Kjell Skuterud er fornøyd med grunnlaget som hittil er lagt for årets avlinger.

_{Ås, 4. mai 2022}

– Å ha kapasitet på jordbruksredskapene når jeg først får bytta ut fjøsdressen med andre klær, det er viktig for meg.

Kjell Skuterud fra Ås i Akershus er ikke bare blant landets beste svineprodusenter, han driver også 7-800 mål med planteproduksjon i et variert vekstskifte.

– Jeg har de tre vanlige kornslaga. Så har jeg prøvd meg på åkerbønner, og høstraps sådde jeg for første gang i fjor.

_{(Se videoreportasje nederst i artikkelen)}

Tørre, fine forhold

Vi besøker Ås-bonden i starten av mai, når våronna går mot slutten.

– Det har blitt tørt, men fine forhold å kjøre under. Vi har fått gjort ting til rett tid hele veien, og jeg har blitt litt opptatt av å ta vare på den fuktigheta vi har i bakken. Så jeg sjøl har kjørt skifte for skifte, for å ta vare på jordråmen, forteller Kjell.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Høsthveten står frodig og fin, det samme er tilfelle med mye av høstrapsen, men som hos mange andre har deler av åkeren gått ut.

– Jeg fikk en kamerat til å så 100 mål med høstraps i fjor. Det spira og ble veldig bra, men så har den slitt litt gjennom vinteren med ising. Og på vårparten har det vært kaldt, så det har fryst i hjel en del. På telleren på såmaskina stod det 35 av snaue 100, så det ble en del omsåing.

Grisemøkk i stående åker

Høsthveten av sorten Informer planlegger Kjell å dyrke fram til fôr, og foreløpig ser det ut som potensiale for solide avlinger absolutt er til stede.

– Høsthveten har jeg store forhåpninger til! Jeg har gitt den en runde grisemøkk, og det er det eneste den har fått så langt, faktisk.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Jeg har investert i en stripenedfeller, og det har fungert lovende så langt. Du ser helgedagene, så husdyrgjødsla fungerer. Med nedfelleren besparer jeg nedmolding, ved at du legger det ned, og feller litt ned i bakken. Så det var tiltalende.

Når det kommer til redskapsparken eier Kjell både plog og kultivator, men for det meste prøver han å kjøre såkalt redusert jordarbeiding – uten bruk av plog.

Liker å ha løsna godt får såing

– Men i og med at vi har all den husdyrgjødsla som vi har, så er plogen et godt hjelpemiddel for meg. Jeg er vel ikke flinkere enn at jeg synes den er et godt redskap å ha. God mot ugraset, og det som kan bli en utfordring med et godt humuslag og mye husdyrgjødsel.

Kultivatoren er en eldre HORSCH Terrano 3 FX gåsefotharv, og det siste jordarbeidingsredskapet i maskinparken er tilskuddet fra i fjor, en Multiva TopLine Super 600 XL.

– Det er et tiltalende redskap som gir meg en stor kapasitet. Det flyter veldig godt gjennom ho, og det var litt av det jeg var ute etter. Å få en stor kapasitet, spesielt på det å molde ned husdyrgjødsla.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Og hvilken arbeidsdybde kjører du på her, hvor du harver rett i stubben?

– Nå ligger vi på 4-5 centimeter, så legger jeg med ned på 12-15 centimeter med HORSCH’n, når jeg lager såbedet. Jeg har alltid likt å bra med jord i såbedet. Tanken min bak det er hvis det skulle komme store nedbørsmengder, så har vi en stor buffer i bunn, så det ikke går gæli med såfrø med en gang.

Kombinasjonsharv

Tidligere har Kjell hatt en tradisjonell såbedsharv, men med ønske om å drive mer redusert jordarbeiding, og ta vare på mer av næringsstoffene ved utkjøring av husdyrgjødsla, falt valget på Multiva-harva. TopLine Super XL er en god krysning av såbedsharv og kultivator, med kraftige TerraSuper-tinder (12×65 mm) fordelt på hele ni tinderekker.

– Jeg ville prøve å få mest mulig redskap i én. I og med at jeg pløyer en del på grunn av husdyrgjødsla, så vil jeg ha en god såbedsharv. Og så hadde jeg lyst til å ha en harv som takler halmrester bedre enn det den forrige gjorde. Det var ei veldig god harv det og, men den var det mye mer tenner i, så det ble for tett. Det begynte å subbe litt hvis du kjørte for raskt etter gåsefotharva.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Det blir litt grovere struktur etter denne, og det synes jeg er fint. For meg, med det arealet jeg har, så var det en begrensning på hvor mye redskap jeg kan sitte på. Så derfor ble det denne harva her.

Sluttlinje framfor antall kilo

Som nevnt innledningsvis har Kjell Skuterud noen av landets beste resultater i griseholdet. I 2019 toppet han Ingris-statistikken over antall avvente smågris per årspurke i Ingris-statistikken, og jevnt over har han holdt seg innenfor topp 5. Så hvilke mål setter den dyktige bonden for det som vokser og gror ute på jordene?

– Jeg har lyst på pene avlinger, jeg, som alle andre. Men jeg har begynt å tenke mer på hva det koster å avle fram. Å få fram kiloene. Så en god sluttlinje er det som drar meg aller mest.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Og hvilken vekst er det som er artigst å dyrke?

– Jeg må si at når jeg treffer på høsthvete, så synes jeg det er spennende. Så har jeg så sansen for noe så enkelt som toradsbygg. Gode avlinger, mindre innsatsfaktorer.