Med proteinvekster og grisemøkk er Re-bonden selvforsynt med gjødsel.
Lefsrød gård i Re, 7. mai 2023‘
– Ertene er fint å få sådd tidlig, de trenger jo ikke så mye varme for å spire. Og åkerbønnene trenger veldig lang vekstsesong, så det er gjerne de jeg begynner med, forteller Audun Flåtten.
Fra gårdstunet på Lefsrød, en liten kilometer fra Revetal, skuer han utover en flott høstsådd rugåker. På naboskiftet er gårdsgutten Didrik Mørken i gang med å skålharve nok et jorde med vårpløgsle.
– Jeg har cirka 400 mål med korn og leverer 1 300-1 400 slaktegris i året. Åkerbønner og erter dyrker jeg så ofte jeg kan, så har jeg korn på resten. Jeg har hatt mye havre, men jeg har prøvd både rug, spelt, bygg, hvete og rughvete. Også prøver jeg med høstkorn i ny og ne.
(Se videoreportasje nederst i saken)
Hva var bakgrunnen for å velge økologisk?
– Det var først og fremst økonomi. Da er det mye utgifter når en har tatt over en gård, og når jeg regna på det, så var det både mindre risiko og større sannsynlighet for bedre overskudd. Det var det som var bakgrunnen. I tillegg var det veldig interessant agronomisk. Hvert fall i og med jeg hadde mye jeg måtte lære, uansett.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og læringskurven har vært bratt, eller?
– Jeg har lært mye på de åra, men jeg synes jeg har hatt god hjelp av landbruksrådgivinga. Det er egentlig et bra støtteapparat, sånn sett.
Hva er suksessfaktorene for å lykkes med økologisk planteproduksjon?
– Det er å prøve og gjøre alt ordentlig, etter boka. Ikke ta noen snarveier. Ta ugraset på alvor. Spesielt rotugras som kveke, dylle, tistel. Også drive et allsidig vekstskifte. Jeg driver stort sett med vårpløying på alt areal, bortsett fra der jeg har høstkorn selvfølgelig. Du må hele tida gjøre det som er mest effektivt med tanke på ugras.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Ofte skålharver jeg pløgsla, så harver jeg etterpå. Vårpløgsla er ganske tung å jobbe med, så det blir mange overkjøringer, som regel.
Audun fikk til våronna i fjor levert en ny CLAAS ARION 460, en traktor på 140 hestekrefter som gikk som ny hovedtraktor på bruket. Når vi er på besøk trekker den både en tremeters kombisåmaskin og en tremeters skålharv.
– Det har vært gode erfaringer med den. Den største forskjellen nå er at jeg kjører med autostyring på en del operasjoner, og det er veldig behagelig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Og hva er bakgrunnen for valget av CLAAS?
– Jeg har hatt CLAAS tresker noen år, og vært ganske fornøyd med Bergan Maskinsalg på oppfølging rundt det. Så det var mest valg av leverandør, framfor valg av merke.
