Hør førsteinntrykket Lars Gunnar Molvig har av sin nye tresker.
Som 19-åring, høsten 2000, bestilte Lars Gunnar seg splitter ny DOMINATOR 68. 23 år etter sitter han som en av de fire første her til lands, i førerhytta på den nye CLAAS EVION.
– Det er moro!
– Det er oppgradering fra den gamle DOMINATOR 68’n. Den treskeren var jeg veldig fornøyd med. CLAAS er et merke som er anerkjent og fungerer for meg, så er det CF Maskin rett og slett. Der er servicen helt overlegen, synes jeg. Så sånn sett var valget veldig enkelt. Bra tresker og bra service!
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Når en får tilbud om å kjøpe en pre-serie-maskin er det ikke alle valg en kan ta stilling til. Hvordan er det du spesifiserte eller valgte denne maskinen?
– Jeg kjøpte en AVERO 240, også ønsket jeg meg egentlig en femristers maskin. Så sa selgeren at det kan hende det kommer noe nytt, «vi har hørt rykter om det». Så da gjorde vi det så enkelt at jeg skrev kontrakt på AVERO 240, også gjorde vi om den kontrakten til denne treskeren her, når denne hadde kommet og vi visste litt mer om den. Så jeg har ikke «spekket» eller gjort noe som helst, jeg har kjøpt den usett og uten navn. Jeg visste ikke hva den het en gang, når jeg kjøpte den.
Hva er førsteinntrykket?
– Førsteinntrykket er veldig bra. God komfort og jeg synes det er bra kapasitet. Så det svarer til forventningene.
(Se stort bildegalleri nederst i saken)
Gården Lars Gunnar driver sammen med familien ligger på Tombsletta i Råde, ikke langt fra Tomb videregående skole, hvor både Lars Gunnar og sønnen Petter har gått.
– Vi driver litt allsidig og har planteproduksjon i form av korn, bønner og forskjellige grasfrø. Så har vi noe kål til Stabburet, som blir til surkål. Også driver vi med kalkun.
– Også har jeg en sønn som er litt ivrig, så han har kjøpt seg noen ammekuer.
(Se stort bildegalleri nederst i saken)
Hvilket areal snakker vi om i planteproduksjon?
– Eid og leid er drøyt 1 000 mål, så leiekjører vi litt i tillegg.
Hvordan ser årets avlinger ut?
– Enn så lenge har vi treska strandrør og høsthvete. Strandrør var helt greit. Der høsthveten har overvintra greit, der er den bra. Så er det visa versa, der det ikke har gått så bra er den fryktelig dårlig. Snittet er kanskje rundt 500 kilo. I år får vel det være greit, men med høstkorn ønsker en adskillig mer enn det. Så det er ikke noe moro.
Hva regner du som snitt i høstkornet ellers?
– 750 kilo.
(Se stort bildegalleri nederst i saken)
Hvilken vekst er den mest interessante å dyrke?
– Hver vekst har sin sjarm, men å gå og se på en sprek høsthvete som nesten er blågrønn i faren. Og når den slår til, så er det moro synes jeg. Men rødkløver er artig det og. Pent å se på når det blomstrer, humla suser og du føler du gjør noe riktig da og. Det er vel det som er problemet mitt, at jeg synes det meste er moro.
– Når du er 16 år er alt moro, og når du passerer 40.. Så er det moro å ha det litt roligere og, smiler Råde-bonden.
