Johan gjør minst mulig med jorda for å bevare spireråmen

Støvskya står og skrangling fra stein er nær konstant når Ringsaker-bonden sår.

Stor-Stav gård, Ringsaker i Hedmark

Johan Røhr driver slaktegrisproduksjon og leverer 2 600 slaktegris i året. I tillegg dyrker han 780 mål med jord, hvor vekstskifte varierer mellom forskjellige grøder.

– Det er hovedsakelig bygg, litt havre og litt hvete. I år blir det ikke noe hvete, men det blir havre på det arealet det skal være hvete til neste år, forteller Johan, når vi besøker han 21. april.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da har han allerede rukket å så 200 mål med Thermus bygg, og er godt i gang å så havre på et stort skifte hvor deler av jordet er dyrket opp nylig.

– Jeg har dyrka 75 mål fra før, så nå har jeg igjen å dyrke cirka 20 mål. Da er jeg vel ferdig med dyrkinga, da er det ikke noe mer som er noe særlig å dyrke opp.

Ei runde med skålharva

I grøfta mot fylkesveien kommer flere dreneringer, men felles for dem alle er at det ikke renner en dråpe.

– Nå er det tørt. Det er veldig tørt. I fjor satt jeg å sådde på akkurat samme plassen som jeg sår nå, da kladda det på hjula på såmaskina. Nå er det nesten ikke spireråme der. Så det er forskjell, ja!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Åssen vurderer du da sådybder og bearbeiding?

– Nå har jeg kjørt veldig grunt med en Lemken Heliodor skålharv. På nydyrkinga har jeg kjørt en grubbharv og en steinplukker, og så har jeg kjørt skålharva oppi der, for å gjøre minst mulig. Jeg burde absolutt ha slodda utover noe mer jordhauger, for jeg plukka stein på tvers av sådraga, men jeg vil ikke ta bort mer råme en høyst nødvendig. Derfor er det bare kjørt ei runde med skålharva, så sår jeg rett etter den.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og såfrø legger du på?

– Det har jeg stilt ned litt så nå ligger det på rundt fire centimeter. Der er det så vidt litt råme. Kanskje litt mindre akkurat der jeg har kjørt steinplukkeren, men på resten av arealet skal fire holde ganske bra. Planen er å få tromla det, så da tror jeg det skal bli tålig greit, hvis det kommer regn..

– Det var det da. Vi er optimister, så det må vi tro på at det gjør!

Presis med individuell dybdestyring

Johan kjørte finske såmaskiner fram til han investerte i Horsch Pronto, som han nå sår med for tredje sesongen.

– Jeg har kjørt VM såmaskin siden 2006 og før det var det Tume 3000. Dette er den første luftassisterte såmaskina og det var litt nytt og spennende, men det ser ut til at det fungerer ganske bra. Jeg er avhengig av å ha ei såmaskin som takler store steinmengder, og det ser det ut til at denne gjør ganske greit.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Horsch Pronto har en ting til felles med VM, individuell justering av hver sålabb. Åssen erfaringer har du med det?

– Det har jeg veldig gode erfaringer med. Da trenger en ikke være så pertentlig til å lage et så ordentlig såbed. Da klarer du deg med ei overkjøring med jordarbeiding i høstpløya, før du kan begynne å så. Med Tume-maskina ble det slodda to ganger og harva etterpå. Nå kjører jeg møkka rett på pløgsla, også kjører jeg skålharva, også sår jeg. Det synes jeg fungerer veldig fint. Det ser ut til at det er jevn, bra oppspiring, sjøl om jeg kjører over noen kuler og ned i noen søkker. Det er jeg er fornøyd med.

Som en kuriosa forteller Johan om den gang han hadde ei tomfår ut mot veien, hvor den ene sålabben på VM-maskina gikk nedi.

– Maskina sådde like godt i tomfåra etter plogen som oppå, og oppspiringa var like fin. Da vart je veldig imponert!

Høstpløyer eller direktesår

Hva så du etter når du skulle ha ny såmaskin nå sist?

– Jeg må ha ei maskin som takler litt forskjellig forhold. Og det er veldig ålreit med ei maskin som det sitter ei skålharv på, så du kan jordarbeide litte grann. Jeg har to små jorder, et på 67 og et på 15 mål, som jeg sår direkte. Det har jeg gjort noen år og det har gått veldig bra, særlig med tanke på innsatsfaktorene. Det er fryktelig dårlig arronderingsmessige jorder, det er derfor jeg vil prøve å gjøre det litt enkelt der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For ellers, hvordan tenker du rundt jordarbeiding?

– Jeg høstpløyer alt det andre. Det er så tung jord og jeg har best erfaring med å pløye om høsten, ellers så blir det harde klumper. Telen må gjøre jobben med jorda, mener Johan, som tar igjen pløgsla på våren med Lemken Heliodor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvor lenge har du hatt den og hvilke erfaringer har du gjort deg hittil?

– Det var første året i fjor. Med tradisjonell slodd så har du «ei steinramle» her, som du må få unna først. Jeg var derfor ute etter et redskap som kunne slå stein ned igjen, og det gjør den. Jeg har veldig gode erfaringer, den gjør et bra såbed og du har et multiverktøy, for den kan du kjøre både i stubben med, og i pløglsa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Når vi er på besøk hos Johan 21. april har han fått sådd i overkant av 300 mål. Nå er han imidlertid ferdig med det verste som han kaller det. «Her er det verst med stein og verst med arbeid på. Her er jeg sikker på at vi kan plukke i 100 år til», smiler Ringsaker-bonden.

Slitesterkt

Hva med slitasje og slitedeler?

– Det vet jeg ikke ennå, for jeg har ikke bytta noe på de to redskapene ennå. Og ikke ser jeg noen slitasje på skålene ennå. Men som en kuriositet kjører jeg Kverneland-plog og jeg pløyer 250 til 300 mål før jeg bytter spisser. Det sier litt om åssen jordforholda er.

– Det skal forresten VM-maskina ha, den kjørte jeg mange tusen mål med. Så kjøpte jeg ei ny skål og la ved siden av, men det var så å si ingen slitasje. Det var litt imponerende. Og det er vel slik med dette og, sånn jeg hører, at en ikke trenger bytte skåler så ofte.