Inderøybonden varierer tildelinga av både såfrø og gjødsel og har en stor interesse for jordas tilstand.

_{Følstad gård, Røra – 31. august 2022}

– Regn!

Med kun ett ord oppsummerer Øyvind Austad fra Røra i Inderøy kommune årets vekstsesong.

– Det har regna og regna og regna. Våronna starta ganske greit, men i slutten av april ble det tre uker med regn. Så mye ble sådd etter 17. mai, og da sier det seg sjøl at det treskinga blir utsatt.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Vi besøker Øyvind den siste dagen i august, og rundt på Innherred er det knapt ferdig treskede åkre å se. Øyvind er imidlertid godt i gang med høsthveten sin, som han dyrker på et stort fint skifte rundt tunet på Følstad gård, hvor «Den gylne omvei» går forbi.

– Vi driver cirka 830 mål, hvor 230 av de er leid. På arealene dyrker vi både bygg, havre og høsthvete. Også har vi cirka 35 mål med karve, så vi legger litt grunnlag for hodepine, i og med at karven brukes i akevittproduksjon.

År etter år med solide hveteavlinger

– Inderøy-karve har et veldig godt rykte på seg. Den gir veldig god kryddersmak, og det er veldig artig å holde på med. Det er ingen stor del av gårdens produksjon, men vi har det litt sosialt i karvelaget, og det er veldig interessant.

På høsthveteskifte er det hvete for fjerde året, så neste år tenker Øyvind å få inn havre som forgrøde. Å dyrke hvete etter hvete over flere år har likevel vist seg å fungere bra for Inderøy-bonden.

– Vi har liggi på 650 kilo, og i fjor hadde vi over 800. Så det fungerer jo. Men jeg har tro på å få ned havre nå, så vi får det som vekstskifte for høsthvete om et år.

Ny toradssort virker lovende

Når det kommer til bygg og havre valgte han i våronna å så to nye sorter, mye på grunn av den sene våronna.

– Vi har kjørt to år med Steinar, en finsk havresort. Det har fungert veldig bra. Det har ikke vært optimale forhold for havren, men det har gitt ganske bra, mellom 500 og 600 kilo. I år har vi kjørt på Haga, for den skal være ganske tidlig. Men den er helgrønn ennå, så det blir ikke tidlig..

– Når det gjelder bygg har vi kjørt på Thermus i flere år, men i år har vi prøvd oss med Annika. Veldig lovende!

– Nå vet jeg ikke hektolitervekta, men ut i fra det jeg har høsta på det første skiftet, så ligger den opp mot 700. Det har jeg ikke hatt mange ganger på bygg.

Ønsker pH over 6,5

Gården ligger kun noen steinkast unna et kalkbrudd, og naturligvis er det stedvis svært kalkholdig jord Øyvind dyrker.

– Vi bor rett ved et kalkverk, så vi får litt gratis kalk derfra. Det vil si at vi har veldig høy pH på enkelte skifter. Og der driver og bladgjødsler vi med sink og mangan. Det er helt nødvendig når vi har pH opp mot 8 på det verste. Alt areal vi driver har vi GPS-koordinerte jordprøver på, så vi får kalka helt optimalt.

Og hva er optimalt?

– Jeg vil helst ligge på 6,5, og gjerne litt over det. Vi driver og tar jordprøver her i Trøndelag, og ser mange skifter og åkre med lav pH på. Det er mye ugras og litt for dårlige avlinger. Så det er nok en del gjødsel som ikke blir tatt opp av plantene, som her hele poenget. Det å få rett pH, det er vel det og drenering som er de to viktigste faktorene, som en kan gjøre noe med. Det er ingen tvil om at det er super-viktig.

– Kommer en ned på 6,0 i pH sies det at 20 prosent av fosforet ikke blir tatt opp. Og mange er jo fornøyd med 6,0, men jeg prøver å ligge rundt 6,5. Heller vedlikeholdskalke så du holder deg i det øvre sjiktet. Både kalking og drenering er nøkkelen til veldig mye. Det har vi bra på stell her på gården, så det har vi lykkes bra med å holde i hevd.

Varierer både så- og gjødselmengde

Hva var bakgrunnen for at du starta med å reise rundt og ta jordprøver?

– Jeg er veldig opptatt av presisjonsjordbruk og mulighetene der. Og da er jordprøver viktig, for å få oversikt over hva pH-en ligger på og hvordan jordtyper du har og ikke minst fosfor-verdier. Slik at du kan begynne å tilpasse gjødseltype og hvis en har litt avansert så- eller gjødselutstyr, kjøre variabel tildeling. Det har vi gjort på gjødsla siden 2018.

– I år begynte vi med variabel tildeling på såmengde og grunngjødsling. Spesielt det med variabel såmengde synes jeg er veldig spennende. Å se om vi har mulighet til å hente ut det lille ekstra. Det redder oss ikke fra at vi må ha agronomien i bunn, men det å hente ut det siste, og bruke den teknologien som finnes, det synes jeg er fryktelig spennende.

– For å hente ut de siste prosentene, uten å bruke mer innsatsmidler på det. Det er det som er poenget. Å få en jevnere åker og klare å optimalisere.

Falt for Pronto-konseptet

Den nye såmaskina på gården er en HORSCH Pronto 3 DC, en maskin som Øyvind har fått et godt førsteinntrykk av så langt.

– Jeg er veldig fornøyd med den nye såmaskina, både med etableringa og oppspiringa. Den var bra den forrige og, men det må sies, det er særs bra.

Hva var bakgrunnen for valget?

– Jeg liker oppsettet med såaggregatet bak, og jeg ønska en tremeter. Vi har noen bakker og driver ikke større areal enn at det er det som passer oss. Det med variabel tildeling var veldig viktig, også er det lett å ta dreieprøver på maskina, og det stemmer veldig godt med mengdene. Den har gitt veldig god og jevn oppspiring.

– Vi har sådd karve med den . Vi har sådd gras i kantsoner og dråg, vi har sådd bygg og havre, og vi har sådd pollinerende soner. Den frøblandinga varierer fra bittesmå til store frø. Der ble ikke utsåinga helt som jeg målte opp, men veldig nært. Så det fungerer for mye forskjellig, og det var viktig.

AVERO passer godt

Etter å ha sådd med Pronto er det en CLAAS AVERO som høster resultatene i den andre enden av vekstsesongen.

– Den har vi hatt siden 2013. Så det blir vel tiende sesongen, og det fungerer kjempebra. Den passer perfekt til det arealet vi kjører på, synes jeg. Veldig god å kjøre, renser bra og helt grei kapasitet. Den får jo prøve seg under dårlige, blaute forhold. Men det går veldig bra.

Hva er bakgrunnen for at dere har kjørt CLAAS i så mange år.

– Jeg har bare veldig god tro på det, og det har fungert. Det finnes vel gode selgere, men en skal jobbe for å få inn noe annet enn CLAAS, her ja! Da skal en være god..

– Treskeren kunne vært enklere med renhold når det gjelder kornplater og sånn, men nei… Jeg har ekstremt god tro på CLAAS tresker. Jeg liker dem, spesielt AVERO 240. Den passer så godt.