En tidlig og inntil videre tørr høst har gitt optimale innhøstingsforhold på Inderøya.
– Vi har hatt bra vær og god tørk i lengre tid, så vi er veldig fornøyde, fastslår Åsa Sakshaug Okkenhaug.
Med «drengen» Kristoffer på treskeren, faren Karl Fredrik på vei med lass til kornmottaket på Verdal, og samboeren Eivind på vei hjem fra tresking på sin hjemgård i Snåsa, møter vi Åsa i jordekanten på Sundnes gård. På den gamle storgården nede ved Trondheimsfjorden leier de nemlig både jord, tørke og lager, og det er transporten til sistnevnte Åsa tar hånd om – sammen med to små i hælene.
– I dag satt mammaen min og treska på formiddagen, mens pappa kjørte korn, forteller Åsa, som vel så gjerne sitter på treskeren sjøl.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Fra venstre: Treskersjåfør Kristoffer Hafskjold Okstad, Eivind Hafskjold og Åsa Sakshaug Okkenhaug. Mellom foreldrene, Ane og Margit.
På hjemgården Ingål noen få kilometer unna er det kombinert svineproduksjon, og mye av kornet de produserer benyttes direkte som fôr.
– Vi har mest bygg, men de høstene som er fine, prøver vi å få ned litt høsthvete. År om annet har vi hatt erter og oljefrø, og vi prøver også å ha litt havre, forteller Åsa.
Tilrettelagt for videre drift
Etter utdanning på Mære og husdyrfag på Ås har veien gått videre til en rådgiverstilling hos Nortura, så inntil videre er det samboeren Eivind og faren Karl Fredrik som følger opp gårdsdrifta i det daglige.
– Det er dem som styrer skuta i hverdagen, så prøver jeg å være med så mye som mulig, når jobben og ungene tillater det.
Interessen og engasjementet for næringa er sterk, og det kan vel sies å ha gått i arv, for faren på 78 har blant annet vært mangeårig leder av Norsvin Trøndelag.
– Han er gull verdt, og han er veldig sprek ennå.
– At han har satset såpass på gården, gjør det er enklere for oss å ta over og komme i gang. Det gir en veldig motivasjon for oss, framhever Åsa, som ser fram til å bli heltidsbonde på sikt.
– Grunnen til at jeg tok landbruksutdanning er at jeg er fra gård og har lyst til å drive den gården. Nå har jeg jobba utenom en stund, men målet var ikke å ha en jobb utenom. Målet var å bli rusta til å drive denne gården.
Tresker med stor apetitt
Også på treskersete sitter det en landbruksengasjert trønder, nærmere bestemt Eivinds søskenbarn Kristoffer. Til vanlig sitter han og blander betong, men i onnene bidrar han gjerne.
– Jeg trives veldig godt med det. Det er verdens fineste hobby, smiler treskersjåføren.
Og hvordan er det å kjøre treskeren?
– Det er nydelig! Med stående åker og gode forhold, så er det en drøm. Spesielt kjørespaken synes jeg er veldig god.
Ja, for dere har bytta fra AVERO til TUCANO, hvordan har overgangen vært?
– Det er en annen liga enn AVERO’n på kapasitet. Det er bare å mate på, og den svelger unna!
