I fjor vant osten «Helfeit, brun geitost» fra Stordalen Gardsbruk «Super Gold» og delt andreplass på World Cheese Awards. Med seg på vinnerlaget er de godt fornøyd med å ha CLAAS og Bergan Maskinsalg.
TINN AUSTBYGD, TELEMARK
Vi er snaut 500 meter over havet, på en gård godt oppi bratta ved foten av Hardangervidda, nord for den historiske Tinnsjøen der tyskernes tungtvann gikk tapt. Her driver Barbro Stordalen og Ronny Eiksund Sterten en allsidig gårdsdrift, basert på gamle mattradisjoner og øko-logiske produksjonsmetoder.
– En fantastisk følelse
Skrur vi tida tilbake til 2. november 2018, har det vært en lang og hektisk dag for Barbro Stordalen. Men hennes livs høydepunkt er i vente.
– «Det er Barbro sin ost», hørte jeg noen rope. Jeg var dønn sliten etter en lang dag, men begynte å innse at vår ost havnet høyt på listene. En dommer fra Japan som bare hadde gitt andre oster 2 eller 3 poeng heiste 5-skiltet, toppscore, og når vi da skjønte vi hadde vunnet «Super Gold» var det en fantastisk følelse! Da var det helt vil etterpå, forteller Barbro med et stort smil om munnen.
– At en brunost skulle klare å komme så høyt opp i verdenssammenheng, det er veldig spesielt, fastslår osteprodusenten fra Telemark.
Med fra barndommen
Sammen med Ronny overtok Barbro hjemgården i 2006, etter en tiårig forpaktningsavtale med foreldrene sine. I areal teller den 75 dekar dyrka mark, 500 dekar skog og 1 000 dekar fjell. I tillegg leier de så de totalt driver grasproduksjon på 350 dekar, fordelt på 12 gårder og cirka 35 skifter.
– Når du driver som oss, så må du tenke gårdsbruk på en annen måte enn tradisjonelle gårdsbruk, mener Barbro.
Hun er vokst opp med to andre søsken, som fra tidlig alder ble involvert i drifta.
Ønsker å utvide drifta
En av tradisjonene som har blitt videreført helt fram til i dag, er brunostproduksjon på geitemelk.
– Det med dyr har alltid vært hovedinteressen til pappa, og det smitta over til oss ungene. Vi kom tidlig inn i det å vurdere dyrerase, hva passer best her i brattlendt terreng? Hva går godt sammen av dyreslag? Det å ta vare på dyreraser som passer i terrenget her har blitt en underliggende tone for oss.
I dag driver de kjøttproduksjon på Telemarksfe, samt ull- og kjøttproduksjon på spæl- og villsau, i tillegg til geiteholdet. Sistnevnte bor i et tidligere sau- og grisefjøs, mens storfe og sau har fikk ny driftsbygning i 2013.
– Vi har ikke lyst til å bli industri. Her har vi kontroll på alle ledd, fra gjødsling til høsting og hele råvareproduksjonen til ferdig produkt. Det er noe av det unike ved produksjonen her, framhever Barbro.
Aldri fått et nei hos Bergan
Verdikjeden fra gjødsling til høsting er Ronny sitt ansvar, og helt siden 1996 har de kjørt traktor fra Le Mans i Frankrike. Først ut var en John Deere 3300X, en såkalt bastard mellom John Deere og Renault, ifølge Ronny.
– Det er en lettkjørt traktor og jeg har vært fornøyd med den, forteller Ronny, som har valgt å beholde traktoren, selv om to nye har ankommet i årene etter.
Også disse er bygget i Le Mans, men etter at Renault-fabrikken ble kjøpt opp i 2003, er det CLAAS-navnet som pryder panseret på begge to.
Superfornøyd med totalpakka
At det skulle bli CLAAS traktor igjen, var gårdbrukerne ikke i tvil om. Etter et nytt tiårsintervall kom en ARION 460 til gården i 2018.
– Pris er alltid et spørsmål, men det kommer på tredjeplass etter trygghet og service.
Det Ronny særlig framhever ved sin nye 140 hester er stabiliteten og lasteregenskapene.
– Traktoren er utrolig god å kjøre i bakkene, jeg er rett og slett superfornøyd med totalpakka. At noe er designmessig feil i hytta for mitt bruk må jeg leve med, men det er detaljer å regne, smiler Ronny.
En gård basert på øko-logiske prinsipper
Stordalen Gardsbruk drives ikke økologisk, men i pakt med naturen, etter det Ronny og Barbro omtaler som øko-logiske prinsipper.
– Det med å forstå hvor ting kommer fra, fra jord til bord eller følge et liv fra det blir født, til du lager mat av det. Det har vært en veldig naturlig del av vår oppvekst, forteller Barbro Stordalen.
Selv ble hun utdannet kokk og kjøkkensjef, så med andre ord har mat og matproduksjon vært en rød tråd gjennom hele livet.
30 år gammelt ysteutstyr
At det i dag er brunost de i all hovedsak livnærer seg av på gården, skyldes at foreldrene stod ved et veivalg for drifta midt på 80-tallet, samtidig som faren fikk prolaps i ryggen.
– Det var slaktegris det skulle satses på ved siden av sauehold, mente det offentlige. Men da faren min fikk prolaps i ryggen, holdt han på å gå på veggen. Da fikk han to geitekillinger som sysselsetting, og det var starten på å bli kjent med geit, forteller Barbro.
I samme tidsrom startet Barbros søster på Sogn Jord- og Hagebruksskole (SJH), og hjemme var tidligere eier Margit rundt på bygda for å lage brunost i ulike varianter. Da ysteutstyr fra Undredal, ei bygd rett over fjorden for SJH, kom til gards i 1986, resulterte det i at de første 15 kiloene med brunost ble produsert på kjøkkebenken i Tinn Austbygd.
Urterikt beite
75 prosent av årsproduksjonen selger de fra verandaen på Bergstaulen, der både folk og fe flytter for fire måneder om sommeren. Setra som tidligere var i Hydros eie hadde seterdrift fram til 1958, fikk foreldrene til Barbro leid fra 1991. Den ligger rett ved RV37, og hver dag må geitene passere over veien med 80-sone.
– Vi er veldig oppmerksomme på gode beiterutiner, og følger dyra dit vi vil de skal beite på dagtid. Om kvelden blir de mørkredde, så vi liker de å få de ned på setervollen, forteller geitebøndene.
– Det er et fantastisk geiteterreng. Geitene stortrives med mulighet for klatring og et urterikt beite, legger Barbro til.
Smaksforskjeller gjennom året
Nettopp urtene og fjellbeite gir melka en særegen smak, som videreføres i osten.
– En smaker stor forskjell på ost produsert på rundball og den på utemjølka om sommeren. Produktet forandrer seg gjennom sesongen, og det må kunden lære på nytt. Du kan ikke få produktet likt hele året. Det kan du få i industrien, mener Barbro, som på ingen måte ser lokalmatprodusentene som noen trussel for industrien, snarere tvert imot.
– Vi er krydderet og supplementet til å løfte fram industriproduktene. Vi klarer aldri å produsere det volumet som industrien gjør, derfor er vi bare å løfte fram interessen for de norske produktene. Det er mye viktigere for å redusere importen, og legge til rette for at både industrien og produsentene av kortreist mat har levelige vilkår.
Stahet er viktig
I dag produserer de ost av cirka 40 000 liter geitemelk på Stordalen, og etter World Cheese Awards kunne de mest trolig mangedoblet volumet.
– Det har eksplodert fullstendig. Vi har fått henvendelser fra verden over, blant annet var det noen i USA som ønsket ett tonn. Det kan vi dessverre ikke levere, så vi takket nei. Det hjelper jo ikke selge til mange nye kunder, om vi ikke kan ta vare på de gamle og trofaste. De er vår førsteprioritet, slår gårdbrukerne fast.
Og det er jo en ganske så imponerende bedrift de har bygget, selv før utmerkelsen i World Cheese Awards.
– Vi passerer millionen i omsetning, bare på brunosten. Alt er bygget på ringer-i-vannet-prinsippet, hvor eksisterende kunder har latt andre få smake. Det har gjort at vi har fått en veldig stabil kundemasse, og den kundemassen var vi ikke villig til å ofte for suksessen i Bergen. Den er levebrødet vårt.
– Etter at vi vant i Bergen tenker jeg: Endelig får du belønning for å ta vare på en norsk matskatt. At gamle tradisjonsprodukter og matskatter kan være et levebrød. Da hjelper det være sta, og det må du være!