Bli med på førsteslått hos Arne Ivar og Isak Ramstad på Strand gård i Namdalen.

– Jeg skjønner ikke hva jeg skal gå å vente med. Jeg har lyst til å ta over, ha egen gård og få det til.

Sitatet fra 20 år gamle Isak Ramstad levner liten tvil om yrkesvalg og interessen for norsk matproduksjon. På hjemgården Strand har han vært med aktivt i drifta fra barndommen av, og etter at agronomutdanninga var i boks, har han blitt gårdbruker på heltid.

– Det er siste året mitt som sjef. Neste år er jeg ansatt, smiler faren Arne Ivar, som har bygd opp en betydelig drift med utgangspunkt i familiebruket Strand gård.

_{(Se videoreportasje nederst i artikkelen)}

– Jeg begynte med 45 dyr etter min far i 1999, og nå har vi 230. Så det har vært forandringer, ja.

Dagens nøkkeltall på Strand er 290 tonn melk, 45 ammeku og litt innkjøp av oksekalver i tillegg.

– Vi leverer cirka 45 tonn med storfekjøtt i året, oppgir Arne Ivar, som overtok i 1999, og drev da videre i et fjøs fra 1972, før han i 2000 flytta inn i et nytt løsdriftsfjøs. Deretter, i 2017, tok han i bruk et nytt ammekufjøs.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Med beiter drifter de 1 070 dekar, hvorav 600 av det er leid.

– Sånn er det i dag. Det er vanskelig å kjøpe ut jorda, så vi må leie. Men vi er veldig heldige, det er 2,5 kilometer til det som er lengst unna tunet.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Vi besøker gården i starten av juni, når førsteslåtten har kommet i gang.

– Kraftfôret har jo steget i pris, så da må vi være ute i rett tid til å få god kvalitet på fôret til melkekua. Det er bare snakk om noen dager det, fra begynnende skyting til det er for sent, fastslår Arne Ivar, som i tillegg til timotei har en liten andel raigras i enga.

Så da er det timoteien som definerer slåttetidspunktet for deres del?

– Ja, vi har gått i enga hver dag. Og når vi ser at det kommer fra en til to topper med timotei per kvadrat, da starter vi å slå.

Og i forkant av slåtten har dere gjort andre viktige tiltak?

– Ja, jeg har en bror som har kjøpt seg drone med varmesøkende kamera, så vi kjører over enga og tar vekk rådyrkalver, og legger de på plass igjen. Vi redda åtte kalver i går, da vi slo. Så det er vi veldig fornøyd med. Det er jo synd å kjøre dyra gjennom slåmaskina, så det har tror jeg har kommet for å bli.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Sammen med et nabobruk som også driver med melk, samarbeider de om butterfly, sprede- og samlerive.

– Det har vi gjort i mange år, og det fungerer veldig bra. Vi hadde presse i lag før, men nå har vi fått så mye areal at vi velger å ha hver vår presse. Så da ble det innkjøp av ny rundballepresse av Isak i år.

Hva er årsaken til at dere har valgt CLAAS over hele linja?

– Jeg må innrømme at det er god kvalitet og jeg synes det fungerer godt. Enkelt og greit. Det er et godt serviceapparat og verkstedet er nært, hvis vi skulle få problemer.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Vi beveger oss fra rive- til pressetraktoren, og der treffer vi Isak, i godt driv med sin nye CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP.

– Vi har hatt tre stykker, og veldig fornøyd med alle tre.

Og hvordan ser det avlingsmessig ut i år?

– Det er utrolig bra med gras, tørt og fint. Og bredplasten, som er nytt av året, fungerer fjell. Så vi tar ned så vi kjører på seks lag i stedet, og da går det mindre plast.

Hva skal til for å få mye fôr i hver ball?

– Det er å få graset tørt. Også hjelper MPS’en til godt, så det blir fine rundballer.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Du tar over hjemgården i en alder av 20, hvordan ser framtidsvisjonene ut?

– Nå har bøndene begynt å få litt mer betalt, så får vi se hvordan det blir framover. Jeg er heldig som får ta over en gård i god stand, med full drift og gode resultater fra før.

_{(Se stort bildegalleri under videoreportasjen)}