– Den eneste måten å lære på, er å sitte og gjøre det sjøl

Per Hansen har overlatt treskersete til datteren Maren, som med agronomtittel straks på plass er innstilt på å følge i sine foreldres fotspor.

– Jeg lærer ikke av å sitte og se på. Det er det ingen som lærer av. Det er «learning by doing», lære og feile, smiler Maren Hansen.

Som yngst i en søskenflokk på tre ble det likevel ho som skal ta over hjemgården Bjerkestad, en liten kilometer fra Hvam videregående skole i Nes kommune på Romerike. Årsaken er ikke at det er mangel på landbruksinteresse i familien, for begge de eldre brødrene har endt opp på hver sin gård andre steder i bygda.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Allsidig vekstskifte

Vi møter Maren og faren Per på gården Udenes, som ligger helt ned mot Glomma, med Udenes kirke som nærmeste nabo. Jorda her har inngått i Per og kona Inger Berits gårdsdrift i ti år, og når vi er på besøk er det en havreåker som skal i hus.

– Vi har drevet med gris i 48 år og avslutta den produksjonen nå til jul i 2019. Vi sår 950 mål med det vi eier sjøl og forpakter, vesentlig bygg og havre, også pleier jeg å så en del høstkorn for å få litt avlastning på vårarbeidet. I år har vi også hatt 50 mål med høstraps, og det ga mersmak, men du må ha litt gode somre for å få den tidlig nok i bakken, forteller Per, som hadde høstbygg som forgrøde før rapsen.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Per har mange tiårs erfaring med å kjøre tresker, og skryter av datteren Marens kjøreferdigheter: «Jeg synes det går veldig bra. Ho er veldig rolig, og det liker jeg».

Satser på stillingen som mentor

Årets våronn var av det tidlige slaget, men sommeren var lunefull og har resultert i merkelige utslag for innhøstinga.

– Vi var jo ferdig veldig tidlig med våronna, og trodde vi skulle komme tidlig i gang med høstonna. Men det er en litt rar høst, for vi har begynt å treske der vi avslutta såinga. Der vi sådde først, det har vi ikke begynt å treske ennå. Det er litt unormalt, men vi ligger godt an til å være august ennå, vurderer Per.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Maren har jobbet ti år som flyvertinne for Norwegian, og ser fram til en framtid hvor hun kombinerer yrkene: «Jeg skal fortsette å jobbe i lufta, for den kombinasjonen med skiftarbeid der oppe, og det å være på bakken med beina ordentlig på jorda, det tror jeg fungerer».

Etter en mannsalder i bondeyrket sammen med kona, og med avl på landsvin som hovedproduksjon, er Per nå innstilt på å la neste generasjon få slippe til.

– Jeg har planer om å drive et par år til på egen regning. Så håper jeg å få lov til å være med å hjelpe til, og det får jeg sikkert lov til. Det er noe som heter mentor, er det ikke det a?