Per Hansen har overlatt treskersete til datteren Maren, som med agronomtittel straks på plass er innstilt på å følge i sine foreldres fotspor.

– Jeg lærer ikke av å sitte og se på. Det er det ingen som lærer av. Det er «learning by doing», lære og feile, smiler Maren Hansen.

Som yngst i en søskenflokk på tre ble det likevel ho som skal ta over hjemgården Bjerkestad, en liten kilometer fra Hvam videregående skole i Nes kommune på Romerike. Årsaken er ikke at det er mangel på landbruksinteresse i familien, for begge de eldre brødrene har endt opp på hver sin gård andre steder i bygda.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Allsidig vekstskifte

Vi møter Maren og faren Per på gården Udenes, som ligger helt ned mot Glomma, med Udenes kirke som nærmeste nabo. Jorda her har inngått i Per og kona Inger Berits gårdsdrift i ti år, og når vi er på besøk er det en havreåker som skal i hus.

– Vi har drevet med gris i 48 år og avslutta den produksjonen nå til jul i 2019. Vi sår 950 mål med det vi eier sjøl og forpakter, vesentlig bygg og havre, også pleier jeg å så en del høstkorn for å få litt avlastning på vårarbeidet. I år har vi også hatt 50 mål med høstraps, og det ga mersmak, men du må ha litt gode somre for å få den tidlig nok i bakken, forteller Per, som hadde høstbygg som forgrøde før rapsen.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Satser på stillingen som mentor

Årets våronn var av det tidlige slaget, men sommeren var lunefull og har resultert i merkelige utslag for innhøstinga.

– Vi var jo ferdig veldig tidlig med våronna, og trodde vi skulle komme tidlig i gang med høstonna. Men det er en litt rar høst, for vi har begynt å treske der vi avslutta såinga. Der vi sådde først, det har vi ikke begynt å treske ennå. Det er litt unormalt, men vi ligger godt an til å være august ennå, vurderer Per.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Etter en mannsalder i bondeyrket sammen med kona, og med avl på landsvin som hovedproduksjon, er Per nå innstilt på å la neste generasjon få slippe til.

– Vi var jo ferdig veldig tidlig med våronna, og trodde vi skulle komme tidlig i gang med høstonna. Men det er en litt rar høst, for vi har begynt å treske der vi avslutta såinga. Der vi sådde først, det har vi ikke begynt å treske ennå. Det er litt unormalt, men vi ligger godt an til å være august ennå, vurderer Per.

– Jeg har planer om å drive et par år til på egen regning. Så håper jeg å få lov til å være med å hjelpe til, og det får jeg sikkert lov til. Det er noe som heter mentor, er det ikke det a?