Hver sesong høster Svein Martin og Petter såkorn til 25 000 mål

Bli med på gårdsbesøk på Haslem i Rakkestad, hvor såkorn og gris utgjør bjærebjelkene i drifta.

Haslem gård, 13. august 2021

Med sine snaut 1 000 mål dyrka mark er gården Haslem i Rakkestad en av de større gårdene her til lands. Nær sagt enhver kvadratmeter av dyrkbar jord er dyrket opp, og store fine jorder strekker seg i alle retninger fra tunet, hvor en snart 100 år gammel driftsbygning fortsatt er i full tjeneste.

– Historisk sett har det alltid vært en stor gård. I dagens landbruk er det ikke så stort lenger, men til å være eid, så er det relativt stort fortsatt, forteller Svein Martin, som leverer cirka 2 000 slaktegris og dyrker såkorn på cirka 1 200 mål, inkludert 250 mål han leier av lillebroren.

_{(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)}

Gode vårkornavlinger

Fordelinga av såkornproduksjonen pleier som regel å være 500 mål vårhvete og 500 mål høsthvete, men etter en litt for vanskelig vinter gikk det meste av høstsådde vekster ut.

– Jeg måtte så om all høsthveten og det meste av høstraps. Jeg har igjen 30 mål høstraps, av totalt 670 mål høstvekster. Men vårkornet har kommet veldig fint, det ser veldig bra ut det vi har sådd om. Bedre enn det kanskje pleier å være ved omsåing. Jeg tipper rundt 550 kilo per dekar på det bygget jeg har treska, og vårhveten håper jeg kommer noe over det, oppgir Rakkestad-bonden.

I tillegg til korn og oljevekster er han også grasfrødyrker, og med grense til nabogården Grindstad, er det liten tvil om hvilken timotei-sort han kontrakt på å levere til neste ledd i oppformerings.

Starter å treske tidlig

Regner vi med en gjennomsnittlig avling på 500 kilo per dekar blir det årlig produsert såkorn til om lag 25 000 mål på Haslem. Denne produksjonen har de drevet med siden «tidenes morgen», i et intensivt system med relativt lite vekstskifte.

– Vi kjører mye ensidig hvetedyrking. Litt for å slippe jobben med rengjøring av maskiner, tørker og utstyr. Og litt for å slippe luking året etter, forklarer Svein Martin.

– Du får betalt for kvalitet, så jeg tresker ofte tidlig for å sikre kvaliteten. Jeg har en halmfyr som jeg tørker med, så kostnaden er ikke så stor om det er 18 eller 22 prosent, og jeg liker å få inn kornet for å sikre spirekvalitet. Det er det jeg får betalt for.

Driftssikker innhøsting

I likhet med den mangeårige såkorndyrkingen, er det også lang tradisjon for å høste med en CLAAS tresker på gården. Nåværende tresker er en 2003-modell CLAAS LEXION 410, som nå har startet på sin 17. sesong på Haslem.

– Vi har hatt CLAAS siden 70-tallet, og vi har vært fornøyd med uttresking, kapasitet og kvalitet. Driftssikkerheten har vært bra på dem, fastslår Svein Martin, som ikke har noen umiddelbare planer om å bytte.