Etter ti sesonger skifter Anders Wetlesen de jordgående slitedelene på sin Horsch Pronto.

_{Ås i Akershus, Mars 2022}

– Vi hadde en runde hvor vi «shimsa» opp såskålene, bytta alle lagre i gjødselskålene og bytta slanger. Ellers er det først nå vi skifter de jordgående slitedelene, forteller planteprodusent Anders Wetlesen fra Ås i Akershus.

I ti sesonger har han sådd med Horsch Pronto 6 DC, en såmaskin som nå har passert 44 000 dekar.

– Vi har aldri hatt noe stopp på den, det bare virker. Men så har vi brukt mye tid på den også. Maskina har aldri stått ute, og vi vasker og har på olje så det ikke ruster. Det er det det går på, mener Anders, som også poengterer at såmaskina gjør sin hovedoppgave på en svært tilfredsstillende måte.

– Det er fantastisk oppspiring etter maskina, og det er genialt at det er så enkelt med å få noe gjødsel sammen med såkornet. Jeg vil ikke ha noen annen maskin, slår Anders fast.

Betydelig investering

I verkstedet på Sundbyødegården treffer vi Gregor Filipczak, som er godt i gang med servicejobben. På verkstedbenken ligger det pose på pose med bolter, og på gulvet står det pall på pall med nye og brukte skåler til den tyske såmaskina.

– Det blir et ganske bra «strekk» for maskina, poengterer Anders.

Du velger å investere betydelig i en ti år gammel maskin, hva er strategien videre?

– Strategien er å kjøre 25 000 mål til. Da kommer jeg til å ta stilling til om jeg bytter, eller kjører videre. Per i dag synes jeg ikke forskjellen mot en ny Pronto er så stor, og jeg synes maskinen er så pen, at jeg er helt sikker på at jeg får like mye igjen, etter nye 25 000 dekar, enn som nå, før vi bytter slitedelene.

– Ellers er noe av grunnen til at jeg ikke vil bytte noe maskin nå, det er usikkerheten om hva som skjer med lover og regler rundt direktesåing. Jeg er forferdelig fornøyd med Pronto, men det er ingen direktesåmaskin. Vi har direktesådd etter raps og bønner. I raps må du kjøre skålene noe, men i bønnene er jorda løsere, men du får jo ikke noe labbtrykk å snakke om. Ellers har vi sådd fangvekster med den, men å kjøre rett i kornstubben – uten å bruke skålene, det er den ikke til. Men det er ikke det den er kjøpt for heller, poengterer Anders.

Kun harving

Redusert jordarbeiding har vært malen for gårdsdrifta i mange år allerede, og til det formålet har Pronto-en passet godt inn, utstyrt med to rekker jordarbeidingsskåler, foran PPF-gjødselskålene.

– Maskinen gjør jo en god jobb, så jeg prøver ikke harve mer enn det jeg må. Jeg bruker jordarbeidingsskålene aktivt, og det fungerer veldig bra. De jevner noe, men ikke som en sloddeplanke, men når du har mye halm i overflata ville det subba mye. Det eneste minuset jeg ser er at det burde vært mer plass i mellom skålrekkene og gjødselskålene, vurderer Anders.

Foran etablering av høstkorn er han raskt ute med skålharv etter treskeren, for rask oppspiring av ugras og spillkorn, deretter følger en dypere harving med kultivator. Til vårkorn harver han dypt allerede rett etter treskeren, deretter gjentas øvelsen en gang om våren, før Pronto’en slippes løs.

– Ofte har vi hatt 13-15 cm løs jord før vi sår, men det tenker vi endre på, nå som vi har kommet i gang med fangvekster. Nå har vi et fokus på at det skal gro noe overalt, så langt det lar seg gjøre.

Fanger verdifull næring

Fangvekster, mellomgrøder, ettergrøder – kjært barn har mange navn, men ikke like kjært er regelverket for å sikre seg tilskudd for å etablere en vekst som skal sikre at næringsstoffer tas opp og beskytte jorda mot erosjon etter at hovedveksten er høstet. Per i dag heter det seg etablering skal skje uten jordarbeiding, noe Anders er uenig i – gitt at man ønsker veletablerte fangvekster.

– Til høsten får vi levert en åttemeter Horsch Joker med såaggregat, som vi tenker å harve grunt og etablere fangvekstene med. Det er ikke etter boka for å få tilskudd, men jeg tror det endrer seg. Tilskuddet har bare gått nedover, gjødselprisen oppover, og da tenker jeg at det er viktigere å ha store, fine fangvekster. Du kan regne en del kroner i gjødselverdi gjennom det, i tillegg sparer jeg slitasje på såmaskinen, som må kjøres rett i stubben.

Godt grunnlag for 2022

Apropos gjødselpristematikken har Anders en klar forventning om at 2022 vil by på nye og annerledes utfordringer.

– Det vil kreve mer av deg sjøl. Du må gå litt bort fra å ha på nok, for å være sikker. Så vi kommer til å jekke ned et hakk, sette enda mer fokus på fangvekster, dyrke havre og eventuelt erter. Jeg har vært veldig glad i åkerbønner, men de to siste sesongene har vært veldig dårlige, så der må det komme noe nytt på sortsfronten, hvis vi skal fortsette. Ellers må en jo vurdere N-sensor eller å ta i bruk satellittbilder, for å optimalisere.

I det vi gjør intervjuet sitter Anders og kusker fram og tilbake til kornmottaket på Kambo, og etter egne forventninger mener han at det mangler 300 tonn på fjorårets avlinger.

– Det har vært 100 kilo for lite avling, i forhold til mine egne ambisjoner.

Så hva tenker du om 2022, hva sikter du imot?

– Sånn som det høstsådde så ut før vinteren er det klart vi har ambisjoner om at høstkornet skal komme over 800 kilo. Det er absolutt reelt, særlig for høsthveten. Og hvis høstrapsen er like fin til våren, som den var i høst, da er det muligheter.

Grøfter og kalker

Antall kilo nitrogen og godt plantevern er en ting, men Follo-bonden har også hatt et sterkt fokus god jordstruktur, og på å legge til rette for gode avlinger på flere fronter. Blant annet har han siden 2012 systemgrøfta 1 300 dekar, hvor alt er leiejord, men det stopper ikke der.

– Vi har vært en runde med slam på nesten alt, og vi har kalka veldig mye. Målet er å få en jevn pH på 6,5, men dit skal det mye kalk til for å komme. Det er ikke vits i å pøse på masse gjødsel, om du ikke har riktig pH og god grøftetilstand, fastslår den offensive planteprodusenten.

Med gjødselpriser på 8-9 kroner kiloen er det imidlertid ingen som får bedre råd til de grunnleggende faktorene for god plantevekst, og derfor ser Anders stort behov for økte inntekter.

– En må håpe det kommer noe kompensasjon, eller enda bedre, at det kommer på pris. Det er mye riktigere at det skal komme på pris enn tilskudd, så får vi heller kompensere på kraftfôrprisen videre. Det skal lønne seg å drive bra, ikke bare høste tilskudd. Vi får ikke noe økt produksjon av det, men jeg har trua, det er bare å gi gass!

AgroNytt-redaksjonen har også tidligere besøkt Anders og Tom Wetlesen – se tidligere reportasjer her:

Gjødselreportasje fra våren 2020

Tresking av åkerbønner høsten 2018

Ny CLAAS LEXION 750 MONTANA – høsten 2017