Bli med på førsteslått hos Brian og sønnen Andreas Pelle, på Kleiva gård i Nærøysund.

– Det er spennende! Nå er det ikke jeg som presser mest, men jeg synes dette var interessent. Det virker til å fungere ganske godt, forteller Andreas Pelle, på første dag med ny kombipresse.

– Vi bytta fra 375 til 455, som er en større og mer robust presse. Vi vurderte andre merker også, men vi er veldig fornøyd med den servicen vi får oppå maskinsenteret, hos Steinar Sund & Co, forteller 21-åringen.

_{(Se videoreportasje nederst i artikkelen)}

400 mål på 41 skifter

På hjemgården Kleiva og nabogården Evenstad, driftes det totalt 1 000 mål slåtteareal, og felles for alt arealet er at det høstes med CLAAS utstyr fra slåing til ferdig pakka baller.

– Vi har hele slåttelinja har vi i lag. Det er to slåmaskiner, CLAAS DISCO 3600 FC frontslåmaskin og en DISCO 4000 bak. Så har vi en VOLTO sprederive fra CLAAS, en CLAAS LINER 2900 og nå denne pressa her, som vi også har kjøpt sammen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

For drifta på Kleiva sin del høstes 400 mål fordelt på 41 skifter, og det gir grunnlaget for en betydelig husdyrproduksjon.

– Vi har rundt 300 tonn i melkekvote og driver med oppfôring av kviger, men oksene selger vi etter at de er avvent. Vi bygde nytt løsdriftsfjøs i 2016, og det er vi fryktelig godt fornøyd med. Mange snedige løsninger og lettstelt, framhever Andreas, som har en klar ambisjon om å drive bruket videre.

– Det er mye som kan skje ennå, men vi har lagt en plan om at om et par år, så må jeg ha tatt over, ja.

Får innblikk i andres drift

Inntil overtakelsen er Andreas innstilt på å arbeide for og besøke en rekke yrkeskolleger. Etter at han var ferdig utdannet agronom, og hadde vært en tur i militæret, har han hittil arbeidet på fire ulike melkebruk.

– Det er hovedsakelig melkebruk jeg har vært på, for det er melkeproduksjon som er den største interessen. Jeg har egentlig kun vært på melkebruk med Delaval-melkerobot, som vi også har hjemme. Det er veldig greit å komme inn på et bruk og kunne roboten fra før av.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

På de forskjellige gårdene har han jobbet med forskjellige fôringssystemer, fra automatiserte til helt enkel foring med minilaster.

– Vi har sjøl ganske enkel fôring med fullfôrvogn, men det er ikke noe avansert miks. Vi blander første- og andreslått. Jeg har planer om å lage en mer avansert fôrmiks, men det får bli når jeg overtar.

Et godt miljø blant ungdommen

Den unge, husdyrengasjerte agronomen synes gårdsdrift bestandig har vært interessant. Det er han ikke alene om, for i distriktet er det flere andre unge som enten er på vei inn, eller allerede har etablert seg i næringa.

– Det er veldig artig når det er flere på samme alderen som er interessert i landbruk, og som er interessert i å gjøre en god jobb. Når en har vokst opp på gård, så blir det til at en har et forhold til dyr, og jeg synes det er artig. Når en ser hva en kan få til med dem og, så blir det en helt ny verden. Å se hvor enkle grep en kan gjøre for å forbedre produksjonen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Og hva skal til for og lykkes?

– Det er sammensatt, men jeg tror det er viktig med en god start for kalven. Bra med god råmjølk, så har du et godt utgangspunkt allerede der. Ellers er det mye som skal til for å få til en god kalv, men godt stell gjennom hele oppveksten, og god fôring. Det må vi prøve å få til, med godt slåtteutstyr.