Hør erfaringene fra ammekubøndene Kirkeby og Kylstad etter at de oppgraderte til CLAAS JAGUAR.
Kylstad Lille, Furnes i Hedmark – 24. juni 2019
– Vi har to gutter og begge er interessert. Det er veldig trivelig og inspirerende å se at det du har prøvd å få til sjøl blir drevet videre. Hvis ikke neste generasjon hadde vært interessert, hadde vi nok ikke investert i fjøs, forteller Per Kristian Kylstad fra førersete i en CLAAS JAGUAR 950.
Med rikelig av Mjøsutsikt fra høyt oppe i Furnes-åsen, driver familien Kylstad med ammeku og kalv for salg. Nå står et generasjonsskifte for tur, hvor senior Per Kristian skal overdra gården til eldstemann.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
I oppbygningsfasen
For tre år siden ble det gamle båsfjøset på Kylstad Lille bygd om og drifta lagt om til ammeku, etter mangeårig deltakelse i en melkesamdrift.
– Jeg har vært i samdrift i 17 år med melk og det har fungert veldig bra med samarbeidet. Men det er økonomien som forandrer seg litt etter hvert. Nå skal junior og samboeren hans ta over her fra nyttår, og da blir kvota med dit i samdrift. Så da blir melkekvota fortsatt på gården, med ammeku her og melk hos dem, smiler Per Kristian.
Når vi besøker gjengen 24. juni er de straks ferdige med førsteslåtten, og strategien for fôret er ganske så ulik for dyra som skal produsere henholdsvis melk eller kjøtt.
– Vi driver med kalv for salg og er ikke avhengig av «melkekvalitet» på fôret. Så vi legger opp til to slåtter og fôrer vi med gras som er litt sent høsta. Da bruker vi nesten ikke noe halm, forklarer Per Kristian.
– Vi er i oppbygningsfasen og hadde 32 kalvinger i år. Huset er beregna på 35-40, og målet er å få kalvingene konsentrert mellom oktober og jul.
Fast JAGUAR-kusk
Hos Kylstad dyrkes det gras og korn, med stort sett gjenlegg i alt av sistnevnte. 160 av totalt 570 mål er eid jord, resten leies innen få kilometers radius, i og tillegg driver familien 160 mål med ren kornjord på hjemgården til kona til Per Kristian.
– Før vi begynte totrinnshøsting hadde vi en sidemontert snitter, så ble det så vi prøvde pick up-vogn, før vi senere startet å leie inn en snittevogn. Da eieren av den ville trappe ned kjøpte vi vår egen snittevogn, som siden ble oppgraderte til ei større, forteller Per Kristian.
Da den store snittevogna hadde gjort sitt, starta søken etter noe nytt, og en sjølgående finsnitter stod øverst på ønskelista.
– Vi så etter en brukt sjølgående snitter, og kom vi over en som virka veldig grei, som hadde gått her i Norge hos et høstelag i Vestfold. Ettersom jeg skal trappe ned og overdra gården ble det junior og kollegaen min Pål Kirkeby som kjøpte denne, forteller Per Kristian, som har fått æren av å være fast sjåfør på JAGUAR-en.
En komfortabel arbeidsplass
Sammenlignet med å kjøre traktor og snittevogn, er det både mye nytt å sette seg inn i og en litt annen førerkomfort i arbeidet.
– Det er litt mer å følge med på, men det er en veldig fin og behagelig arbeidsplass. Du sitter og ser rett fram og litt på sida. En vrir seg ikke så mye i forhold til å kjøre med noe du har bak på traktoren, og måtte følge med mye på, framhever JAGUAR-sjåføren.
I snitt anslår han at de høster i snitt 25-30 mål i timen, med betydelige variasjoner ut fra snittet.
– Som du ser er det ikke mange hundre meter lange drag alle stand, smiler Furnes-bonden.
En må være rund i kanta
Også den forrige høstelinja endte ut med godt kutta fôr, og selv om JAGUAR-en fortsatt er fersk, har den vist positive effekter.
– Vi hadde bare en slått som ble lagt med denne i fjor, men vi var veldig fornøyd med det resultatet. Jeg tror ikke jeg har hatt så lite svinn, så det er et pluss!
Med flere generasjoners maskinsamarbeid bak seg, er det betimelig å spørre om hva suksesskriteriene for et vellykka samarbeid er.
– Jeg tror en må være rund i kanta. Alle sammen. Vi har hatt forholdsvis enkle avtaler på det, og sånn er det fortsatt. Vi kjører litt sammen ved behov, og synes vi kan ha forholdsvis oppdatert utstyr med grei kapasitet, til en økonomi vi kan klare å forsvare.
Hvor mye skal JAGUAR-en høste?
– Det er ikke satt noe eksakt mål. Nå kjører vi på tre gårder og det blir vel 800 mål i slåtten nå i første omgang. Snitteren kunne sikkert gått mer, og det er også ambisjonen på sikt. Alt en kan dra meg seg utenom det vi har sjøl, er pluss.
Et knappetrykk
Inne i den store, romslige og oversiktlige JAGUAR-hytta plinger det i CEBIS-terminalen, og Per Kristian blir påminnet om at knivene bør kvesses.
– Jeg fikk varsel om knivsliping og da er det bare å trykke på en knapp, så sliper den sjøl. Det er lettvint og har fungert veldig bra!
En annen egenskap ved JAGUAR-en kompanjongene ser stor nytte av er anlegget for lufttrykksregulering, også det betjent med en knapp inne fra hytta.
– Når vi kjører på veien og velger veimodus så fyller dem seg opp. Det er jo en tung doning, så vi reduserer noe marktrykk med å ha lite lufttrykk når vi kjører på jordet.
I fjor kjørte de over alle skiftene de hadde gras på da, både hos seg selv og hos samarbeidspartneren Kirkeby.
– Vi hadde ikke trøbbel med å komme opp noe sted. Det er lassa som begrenser det, på denne er det jo firehjulstrekk og det er veldig suverent! Vi har kjørt på bratte teiger og det er ikke antydning til at det har vært noe sluring. Så vi er veldig fornøyd med framkommeligheten, absolutt.
