Fra oppvekst i boligfelt til å bli Orklands største planteprodusent

Drømmen om å eie gård og bli bonde gikk i oppfyllelse for OIa Eikli.

_{Orkland, Trøndelag | 28. mai 2024}

«Når du er ivrig på en ting, og det er det du vil holde på med, så går du den ekstra meteren».

Sitatet kommer fra Ola Eikli, som hadde en drøm, og som fulgte den. Drømmen handlet om å bli bonde, og drive gård og være gårdbruker. Fra en oppvekst i enebolig på boligfelt, har Ola fulgt sin drøm, og på tunet på det som i dag er hans egen gård, treffer vi 48-åringen.

– Jeg er oppvokst i en enebolig. Min bestefar kjørte lastebil for Felleskjøpet, så jeg er oppfostra der, og landbruksinteressen kom med en eneste gang. Fra jeg var to år kan min mor fortelle at det ikke var snakk om noe annet enn å drive i bondeyrket. Men dessverre hadde ikke jeg noe gård, forteller Ola.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Hør Ola Eikli fortelle om sin reise fra boligfelt til å være Orklands største planteprodusent i vår videoreportasje.

Norges største tresker

Veien gikk derfor inn i byggebransjen som ventilasjonsmontør, men da faren fikk ta over et lite småbruk på 20 dekar, fikk Olas interesse fritt spillerom.

– Faren min treska med en Volvo ST 257, også hadde han en Volvo BM Buster 320. Hver høst holdt han på en uke, og treska og kosa seg.

Den ivrige sønnen ble lagt merke til, og rundt 2000 dukka det helt tilfeldig opp en henvendelse om ikke Ola kunne ta på seg noe leietresking.

– Da kjøpte vi oss en gammel John Deere 1042, og tok på oss litt leietresking hos naboer. Det var sånn det starta. Det var tydeligvis i rett tid, for da begynte det bare å balle på seg. Den første treskeren kjørte jeg bare ett år, før jeg kjøpte en Sampo 2065 i 2022. Den kjørte jeg også én sesong, for det bare økte på arealet. Og da kjøpte jeg New Holland CX 760 med 20 fot i 2003. Den kjørte jeg i fire sesonger før jeg kjøpte CR’n i 2007.

«Farmers feed cities» står det på bilen Ola kjører rundt med.

Og den gang var det Trøndelags største tresker?

– Det var en stor maskin det, ja. Jeg tror det faktisk det var Norges største tresker, i 2007. Så det var litt ståhei, men det var bare tilfeldig at det ble som det ble. Det var ikke planen å kjøpe sånn maskin, men jeg fikk den for samme prisen som den jeg egentlig skulle kjøpe. Fabrikken la i litt, og A-K la i litt, så det var bare tilfeldigheter at det ble sånn.

Lykke kan ikke måles i penger

Leiekjøringsarealet fortsatte å øke, og snart hadde Ola tatt på seg å treske 3 000 mål hver høst. I dag driver han selv mye av den samme jorda, og forklaringa på hvorfor er enkel.

– Mange i den gamle generasjonen ville slutte, og den yngre vil ikke ta over, så da har jeg bare fått ta over det jeg har leiekjørt. I dag ligger arealet jeg tresker fortsatt på rundt 3 000 mål, jeg har 2 500 sjøl og leiekjører 500. Men jeg har mista en del til utbygging, spesielt i den nedre delen av dalen. Flere hundre mål har gått med til kyllingfabrikken, det nye travlanlegget og nå holder de på med ny trafostasjon som de tar en del areal til.

Gården Ola fikk kjøpt i 2016 har fått ny bolig, og vil trolig også få nytt redskapshus og korntørke om planene til Ola går i orden.

Til slutt skulle også drømmen om å eie egen gård gå i oppfyllelse.

– Jeg fikk kjøpe meg en liten gård nå i 2016, og det var også litt tilfeldig. Bygningsmassen dårlig, men det var cirka 100 dekar med jord. Jeg har bygd meg nytt hus, og prøver å bygge opp litt etter sånn jeg har råd til det. Planen er å rive fjøset, og kanskje sette opp en plantørke. Så det er det her som er interessen. Jeg har ikke noen andre interesser enn det her. Det er det her jeg bryr meg om.

– Jeg legger alt jeg har i det jeg holder på med, for det er det her som gir meg glede. Lykke kan ikke måles i bare penger vet du!

Venter på neste god-år

Skulle han valgt helt fritt skulle gården helst ligget i Skåne, sør i Sverige, men den drømmen får forbli enn drøm for Ola.

– Jeg fant ut at jeg må gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg har vært heldig og fått mye jord, og jeg har mye fin jord. Hvert fall til å være i Trøndelag. Det skiftet her er 500 mål på sju grunneiere. Jeg har fått slått det sammen, så vi driver det i ett skifte.

Vårkornet har kommet fint, men har behov for regn etter mye varme i mai.

I løpet av intervjuet er vi på markvandring i flere av Olas skifter, hvor vårkornet står frodig og fint, til tross for tørken.

– Min største fiende er forsommertørke, sånn som vi har nå. Vi tåler veldig mye regn. De årene vi får god avling, må det være nok regn. Så hvis det ikke kommer regn innen uke, da er det som å dra ned en rullgardin. Det skjer nesten på dagen. Men får vi regn, så er det håp. Jeg har gjennomsnittsavling på det jeg driver med smått og stort på 530 kilo. De to siste åra har vært dårligere og trukket litt ned, så vi skulle gjerne fått noen år som trakk litt opp igjen, smiler Ola.

Hvordan ser vekstskiftet ditt ut i år?

– I år har jeg 75 mål med vårrybs. Så har jeg 300 mål med Helmi vårhvete, og resten er bygg. Normalt har jeg en del havre, men den tåler forsommertørke dårligere enn bygget. Da får jeg dårlige havreavlinger, og det sliter jeg med. Så vet en jo aldri når en sår, men jeg holder på å teste litt, for å få en vekstskifteeffekt.

Ola driver jord langs E39, som følger Orkla nedover til elva munner ut i Orkanger.

Jorda i dalbunnen langs elva Orkla er selvdrenerende, så det er et tema han ikke trenger å bruke tid på. Men pH er som for alle andre planteprodusenter en essensiell faktor, og hvert eneste år kjører Ola på kalk for å heve pH-en.

– Jeg ser mye av leiejorda jeg tar over kan være mye lav pH. Det har vært forsømt. Selv om jeg gjødsler hardt, så blir det ikke avling. Det er den minste faktoren der.

Tar i bruk moderne teknologi

Oppgaven Ola skal i gang med når AgroNytt er på besøk er å sprøyte, en oppgave han tidligere var såpass lei at han nesten satte bort.

– Jeg var skikkelig, skikkelig lei av å sprøyte. Før reiste jeg og sprøyta alle steder, rundt Trondheim og flere steder. Men så fikk jeg familie, og jeg fikk en datter. Da måtte jeg ta noen valg, for du er jo borte hele tida. Brøyte snø om vinteren, våronn og høstonn. Da bestemte jeg meg for å kutte ned mye på sprøytinga.

Når AgroNytt er på reportasjebesøk er det ugrassprøyting som står på agendaen.

– Jeg var skikkelig lei, og hadde mest lyst til å sette det bort, hvis det var noen som var interessert i å ta det på seg. Men så satt jeg å kikka på en av deres videoer. Der intervjua dere en som sa det ble litt gøy å sprøyte, når en fikk en sprøyte som dette. Da tenkte jeg, «da må jeg vel kjøpe meg en sånn sprøyte, så det blir gøy å sprøyte igjen?» Så det var sånn det balla på seg, og da kjørte jeg opp på CF og diskuterte, fikk snakka med Frank og ballen rulla. Da ble det investert.

HORSCH LEEB 5 LT er utstyrt med meget god bomstyring, som gjør at bommen holder seg stabil, selv om arbeidshastigheten er høy.

Du valgte modellen med 5 000 liters tank, men hva valgte du med av utstyr?

– Dette er 24 meters bom, og det var det jeg var vant til. Det kunne sikkert vært større, men så har jeg noen småstykker jeg også. Så har jeg seksjonsstyring og 13 seksjoner. Jeg kjører på RTK og nå har jeg montert på N-sensor, og da er intensjonen å kjøre, hvert fall på den siste sprøytinga, med variabel tildeling av soppmiddel og stråforkorting for å teste det litt.

– Det som er litt problemet jeg har er at vi har grusrygger, og når jeg kjører flatt, så blir det for lite på kulen. Også blir det for mye i «sløgda» som vi sier på trøndersk. Og det som skjer da jeg skal treske da, er at det blir modent kanskje 10-14 dager før oppå kulen, også kan det begynne å bli legde og legge seg nede i «sløgda». Da har jeg et håp om å få jevna ut åkeren, og få mindre legde. Jeg ser jo på treskeren, når du kjører inn i legde kan det være opp i 200 kilo mindre på målet. Og hvis du har litt legde kan det fort bli penger det. Og når kjører en sunt, jo det er når en tresker legde.

Perfekt sprøytevær

Støvskya står etter sprøyta når Ola kjører seg fram og tilbake på de lange draga på jordet rett utenfor gårdstunet der han bor.

– Jeg er veldig godt fornøyd med sprøyta. Den er lettbetjent, og på de store skiftene kan jeg kjøre ganske fort, og det øker kapasiteten ganske mye. Med den gamle sprøyta lå jeg på 7-8 km/t, mens denne har ikke noe problem å kjøre 12 km/t. Du kan sikkert kjøre fortere, men det synes jeg er en fin fart.

Dysene på bommen sitter med 25 centimeters avstand, noe som gjør at bommen kan senkes lenger ned mot grøden enn en tradisjonell åkersprøyte. På den måten reduseres avdrift, og antall potensielle sprøytetimer øker.

Og bommen holder seg stabil?

– Ja, bommen er fantastisk. Den er skikkelig bra. Den ligger som støpt.

Nå står vi her nærmere 23.00. Det er fortsatt lyst og det er helt vindstille, så dette må være bra sprøyteforhold?

– Ja. det her må være perfekt. Jeg bruker å sprøyte mye på kveld og morgen. Sol og vind er ikke ideelt. Men jeg har stor kapasitet på sprøyta, så står jeg opp 04:00 og kjører fram til vinden begynner å komme, så får jeg sprøyta ganske mange mål.

Treskeren bør ikke gå for fort

I andre enden av vekstsesongen høster du med en LEXION?

– Ja, det var óg litt tilfeldig. Jeg har hatt lyst på LEXION i mange år, men kjørte New Holland i mange år. Jeg var veldig fornøyd med den, men den skulle jeg bytte, for den hadde jeg kjørt i 16 sesonger. Og jeg hadde fått tilbud fra A-K, men så gikk dem konkurs. Og da var det uaktuelt. Da tok jeg kontakt med CF på Melhus. Jeg kjøpte først en brukt, som var et par år gammel. En LEXION 5500. Men det ble litt nedgang på kapasiteten, for vi har utrolig få høstetimer om høsten her. Jeg var vant til den jeg hadde, så det var som å kjøre med håndbrekket på. Da ringte jeg ganske fort og sa at vi måtte prøve å få til en med litt mer kapasitet. Da tenkte jeg igjen å kjøpe brukt, men plutselig ringte han meg, Anders, om at de har en avbestilling på en som ble bestilt på gammel kurs. Da fikk jeg to dager på å bestemme meg på. Jeg synes det var mye penger, men jeg tok en runde med min far. Så vi bestemte oss bare for å knalle til.

– Jeg har ikke angra én dag. Det er en kjempemaskin!

Til 2023-sesongen investerte Ola Eikli i en CLAAS LEXION 7700 TERRA TRAC.

– Du ser jo hvor smale veier vi har, og jeg ville ha en smal maskin. Den er 3,30 meter og kjapp etter veien. Før parkerte vi treskeren på jordene, men nå kjører jeg hjem og parkerer. Det er litt kurant i i forhold til GPS og alt som er. Også trenger jeg ikke følgebil eller noen ting, så det er helt perfekt. Jeg er veldig fornøyd.

Og kapasitetsmessig, der er det den du ønska deg?

– Ja! Det er kjempekapasitet. Til å være smal-chassi er jeg faktisk imponert. Jeg har 30 fot på ho, men det er for lite til den maskina her. Jeg så vi kjørte i 700 kilos havreåker, da la jeg inn på makshastighet på 8 km/t, og da fikk den i 8 km/t. Jeg liker ikke å kjøre så fort når jeg tresker, jeg vil kose meg. 6-6,5 km/t er kosefart, så jeg skulle hatt litt større bord.

Tresking er rett og slett det beste du driver med?

– Det er det artigste jeg vet. Det er nesten ikke noe som topper det. Det er liksom rosinen i pølsa.

Se videoen Havdal Agriculture har laget fra skuronna 2023.

Stein på stein

Fra tidligere å ha hatt ansatte i bedriften, driver Ola i dag uten andre ansatte enn seg sjøl. I onnene har han flere som er innom, gjerne på ettermiddag og kveld etter arbeidstid, mens Ørjan Steinshaug tar seg ut ferie fra arbeidsgiveren for å hjelpe til.

– Sånn som værvinduene er her, så må det rett og slett gå unna. Det er første bud, det. Hvis ikke klarer du ikke her oppe i Trøndelag å drive så mye jord som det her. Og spesielt om høsten. Å drive 3 000 mål i Trøndelag, det vil jeg si det er det samme som å drive 5-6 000 mål på Østlandet. Jeg skjønner det er forskjeller der nede og, men vi har bygg og havre, og det er pang og kort høstevindu. I stedet for å ha sjuårs vekstskifte der du starter først i august og holder på til oktober. Den luksusen har vi ikke.

Ola driver mange store, flate og fine skifter.

Nå har du lagt stein på stein over 20 år. Hvordan har dette vært og drive på med?

– Det har gått litt opp og ned. Men når du er ivrig på en ting, og det er det du vil holde på med, så går du den ekstra meteren. Det har vært tider det har vært tøft, men jeg har holdt ut, og nå vil jeg si at jeg driver ganske bra. Sunn økonomi, så jeg er fornøyd sjøl. Du vet jo aldri i den bransjen her, for det er stor risiko med vær og vind. En legger ut store beløp om våren, om du får igjen pengene dine? Men jeg driver litt med andre ting, så jeg har flere bein å stå på. Jeg hadde ikke tørt å drive kun med korn, det tror jeg hadde blitt nervevrak av.

Du har gått fra å bo i et boligfelt til å eie gård, bygge opp maskinpark og gårdsbruk..

– Ja, jeg har gjort det. Og det er jeg faktisk litt stolt av. For jeg starta med ingenting. Det hadde vært mye enklere hvis jeg kunne tatt over en veldrevet gård. Jeg har bygd opp alt sjøl, og det er jeg litt stolt av at jeg har fått til, faktisk. Folk har hatt trua på meg, kundene har vært kjempetrivelig og jeg har blitt oppringt om å drive jord. Jeg har ikke drevet og masa om å drive jorda til folk. Det tar jeg som et tegn på at folk har litt trua på meg. Bestefaren min sa at hvis du oppfører det som folk, og har litt folkeskikk, så går det stort sett bra. Det er en leveregel jeg har prøvd å leve etter. Og jeg håper at folk har oppfatta meg sånn.