– Fine høstkornåkre, det varmer hjertet mitt

Møt planteprodusent Ole Morten Hagen, fra Brandval i Kongsvinger.

_{Brandval, Kongsvinger – 13. mai 2022}

– Høsthvete og rughvete, uten tvil. Det er en bra utfordring, repliserer Ole Morten Hagen, når vi spør Brandval-bonden om hvilken vekst han synes er artigst å dyrke.

– Vi sliter jo med overvintring, så vi får aldri dissa «bamseavlingene» som dem gjør sørover. Men, men.. Det blir da grønt, og vi tresker da noe korn, gliser planteprodusenten.

_{(Se videoreportasje nederst i artikkelen)}

Digernes gård i Brandval i Kongsvinger kommune. Gårdstunet til høyre, korntørke, maskinhus og tidligere potetlager til venstre.

Stor skogeiendom

I likhet med mange andre AgroNytt-reportasjer, treffer vi tilfeldigvis på vårt intervjuobjekt, i det vi kjører nordover på østsiden av Glomma. På et jorde som åpenbart har flere jordarter er Ole Morten godt i gang med å dyrke opp, mens på nabojordet er høstpløgsla i ferd med å bli harvet til ferdig såbed.

– Vi høstpløyer og kjører og redusert på noe. Til høstkornet pløyer vi alt, men til vårkornet driver vi mest mulig redusert.

Totalt driver han cirka 1 300 mål, hvor litt over 600 hører til gårdene Vest-Nor og Digernes, som begge er eid.

– Resten av drifta består av skogbruk. Til eiendommen hører i underkant av 12 000 mål, forteller Ole Morten.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Ole Morten drev gjennom 90-tallet med storstilt potet- og kornproduksjon, men kuttet ut potetene i 2003, og har siden også trappet noe ned på kornarealet. Som på mange gårdsbruk i Solør er skogen en viktig inntektskilde. Samlet har Ole Morten en årlig tilvekst på 4 500 m3, og han skjøtter eiendommen godt med både gjødsling og ungskogpleie. – Det er en fantastisk tilvekst på skog som gjødsles, forteller gårdbrukeren på Digernes, som har gjødslet skog siden 1997.

Sikter over 500

Selv med innhøsting som tradisjonelt startet i september, har Ole Morten over mange år lykkes i å dyrke høstkorn. Og 2022 er intet unntak.

– I år har vi 600 mål med høsthvete og rughvete. 50/50 Jantarka fôrhvete og Cappricia rughvete. Så dyrker vi bygg og havre på resten.

Og hvilke avlingsnivåer sikter du i mot?

– Målet for meg har alltid vært å prøve og komme over 500 kilo i snitt på hele arealet jeg driver. Hvis vi klarer 500, da smiler vi.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Da faren gikk bort, tok Ole Morten over og ble gårdbruker i en alder av 22.

Flerbruksharv

Etter flere år med ulike kultivatorer og harver, gikk Brandval-bonden til innkjøp av en fem meter bred Multiva TopLine Super for snart ti år siden.

– Vi kjøpte denne «kombiharva» i 2014. Tidligere har jeg prøvd alt som er av harver, tror jeg, og da kjøpte vi denne kombinasjonen, hvor du har en harv du kan kjøre rett på stubben med, og samtidig kjøre på pløya med. Det synes vi fungerer meget bra.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Vi har full gjennomskjæring med gåsefotskjær, sloddeplanke, ribbetrommel og etterharv – så det blir bra.

Her kjører du i høstpløgsle, men hvordan fungerer den i stubb?

– Når vi kjører redusert i stubb om våren, så klarer vi å ha gjennomstrømming i harva. Det blir jevnt og fint, så etter en eller to overkjøringer, så sår vi. Da bruker lite tid og sparer samtidig litt diesel.

God kjørekomfort

Til å trekke harva har Ole Morten en 2016-modell CLAAS ARION 650, med en motoreffekt på 185 hestekrefter.

– Den traktoren har jeg bare bra erfaringer med. Vi kjøpte den brukt, da hadde den gått 1 200-1 300 timer. Den er veldig dieselgjerrig har god komfort og er veldig fin å kjøre, så det synes jeg er største fordelen. At den er veldig behagelig og komfortmessig bra.