Bli med på gårdsbesøk hos en av landets største produsenter av Brage bygg.

_{Åsnes, Innlandet}

Det er stille i den 150 år gamle stabbursklokka på Søndre Borg. På tunet hvor det for noen generasjoner siden vrimlet av arbeidsfolk, er det likevel full aktivitet, og intet mindre enn åtte personer er sysselsatt når innhøstinga er i gang. Avlinga fra 2 100 dekar med korn og 300 dekar med potetåker skal inn, og administratoren bak det hele heter Einar Borg.

– Jeg visste jo det at jeg skulle «hemmat», smiler 41-åringen, som verken kjørte eller satt på i traktor før han var 16 år.

– Jeg gikk fengselsskolen og bodde mange år i Østfold før jeg tok over gården. Da var jeg riktignok hjemme vår og høst for å hjelpe til, men det var greit å få gjort noe annet. Nå jobber jeg fortsatt i fengsel, men det er kun på vinteren, forteller Åsnes-bonden.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Presis såfrøplassering

AgroNytt har fulgt den satsningsvillige planteprodusenten gjennom hele vekstsesongen 2021. I tillegg til ny korntørke og -lager har han fornyet en stor del av maskinparken, og på nettopp Søndre Borg havna en av landets to første HORSCH-såmaskiner med RowControl – systemet med mulighet for seksjonsstyring ned på labbnivå.

– Det har vært spennende å følge og jeg er fornøyd så langt. Det er fascinerende å se at sålabbene har stengt og åpnet når dem skulle. Der dem ikke har gjort det, der er det maskinføreren som har vært litt ivrig. Du må jo ha lik hastighet ut og inn der du krysser, forklarer Einar, som stilte inn på 5 km/t inn og ut av vendteigen.

_{(Se stort bildegalleri nederst i saken)}

– Åkeren har kommet bra, og en annen fordel jeg så ved Pronto, kontra konkurrenter, er at den har mulighet til å legge gjødsel fra gjødseltanken, som startgjødsel med kornet.

Einar har i år valgt å tilføre all gjødsel gjennom såmaskina, og av de 55 kiloene med 22-3-10, sendte han 14–20 prosent sammen med såfrø.

– Jeg må vel se det an over et par år, om det blir noe bedring, men de som har kjørt sånn type maskin før, de har jo sagt at de hvert år bare har skrudd opp gjødselmengden som går til såkornet. Så da begynte jeg der andre har fortsatt.

Grunn harving før høstpløying

I forkant av såing er jorda bearbeida på tradisjonelt vis, og mesteparten av arealet blir pløyd om høsten.

– Jeg har trua på pløying! Å få venda jorda og starta på «ny frisk».

Det er imidlertid en Lemken Heliodor skålharv han starter jordarbeidinga med, og det skjer så fort avlinga er av jordet.

– Det går ofte en måned før plogen er i bakken, med tanke på at potetene også skal opp, så da vil jeg få rota litt i toppen og starte nedbrytinga så tidlig som mulig. Det er filosofien, forteller Einar.

Bearbeidinga skjer grunt og raskt, og raskt går det også unna når semivendeplogen med åtte skjær settes i bakken.

– Det er mange som har stussa på den, men jeg har tre skifter hvor to av dem er over en kilometer lange, det tredje er tett på. Da blir en rasjonell med en sånn plog, for det blir jo kaldt etter hvert og. Det er ikke hver høst jeg rekker det jeg skulle, det er hele tida et kappløp med værgudene, både vår og høst.

Apropos jordsmonn og skiftestørrelse kjører ikke Einar mer enn fire kilometer i radius fra gården, for å komme til all jorda si. I den andre enden av skalaen for de tre nevnte storskiftene finner vi skifter på både 10 og 12 dekar, men felles for alle er at det er sandholdig silt.

– Her er det sandholdig silt så godt som overalt, og ikke en eneste stein i bakken. Vi sier det, at hvis du finner en stein, da er den tilkjørt. Den kommer ikke opp i fra bakken hvert fall, for her er det sand til Kina!

Ikke gift med noen

Når våren kommer er det fram med såbedsharva, også den ny av året, en Multiva Optima T900.

– Den gjør en fin jobb. Det er første gang jeg har en Multiva-harv, så det var spennende det. Men jeg fikk prøve en før jeg kjøpte, og den står til forventningene. Det er det viktigste.

Foruten tomfårer på vendeteig holder seg som regel med ett drag, deretter er det såmaskina som står for tur. Denne har Einar spesifisert uten jordarbeidingsskåler, kun en sloddeplanke i front, før PPF-gjødselskåler og TurboDIsc-sålabber følger på.

– Det var ikke noe lett valg, for har kjørt Väderstad i mange, mange år, og var kjempefornøyd. Men så var det det med gode selgere igjen da, også er det jo greit å sjekke mulighetene sine. Jeg er verken gift med noe traktor- eller redskapsmerke, banken eller forsikringsselskapet, og det er lov å se andre muligheter!

Det som til slutt avgjorde valget for Einar var selvsagt flere faktorer, som han selv skal få lov å gjengi.

– HORSCH-en har seksjonsstenging på hver sålabb, det er det ingen andre som har. Det var tiltalende. Også var det den biten med startgjødsel, at du kan legge vanlig gjødsel som startgjødsel. Det har vel heller ikke den største konkurrenten.

Fristen for å akseptere eller avslå tilbudet som forelå, ble tøyd så lenge som mulig. Først kl. 02.30 hadde Einar bestemt seg.

– Jeg lå lenge og googla – det hadde jeg gjort før. Jeg så på Youtube-videoer – de hadde jeg sett før.. Det var ikke avgjørende, absolutt ikke, men jeg har alltid sett på Jarlsberg Hovedgård som innovative. Jeg så videoen av deres såmaskin, og jeg tenker at de som mange andre, har gått mange runder med seg selv. De kjører hvert fall ikke noe tull på Jarlsberg, har jeg inntrykk av. Det hjalp, sier en ivrig AgroNytt-seer.

Godt skodd for framtida

Når innhøstinga står for tur er han «møller» selv, mens gode hjelpere sørger for at kornet treskes og transporteres hjem. Treskinga foregår for øvrig med en 2009-modell CLAAS LEXION 530, som Einar overtok fra faren i forbindelse med gårdskjøpet.

– Den har jeg vært veldig fornøyd med! Innstilling er såre enkelt, selv om maskinen ikke er ny, framhever Einar, som anslår han bruker tre uker og 150 tresketimer for å få kornet i hus.

Nå har det skjedd ganske mye utvikling her på gården, siden du tok over for seks år siden. Hvordan ser framtida ut videre?

– Nei, nå tror jeg investeringsnivået mitt er nådd for en del år framover. Jeg føler meg godt skodd nå, både på traktorfront og redskapsfront. Men det skjer stadig litt utvikling, så vi får se hva framtiden bringer. Treskeren er elleve år, men den klarer seg den. Vi får se, sier Einar, med glimt i øyet.

RAMMESAKER

Moderne «stabbur» gir mer søvn

Midt i skuronna fikk Einar kjørt i gang sitt nye tørke- og lageranlegg, bestående av én gedigen «amerikanersilo» på 1 130 m3. «I bygg tilsvarer det 790 tonn, og jeg leverte 755 tonn i fjor. Selv om jeg har fått noe mer areal i år, har jeg nå noe å gå på». Årets innhøsting gikk inn i historiebøkene som en av de enklere, med tresking av mye korn på både under og rundt 15 prosent. Vanligvis har Einar brukt en varmluftstørke fra 1970, som i 2008 ble modernisert og bygd ut med en utendørs lagersilo på 320 m3, et anlegg som har krevd mye oppfølging. «Når jeg kjører den tørka hele døgnet er det ut hver halvannen time. Da er du ut i tre kvarter, så er det inn å sove i halvannen time før det er ut igjen. En ting er for ikke å stoppe tørka, men det viktige er å være klar til neste dag. Når det står fem hengere med korn, da skal en helst ha fått tømt de så de er klare til dagen etterpå.. Så dem sier det nå, at jeg har kjøpt meg litt søvn. Den gamle tørka blir ikke borte, men jeg skal ikke kjøre den like hardt. Med den nye er det bare tippe, trykke på knappen og gå å legge seg. Det blir deilig!»

Derfor valgte han Lemken

«Det er flere grunner til at jeg kjøpte skålharv og plog fra Lemken. Lemken er gode på vending, og selv om det er en lang og stor plog, trenger den ikke store plassen for å snu på vendeteigen. Lemken er også generelt gode på slitedeler, og særlig plogen er jeg kjempeimponert over. Selgeren skrøt av slitedelene, men det jeg kan skryte av og. Det var bedre enn dem sa – ja, jeg er imponert! På den forrige plogen snudde og bytta jeg spissene annenhver sesong. Da var det mindre areal enn det jeg har nå, og nå har jeg kjørt fire sesonger uten å røre noe.»