Dave Eggum utnytter Bogballe-sprederen sin til det fulle.

_{Vormsund, Akershus – 28. april 2022}

600 000,-

Basert på dagens gjødselpris er det nåverdien for gjødselhaugen Dave Eggum startet på å kjøre ut 28. april. Og attpåtil har Vormsund-bonden en tilsvarende haug stående på hjemgården.

– Det er helt skremmende!

– Prisen har gått opp veldig, så jeg er veldig glad for at jeg kjøpte i fjor. Så får vi ha tro på at de løser problematikken nå i vår, så vi kan fortsette å produsere god, norsk mat. Hadde jeg ikke hatt denne haugen på lager, så hadde ikke jeg gjødsla normalt i år. Det kan jeg si.

(Se videoreportasje nederst i artikkelen)

Varierende overvintring

Vi treffer Dave i det han er i gang med å kjøre årets første gjødsling i høsthveten, som for det aller meste har klart seg godt gjennom vinteren.

– Det er høsthveten som virker til å komme i gang med det været vi har. Det er hvert fall den som har finest farge, som er triveligst å kjøre i. Høstbygget er jeg mer spent på, den lider i det kalde været, men det er fortsatt vekst i plantene. Det får få en matpakke, så får vi se hvor tid det blir noe nedbør.

Dave har også en del høstraps, men den er enda mer variabel i overvintringa.

– Det som ligger sørvendt, som har fått soltimer og der snøen gikk først, der ser det ut til å ha klart seg veldig bra. Det som er nordvendt er det liv i rota på en del, men det har ikke fått  varme nok til å begynne å spire. Det blir litt grønnere for hver gang jeg er ute i arealet, så nå gir jeg fem kilo N, også får jeg ta hensyn til det ved eventuell omsåing, vurderer Romeriksbonden.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Oppgradert jordveien

Gjødslinga er det første han gjør denne våronna, for etter å ha gravd i bakken og fortsatt funnet tele, har Dave bestemt seg for å avvente.

– Jeg hadde tenkt å rusle i gang med våronn til helga, men jeg skal ta en bayer og se på naboene kjøre i stedet. Is i bakken og is i magen, smiler han.

Allerede som 22 åring tok han over hjemgården Eggum, og siden den gang har mye skjedd med jordveien. Går høstens planer i boks, har han intet mindre enn systemgrøfta hele gårdens areal, på nær 750 dekar. Om det har vært riktig prioritering eller ei, er Dave usikker på, for som hos mange andre står også andre investeringsbehov i kø.

– Jeg driver for stort areal til det jeg har tørkekapasitet til, slår han fast.

– Så jeg driver og teller og teller og teller knapper for å få til å bygge noe å håndtere korn med. De fleste investeringene der har økt med 100 prosent på ti år. Jeg tok over gården hjemme for ti år siden, og da stod det mellom å grøfte jorda eller å bygge korntørke. Da tenkte jeg vi får grøfte jorda, fordi det er det som gir oss grunnlaget for avlinger. Så vi brukte noen millioner på å grøfte, men jeg er litt usikker på om det lønte seg, sånn som kostnadsveksten har vært på den typen ting. Grøftinga har ikke økt som det andre har gjort. Kunne jeg bygd for fire millioner i 2012, koster det hvert fall åtte i dag, om ikke enda mer. Så jeg er litt usikker på om den meravlinga ifra jeg grøfta og til i dag har gitt den differansen der i rene kroner. Men grøftinga er hvert fall på plass, og vi må ha noe å håndtere korn med. Jeg har maskinell kapasitet til å drive hvert fall det dobbelte av jord, som det jeg driver i dag. Men inntil jeg får realisert noe korntørkegreier, så kommer jeg ikke til å ta mye mer jord. For da går det utover kvaliteten på arealet jeg allerede driver. Jeg mener vi skal være proffe i det vi gjør. Vi skal være proffe jordbrukere, og da må vi og se vår begrensning på der det svakeste leddet er. Og for min del gjelder det tørking.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Resultatet av manglende tørkekapasitet er at Dave velger å dyrke fôrkorn, framfor matkorn, og i fjor sådde han 490 dekar med Jantarka fôrhvete.

– Den kan jeg la den stå til den blir noe tørrere, enn det jeg måtte gjort med en matsort som jeg måtte ha treska på høyere fuktighetsprosent for å berge falltall og sånne ting. Det er bakgrunnen for valget av fôrhvete, utdyper Dave.

Høy presisjon

Inntil våren 2020 gjødslet han med en eldre Bogballe EX, men da et uhell forårsaket et havari på den, kom det brått en ny og moderne spreder til gards. Med den håndterer han alt fra fangvekster og sneglegift, til vanlig kunstgjødsel og pelletert hønemøkk.

– Med micro-åpninga og fast hastighet, så traff vi ganske godt på 650-700 gram på målet med sneglegift. Så jeg kan kjøre ganske små mengder. Det imponerte meg.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Motsatsen testet vi tidligere på dagen, da Dave var ute og leiekjørte pelletert hønemøkk for en nabo.

– Vi var oppe i 90 kilo på målet, så med full åpning kunne vi kjøre inntil 6,5 km/t.

Kaffe og bok

Å spre en så stor variasjon av materiale krever imidlertid at man gjør de riktige innstillingene, noe Dave har blitt mer og mer bevisst på, gjennom årenes løp.

– Det det handler om er at jeg som bruker må sette meg ned å lese boka. For en gjødselspreder er ikke så enkel som en skulle tro lenger. Det er en del muligheter, så en må sette seg ned, ta en kaffekopp og prøve å forstå den boka.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Jeg har blitt litt flinkere til å lese instruksjonsbok, og det er viktig, skal en utnytte potensialet i det disse tinga vi bruker ganske mye penger på. Være seg en traktor eller en harv, går og gjør en dårlig jobb hvis vi ikke setter oss inn i hvordan den skal stilles inn. Vi må klare å utnytte potensialet i redskapen vi kjøper!

Og hvordan synes du resultatet bak sprederen blir?

– Jeg synes det fungerer veldig godt. Det blir veldig jevnt og fint, så hvert fall for meg som har så mye kupert terreng, så kan det være fint med den fire ganger overlappen. Det var vel mye av bakgrunnen for å velge Bogballe igjen.