Svensk nostalgi møter finsk presisjon når Bjørn Håkon Lande og sønnen Anders kjører hver sin Volvo BM med Multiva-redskaper på slep.
Vi har tatt turen til Solør, kjørt nordover fra Elverum og deretter østover fra Flisa. Etter noen kilometer, med flotte fine jorder ned mot Flisa-elva ligger bureisingsbruket Grindaker, hvor Bjørn Håkon Lande driver planteproduksjon sammen med kona Siw Monica og sønnen Anders.
– Her driver vi 460 mål eget areal, pluss litt leid jord, så det er cirka 1 000 mål med kornproduksjon. Vi dyrker vårkorn: hvete, havre og bygg. Ellers så driver vi med planteproduksjon av sommerblomster og et gummiverksted her på eiendommen, introduserer Bjørn Håkon.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Kombisår med mye gjødsel
Kalenderen viser 6. mai når vi er på besøk, og våronna er allerede godt i gang på gården.
– Vi begynte å så for litt over ei uke siden. Til å være her er det tidlig. Det er sjelden vi sår i april, forteller sønnen Anders.
Jordsmonnet er sandholdig siltjord, noe Bjørn Håkon mener er en god jordtype.
– Den tåler mye regn og mye tørke. Vi får jevne avlinger, forteller planteprodusenten, som blant annet dyrker såkorn av Ringsaker havre på kontrakt med Strand Unikorn, på en gård nærmere svenskegrensa.
Hva sikter dere på i avling, og åssen gjødslingsstrategier har dere for de ulike vekstene?
– Det er så høyt som mulig, vet du. Men det er klart, vi er her vi er, så får vi 450 kilo i snitt da er det bra. Vi har mer på visse steder, men ikke snitt. Av gjødsel bruker vi 57 kilo med 22-3-10 når vi sår, så overgjødsler vi hveten.
Ta dreieprøve og kjør
Til årets sesong investerte duoen i både ny såmaskin og ny såbedsharv, begge av merket Multiva.
– Vi har kjørt VM i alle år, og det har fungert meget bra. Ikke noe tull med det. Også ble VM kjøpt opp av Multiva, så da ble det ny Multiva i år. Det fungerer meget bra. Ikke vært noen ting, innkjøringsproblemer eller noe, smiler Bjørn Håkon.
– Vi fylte opp, tok dreieprøve og så har vi satt den i bakken og kjørt, forteller Anders, som hittil har stått for såinga.
Enkel og mekanisk
Tidligere har de kjørt med tre meter arbeidsbredde på såmaskina, men den nye Cerex’n er på fire meter.
– Det er bedre å så med en firemeter, synes jeg. Vi kjører stort sett med tvilling på det vi kjører med, og da blir det jo fire meter bredt. Nå tråkker vi hele bredden med mellompakker mellom hjula, og den går ikke særlig mye tyngre enn en tremeter. Det eneste er at det er større kasse, så du får med deg mer. Og en merker jo det at den går tungt når du har fylt den full, for da veier den cirka ni tonn. Er det litt løst og litt kupert, da går det tungt.
Hva er det dere har sansen for med såteknikken til Multiva?
– Det er at den er enkel. Ett kjede på siden på den, og skålsystemet har vært veldig bra. På den gamle VM-en vi hadde, kjørte vi 17-18 000 mål og vi hadde ikke bytta et lager eller ei skål. Det er enkelt med mekanisk utmating, ikke noe el-hydraulikk. Med de traktorene vi kjører med kan vi ikke ha det, for vi har ikke hydraulikkapasitet nok.
Original A/C og nytt Grammer-sete
For dere velger å kjøre litt eldre traktorer?
– Ja, det er enkelt og greit. Og billig. 2650’n kjøpte vi høsten 2007, og den har vi kjørt med nå hele tida i 13 år, ikke vært noe tull. Den har gått og dratt alt den har klart i 13 år, så den har vært billig i drift.
Det blir ikke så mange traktortimer i løpet av året?
– Nei, vi bruker dem kun om våren og litt om høsten, om vi høstharver eller høstpløyer noe. Det blir 150-200 timer maks, per traktor. Da forsvarer det seg ikke å kjøpe en traktor til mye over en million, for å kjøre det. Det er annerledes for en med husdyr som kjører den hver dag.
– Det er klart det er fint å kjøre en ny en, men det er ikke så dårlig dette heller, til å være så gammelt. 2105’n har vi pussa opp i vinter. Den har blitt lydisolert litt til, også er det aircondition originalt i dem. Så har vi satt inn ny Grammer-stol, så med aircondition og det sete kan du sitte høre på radio uten hørselvern. Da er det ikke noe problem å kjøre de 150-200 timene vi kjører i året, smiler Anders.
