt er på besøk en solrik dag sent i september, er det seksradsbygg av sorten Heder som høstes.

– Sortsvalget har vært veldig enkelt. Det er én sort som står gjennom hele sesongen, uavhengig av vær og vind, og det er Heder. Den har en stråstyrke som jeg aldri har vært bort før, som gjør det motiverende å holde på med korn.

Og når på våren klarer du vanligvis å få sådd?

– Det er som ellers i landet når det gjelder korndyrking, det er det å komme seg tidligst mulig utpå. En dag om våren er ei uke om høsten, og det ser vi også her i nord. Skal du drive med korndyrking så må det første du gjør om våren er å være klar for å få det kornet i jorda så fort det er lagelig og kjørbart. Da har du grunnlaget. I år klarte vi å få det i jorda rundt 26. mai, og det var litt i seneste laget. De siste åra har vi klart å få sådd uka etter 17. mai. Når vi får den så tidlig i jorda, da lykkes vi godt.

Lange, lyse netter og midnattssol i flere uker. Det må påvirke at dere har så mye sol?

– Ja, du må nesten være her for å oppleve den vekstfasen. Vi har egentlig en vinter, en sommer og en vinter igjen. Du har varme og sol gjennom hele døgnet, og det er da du tar igjen det tapte i fra våren, og det tapte i fra høsten.

Vegard forteller at de har registrert avlinger helt opp i 550 kilo på målet, men i år anslår han avlinga til under 400.

– Det er på et dårlig år, så på greie somre har vi rundt 500 kilo på målet. Det tror jeg skyldes at kornet her går i et omløp med eng, som gjør at du får årlig, gode avlinger. Man har en god næringsbalanse i jorda hele tida.

Lærte å treske i Østfold

At det er en CLAAS tresker som står for innhøstinga på Heimdal er ganske tilfeldig, for flere merker har vært innom i løpet av de to tiårene.

– Det har bestandig vært en drøm å kunne kjøre en CLAAS skurtresker. Vi har hatt flere treskere opp igjennom, men det var litt tilfeldig at en nabo hadde sett en tresker stå forlatt i Tana. Vi fikk kontakt med eieren, så fikk vi frakta den til Alta.

– Det er en flott maskin, selv om den er gammel. Den er ganske grov i forhold til mange andre merker, og det må den være. Kjøring under de forholdene her, det er ikke akkurat drømmeforhold for en tresker, men det er en bra maskin, absolutt.

Vi kan vel titulere den som verdens nordligste?

– Ja, det kan vi trygt si. Vi er så nært Nordpolen som vi kan komme nå, flirer Vegard, som lar far Benjamin være treskersjåfør.

– Jeg gikk på Tomb Jordbruksskole for over 40 år siden, og da trodde jeg aldri at jeg skulle få oppleve å skulle håndtere en tresker. Men jeg var litt ivrig og fulgte med da vi skulle lære å stille inn treskeren, forteller Benjamin.

Åssen er den å betjene?

— Jo, det er litt uvant å ha alt på en spak, i forhold til de andre hvor jeg hadde en spak til hver oppgave. Ellers er det bra med plass i tanken, og den er lett å komme til å ta vedlikehold, forteller senior, som har ambisjoner om å renovere doningen fra midt på 80-tallet.

– Den ser ikke ut som verdens vakreste, men det har vi bestemt oss for å gjøre noe med. Den skal se anstendig ut, fastslår Benjamin.

Spireevnen viktig for malting

Det er ikke akkurat tørt det du tresker, anslagsvis 25 prosent. Hva skal til for å få et godt resultat?

– En må kjøre vifta på fullt og ikke ha for stor fremdrift. Det, også akseptere at det er litt spill. Hvis vi hadde kjørt slageren hardere, så hadde vi ødelagt spireevnen for det kornet som har gått gjennom treskeren. Og 100 prosent jevn modning har vi jo ikke, så det er noen nyanser, og det fører jo til litt spill.

Stadig på utkikk etter forbedringer

Tilbake på tunet på Heimdal trasker vi en runde for å se på jorder og driftsbygninger. En stor hundegård avslører familiens fritidsinteresse, for både Benjamin og Vegard har tilbakelagt flerfoldige mil bak et hundespann. Denne vinteren fulgte datteren Mina (14) i farens fotspor ved å delta Finnmarksløpet, som starter og stopper i Finnmarksbyen.

– Det blir ikke så mye ledig tid nå lenger, smiler Vegard, som ved siden av gårdsdrifta også driver med entreprenørdrift og leiekjøring innen landbruk.

Det virker som du er opptatt av å finne flaskehalser å gjøre noe med dem. Hva er planen kommende år for å forbedre gårdsdrifta?

– Det er å ha fokus på faste kjørespor, for jeg ser at det har mye igjen for. Det er ikke tvil, om du har kontroll på hvor du kjører – om det er store eller små skifter – så klarer du hente ut et større avlingsutbytte. Så er det fokus på utstyr, at det ikke er for stort. Det er ikke om å gjøre og ha den største traktoren, det er om å gjøre og ha den mest effektive traktoren og det mest effektive utstyret.

Det er under 300 bønder igjen i Finnmark. Hva gjør at du vil fortsette å være en av dem i framtida?

– Godt spørsmål. Det å være bonde er livsstil. Det er meninga med livet i det man holder på med. Det å være med å skape, å se at ting vokser. Det er helheten, det er alt!

Drar du kjensel på familien Hykkerud? Det kan nok være at du husker dem prydet melkekartongene fra TINE:

Les mer i NIBIO-rapporten «Dyrking og bruk av korn i Nord‐Norge»