Grønnsaksdyrking i havgapet mot vest

Eirik Langåker er Haugalandets eneste kommersielle grønnsaksprodusent.

I kampen om å være først ut med tidliggrønnsaker kniver kystfylkene i sør, fra Østfold, Vestfold og Telemark til Agder og Rogaland. Nord i sistnevnte driver Eirik Langåker, og når AgroNytt besøker han midtveis i juni er han kun dager fra å starte levering.

– Jeg tror de kommer før oss i Vestfold i år, for vi ligger en uke senere enn normalt. Det har vært en kald vår, før varmen endelig kom nå i slutten av mai.

Eirik Langåker driver Langåkergården på Karmøy.

Hele verdikjeden på tunet

I bare sanda dyrker Eirik potet, gulrot og hodekål, og mye av avlinga foredles gjennom den tradisjonsrike bedriften Dahl Potetindustri, som han eier sammen med Karl Dahl. Langåkergården er alene om å drive kommersiell grønnsaksproduksjon i Nord-Rogaland, og i år dyrker Eirik i underkant av 100 mål med gulrot, i underkant av 100 mål med potet og 40 mål med hodekål.

– All tidlig-gulrot leveres til Bama gjennom Gartnerhallen, som bunt og til pakking. Den seine lagergulrota blir i all hovedsak skrelt i skrelleriet her på gården. All potet, som er av sorten Fakse, skreller vi også sjøl og leverer til storhusholdning, forklarer Eirik.

Tunet på Langåkergården nede til høyre. I drifta har Eirik to fast ansatte på heltid, to personer som jobber åtte måneder i året og fem ekstra fra midten av juni til midten av august.

Produktutvalget hos Dahl Potetindustri består i dag av skrelt potet, gulrot og kålrot. Kuttede poteter, gulrot og kålrot, og den populære ferdigkuttede lapskausblandingen.

– Vi selger også egg og uskrelte poteter, gulrot og kålrot i utsalget vårt på Åkra, som er blitt veldig populært. Produktene våre kan trygt kalles fersk, lokalprodusert og kortreist mat, reklamerer bedriften på sin hjemmeside.

Ferdigproduserte varer fra Dahl Potetindustri. Eirik kan fortelle at vi i Norge har over 90 prosent norsk produksjon av gulrot, og at den siste gulrota fra Langåkergården ble pakka samme uke som vi var på besøk. Da gjenstod kun to uker til ny norsk gulrot er i markedet.

Sår i februar

Lite varme er én ting, men årets sesong har også vært av den tørre sorten, men som andre grønnsakskolleger har Eirik mulighet for å vanne det aller meste av jorda han dyrker.

– Den beste gulrotjorda vi har er bare sand, helt ned mot sjøen, med en naturlig pH på 8,2. Der må vi vanne hver tredje dag, mellom 15 og 20 mm om gangen.

Senger med tidlig-gulrot på Langåkergården.

Etter såing, som foregår allerede i februar, sprøyter de jordherbicider, deretter legges plast over sengene. Det er den eneste runden de rekker med kjemi, for etter at plasten er av rundt 17. mai er det ikke tid til å sprøyte mer i tidligproduksjonen.

– Det eneste vi da kjører er en runde med insektsmidler, når plasten er av.

Stor andel leiejord

Vekstskifte er alfa omega, og rundt på Karmøy har Eirik mange yrkeskolleger han bytter jord med.

– Tidlig-gulrot kan du ha år etter år, men på kål sier vi fem år og potet hvert fjerde år. Lagergulrot bør ikke ha mindre enn sju år, helst ti. Det har med lagersykdommer å gjøre, forklarer Eirik.

Rikelig med vanning må til for å få grønnsakene til å gro i jordsmonnet som for det meste består av sand.

Selv eier han cirka 100 mål, og gården er totalt på 500 mål med utmark og beiter.

– Vi leier 75 prosent av arealet vårt, og er avhengig av gode naboer, slår grønnsaksbonden fast.

Effektivisering

Når det kommer til mekanisering er det behov for mange spesialmaskiner, og helst skal størrelsen og vekt ikke være for stor.

– Jeg har enda ikke kjøpt en maskin som har vært som har vært som jeg vil. Det blir noe sveising og mekking på alt, smiler Eirik, som har kjørt med autostyring og RTK siden 2012.

Langåkergården har havet som nærmeste nabo.

– Det er ingen som lager det jeg vil kalle den ideelle grønnsakstraktoren. Den skal veie litt under 5 tonn, ha god sving, el-hydraulikk og autostyring. Og ha skjermer og software som man i dag bare finner på større traktorer.

Da han startet som grønnsaksbonde var det mange operasjoner som måtte til ute på åkeren, men i dag har antallet overfarter blitt redusert betraktelig.

– Vi begynte med å pløye, frese, tromle, så og strekke plast i fem ulike operasjoner. Så bygde vi trommel på såmaskin, og så kom også sprøytinga av jordherbicider på såmaskina. Men fortsatt var det pløying og fresing i hver sin operasjon.

Luking er den viktig del av arbeidet for å lykkes med tidlig-gulrot, og allerede midtveis i juni har de vært over åkrene med gulrot to ganger.

Godt rennommé

Etter å ha sett andre som fikk frest i samme operasjon som såing eller setting, begynte Eirik å se seg om etter en passende fres, og Maschio havnet fort i søkelyset.

– Jeg hadde sett andre som hadde bygd om Maschio-fresen, og at det ble U-modellen var fordi den har drev fra vinkelgirkassa til hovedaksler. Det gjør at du kan kjøre den begge veier, uten ombygging. Det er noe vanskeligere med kjeder. De tåler ikke kraft begge veier, som drev gjør, nose som betyr noe ekstra ombygging.

Bilde fra testkjøringa av Maschio U155 på Langåkergården. Eirik leter hele tida etter måter å effektivisere drifta.

– Også er ryktet til Maschio at det aldri blir ødelagt. «Det sviver alltid», sier folk om Maschio, så får vi se om det stemmer.

Fra bak- til frontmontering

Jordfresene i U-serien finnes fra 1,35 til 2,35 meter arbeidsbredde, og Eirik valgte modellen på 1,55. Før han kom i gang måtte han imidlertid fram med mekke-kunnskapene, for fresen skulle jo gå i front av traktoren, ikke bak.

– Jeg fikk ikke fresen før jeg hadde sådd tidlig-gulrota, men da vi begynte på potetene kom vi i gang. Det tok to dager å bygge om for frontmontering, kan Eirik fortelle.

Potetsetting med Maschio-fresen i front.

Nå både freser, tromler, sår og sprøyter han på et drag, og da sier det seg sjøl at man sparer en del tid, når operasjonene foregår i 3 km/t.

– I gulrota kjører vi med 1,65 senter/senter, og det blir 1,30 mellom bakhjulene på traktoren. Etter at vi har kjørt over og kjørt inn kantene, så vi slipper luke mer enn nødvendig, blir bedet 1,20. Potetene setter vi på 75 centimeters avstand og har deretter 85 centimeter mellom til de neste to radene, så vi ikke ødelegger fårene i hypping og radrensing.

Nærbilder av Maschio U155 i aksjon.

Aktiv bruk av fangvekster

Et annet produkt Eirik har kjøpt av sin lokale Norwegian Agro-forhandler er en Duun beitepusser, modellen BPK 280 som både kan brukes i front eller trekkes.

– Formålet med investeringa er å ha et redskap til å male opp planterester, hovedsakelig for å sette i gang omdanninga og forhindre luktproblemer. Vi fikk brukt den noe på kålen i fjor, og det fungerer bra.

Oppmaling av vekstrester etter hodekålproduksjon.

For å ta vare på både jord og næringsstoffer sår Eirik alltid fangvekster etter høsting, og allerede 10. juli er han i gang med å så etter tidlig-grønnsakene. Etter at kålen er høsta fra midten av august, kjøres beitepusseren i front, og i trepunkten bak henger en skålharv.

– Jeg sår raigras for å holde på sanda. Alt areal skal være grønt om vinteren.

Duun BPK 280 kan monteres både i trepunkten foran og i trepunkten bak.

I tillegg pusses åkerkanter og gras på venteteiger, samt små snipper og areal som er for lite rasjonelt til å dyrke radkulturer.

– Det handler om å få gjort mest mulig på kortest mulig tid, med minst mulig kjøring.

Og hva gjør du med graset som vokser seg stort i løpet av høsten?

– Da kommer en nabo og beiter med sau. Det har vært spørsmål om å presse graset, men jeg vil ha grønnmassen på jordet. Med sauen får jeg jo gjødsla, så det er ok, men å presse og fjerne graset, det er jeg ikke med på. Jeg vil ha humus i jorda, avslutter den driftige grønnsaksdyrkeren.