Duoen dyrket hele 1 300 kilo tørrstoff per dekar i fjor, og med tidlig førsteslått lover det godt også for 2020.

Midt mellom stedsnavnskiltene til henholdsvis Nærbø og Torland ligger gården Kruså, som Jørn Viste (54) drev i 30 år før han til nyttår overdro drifta til sønnen Bjarte (22).

– Han var veldig ivrig på å komme hjem og være med som bonde. Han har sine ideer om hva han har lyst vil investere i, så da fant vi ut sammen med rådgiveren vår at det at han forpakter gården, og det gjør at han kan bygge seg opp egenkapital. Nå er det han som eier dyr og maskiner, også eier jeg og kona eiendommen og jeg jobber for han, forteller Jørn.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Økonomisk ansvar

Den engasjerte jærbuen ser mange fordeler ved å ta over ansvaret for gårdsdrifta tidlig, slik han selv gjorde.

– Nå får Bjarte både bruke sine oppsparte midler til å invester i nye ting, og han får utvikla seg som driftsleder. Når du er far og sønn som er interessert, og en har lyst til å kjøpe maskiner, så kan det være litt sånn at du bare sier «ja» for å holde den unge i drift, men nå er det han som selv må betale for det, smiler Jørn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gårdsdrifta består av 250 tonn i kvote og 280 mål med gras og helsæd.

– Vi driver to gårder, pluss at vi leier noe jord på en gård til. Her som vi står nå er det cirka 100 mål med gras som vi slår i dag. Det er dominert av flerårig raigras, men det er og timotei og engsvingel. Men det er raigraset vi primært går etter.

Solide avlingstall

Selv om graset ikke har begynt å skyte ennå, er grasmengden stor og duoen tok valget om å starte førsteslåtten 26. mai.

– I fjor da vi slo når graset var cirka 35-40 centimeter med denne måleren, så hadde vi 475 kilo tørrstoff på førsteslåtten. Nå er jeg litt halvredd for at det skal begynne å bli så mye gras at det begynner å bli hvitt i bunn, og da vil vi ikke få den samme veksten per dag. La oss si at du får hvit bunn og graset ikke vokser, så har du gjerne 20 dager med lite vekst, og det er gjerne en i en periode på året hvor det vokser 7-8 fôrenheter per dag. Da taper du fort 150 kilo tørrstoff. Når vi nå er offensive med førsteslåtten og tar det litt før skyting, så må vi være raskere på andreslåtten, for da vil det begynne å skyte litt tidligere igjen, og da ender vi opp med at vi tar en tredjeslått i begynnelsen av august. Da får vi såpass mye sollys at vi og klarer en brukbar fjerdeslått.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva sikter du mot i kilo tørrstoff?

– I fjor hadde vi 1 300 kilo tørrstoff på denne jorda her. På den andre gården som ligger 100 meter høyere, der tar vi tre slåtter og beiter litt med sauene etterpå, der er det cirka 1 000 kilo tørrstoff.

Høy avling med ung eng

Hvordan oppnår du en så høy avling?

– Det første er at første- og andreårs eng, det gir mer gras enn tredje- og fjerdeårseng. Hvis du går og måler med grasmåleren, vil du gjerne se at det er ti centimeter lavere på tredjeårseng, og det er egentlig for tidlig å slå der i dag. Der kunne vi gjerne vente til neste uke, men vi velger å slå alt på denne gården her nå, så det er det som avgjør det. Hadde jeg hadde hatt de 220 måla våre med gras samla på en plass, hadde jeg bare slått første- og andreårs eng i dag, også hadde jeg venta med eldre eng til vi var ferdig med dette, forklarer Jørn.

Han vil gjerne slå graset litt tidlig på dagen, sånn at de får brukt mest mulig av den tida på dagen det er mest lys og mest sol, for å tørke graset.

– For å få best mulig tørk så pleier vi spre det ut med en høyvender, og det blir jevnest og finest hvis du er litt kjapt utpå etter at du har slått.

Utnytter vekstsesongen maksimalt

En stor andel av frøblandinga i enga er som nevnt flerårig raigras, og det er ikke uten grunn at Jørn og Bjarte har valgt nettopp denne strategien.

– Jeg liker veldig godt raigras, fordi det er «litt gass» i det! Det er litt som skjer. Mange synes det blir litt mange slåtter, men det fine er at du og kan kombinere det med beiting. Også får du utnytta den lange vekstsesongen som vi har, fastslår den framoverlente planteprodusenten.