Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Klar for nye 44 000 dekar

Etter ti sesonger skifter Anders Wetlesen de jordgående slitedelene på sin Horsch Pronto.

– Vi hadde en runde hvor vi «shimsa» opp såskålene, bytta alle lagre i gjødselskålene og bytta slanger. Ellers er det først nå vi skifter de jordgående slitedelene, forteller planteprodusent Anders Wetlesen fra Ås i Akershus.

I ti sesonger har han sådd med Horsch Pronto 6 DC, en såmaskin som nå har passert 44 000 dekar.

– Vi har aldri hatt noe stopp på den, det bare virker. Men så har vi brukt mye tid på den også. Maskina har aldri stått ute, og vi vasker og har på olje så det ikke ruster. Det er det det går på, mener Anders, som også poengterer at såmaskina gjør sin hovedoppgave på en svært tilfredsstillende måte.

– Det er fantastisk oppspiring etter maskina, og det er genialt at det er så enkelt med å få noe gjødsel sammen med såkornet. Jeg vil ikke ha noen annen maskin, slår Anders fast.

Grzegorz Filipczak har som vinterjobb å gjøre såmaskina klar for en ny sesong, og etter 44 000 dekar byttes skålene på gjødsel- og sålabber, alt av lagre, pakkehjulene og etterharvtindene bakerst på sålabben, samt jordarbeidingsskålene foran.

Betydelig investering

I verkstedet på Sundbyødegården treffer vi Gregor Filipczak, som er godt i gang med servicejobben. På verkstedbenken ligger det pose på pose med bolter, og på gulvet står det pall på pall med nye og brukte skåler til den tyske såmaskina.

– Det blir et ganske bra «strekk» for maskina, poengterer Anders.

Du velger å investere betydelig i en ti år gammel maskin, hva er strategien videre?

– Strategien er å kjøre 25 000 mål til. Da kommer jeg til å ta stilling til om jeg bytter, eller kjører videre. Per i dag synes jeg ikke forskjellen mot en ny Pronto er så stor, og jeg synes maskinen er så pen, at jeg er helt sikker på at jeg får like mye igjen, etter nye 25 000 dekar, enn som nå, før vi bytter slitedelene.

– Ellers er noe av grunnen til at jeg ikke vil bytte noe maskin nå, det er usikkerheten om hva som skjer med lover og regler rundt direktesåing. Jeg er forferdelig fornøyd med Pronto, men det er ingen direktesåmaskin. Vi har direktesådd etter raps og bønner. I raps må du kjøre skålene noe, men i bønnene er jorda løsere, men du får jo ikke noe labbtrykk å snakke om. Ellers har vi sådd fangvekster med den, men å kjøre rett i kornstubben – uten å bruke skålene, det er den ikke til. Men det er ikke det den er kjøpt for heller, poengterer Anders.

Såskålene har en slitasje på 17-18 millimeter etter 44 000 dekar. Jordartene Anders dyrker i er alt fra sand og silt til stiv leire, og en del av arealet har også mye stein. Såpass mye at de jevnlig kjører med steinplukker på enkelte områder. Av den grunn er Anders svært imponert over slitestyrken til Horsch- såmaskina.

Kun harving

Redusert jordarbeiding har vært malen for gårdsdrifta i mange år allerede, og til det formålet har Pronto-en passet godt inn, utstyrt med to rekker jordarbeidingsskåler, foran PPF-gjødselskålene.

– Maskinen gjør jo en god jobb, så jeg prøver ikke harve mer enn det jeg må. Jeg bruker jordarbeidingsskålene aktivt, og det fungerer veldig bra. De jevner noe, men ikke som en sloddeplanke, men når du har mye halm i overflata ville det subba mye. Det eneste minuset jeg ser er at det burde vært mer plass i mellom skålrekkene og gjødselskålene, vurderer Anders.

Foran etablering av høstkorn er han raskt ute med skålharv etter treskeren, for rask oppspiring av ugras og spillkorn, deretter følger en dypere harving med kultivator. Til vårkorn harver han dypt allerede rett etter treskeren, deretter gjentas øvelsen en gang om våren, før Pronto’en slippes løs.

– Ofte har vi hatt 13-15 cm løs jord før vi sår, men det tenker vi endre på, nå som vi har kommet i gang med fangvekster. Nå har vi et fokus på at det skal gro noe overalt, så langt det lar seg gjøre.

Jordarbeidingsskålene brukes aktivt under såing, og med etter hvert betydelig slitasje har Anders merket at resultatet ikke lenger var helt 100. Når han nå går over maskina skiftes alt av skåler og lagre på alt som går i jorda.

Fanger verdifull næring

Fangvekster, mellomgrøder, ettergrøder – kjært barn har mange navn, men ikke like kjært er regelverket for å sikre seg tilskudd for å etablere en vekst som skal sikre at næringsstoffer tas opp og beskytte jorda mot erosjon etter at hovedveksten er høstet. Per i dag heter det seg etablering skal skje uten jordarbeiding, noe Anders er uenig i – gitt at man ønsker veletablerte fangvekster.

– Til høsten får vi levert en åttemeter Horsch Joker med såaggregat, som vi tenker å harve grunt og etablere fangvekstene med. Det er ikke etter boka for å få tilskudd, men jeg tror det endrer seg. Tilskuddet har bare gått nedover, gjødselprisen oppover, og da tenker jeg at det er viktigere å ha store, fine fangvekster. Du kan regne en del kroner i gjødselverdi gjennom det, i tillegg sparer jeg slitasje på såmaskinen, som må kjøres rett i stubben.

Ved montering av nye slitedeler brukes Locktite på alt.

Godt grunnlag for 2022

Apropos gjødselpristematikken har Anders en klar forventning om at 2022 vil by på nye og annerledes utfordringer.

– Det vil kreve mer av deg sjøl. Du må gå litt bort fra å ha på nok, for å være sikker. Så vi kommer til å jekke ned et hakk, sette enda mer fokus på fangvekster, dyrke havre og eventuelt erter. Jeg har vært veldig glad i åkerbønner, men de to siste sesongene har vært veldig dårlige, så der må det komme noe nytt på sortsfronten, hvis vi skal fortsette. Ellers må en jo vurdere N-sensor eller å ta i bruk satellittbilder, for å optimalisere.

Grzegorz i samtale med Tom Wetlesen, faren til Anders, som var med og kjøpte såmaskina tilbake i 2011. «Det er utrolig hvordan det fungerer og holder, for vi har tross alt en god del stein. Ellers synes jeg det er veldig fint å gi litt gjødsel i sålabben. I enkelte år ser du veldig effekten av det», framhever senior Wetlesen.

I det vi gjør intervjuet sitter Anders og kusker fram og tilbake til kornmottaket på Kambo, og etter egne forventninger mener han at det mangler 300 tonn på fjorårets avlinger.

– Det har vært 100 kilo for lite avling, i forhold til mine egne ambisjoner.

Så hva tenker du om 2022, hva sikter du imot?

– Sånn som det høstsådde så ut før vinteren er det klart vi har ambisjoner om at høstkornet skal komme over 800 kilo. Det er absolutt reelt, særlig for høsthveten. Og hvis høstrapsen er like fin til våren, som den var i høst, da er det muligheter.

TurboDisc-sålabben plasserer såfrø med doble skåler som står mot hverandre i en V. Det sikrer lavt trekkraftbehov og ingen sidekrefter under arbeid.

Grøfter og kalker

Antall kilo nitrogen og godt plantevern er en ting, men Follo-bonden har også hatt et sterkt fokus god jordstruktur, og på å legge til rette for gode avlinger på flere fronter. Blant annet har han siden 2012 systemgrøfta 1 300 dekar, hvor alt er leiejord, men det stopper ikke der.

– Vi har vært en runde med slam på nesten alt, og vi har kalka veldig mye. Målet er å få en jevn pH på 6,5, men dit skal det mye kalk til for å komme. Det er ikke vits i å pøse på masse gjødsel, om du ikke har riktig pH og god grøftetilstand, fastslår den offensive planteprodusenten.

Anders Wetlesen sår med Horsch Pronto 6 DC, gjødsler med Bogballe M45W og høster med CLAAS LEXION 750 MONTANA. I fjor høst fikk han også levert sin nye slepesprøyte, Horsch Leeb 6 LT, og kommende sommer kommer hans tredje Horsch-produkt, en Joker 8 RT skålharv. «Det er ikke noe tvil med Horsch-produkter. Det fungerer bra og er meget slitesterkt. Men delene er ikke akkurat gratis heller, det kan du godt skrive», sier Anders med et smil.

Med gjødselpriser på 8-9 kroner kiloen er det imidlertid ingen som får bedre råd til de grunnleggende faktorene for god plantevekst, og derfor ser Anders stort behov for økte inntekter.

– En må håpe det kommer noe kompensasjon, eller enda bedre, at det kommer på pris. Det er mye riktigere at det skal komme på pris enn tilskudd, så får vi heller kompensere på kraftfôrprisen videre. Det skal lønne seg å drive bra, ikke bare høste tilskudd. Vi får ikke noe økt produksjon av det, men jeg har trua, det er bare å gi gass!

AgroNytt-redaksjonen har også tidligere besøkt Anders og Tom Wetlesen – se tidligere reportasjer her:

Gjødselreportasje fra våren 2020

Tresking av åkerbønner høsten 2018

Ny CLAAS LEXION 750 MONTANA – høsten 2017

Se brosjyre og les mer om Horsch Pronto her.
Få tilbud

Vekstplan 2022
– 450 dekar høstbygg
– 450 dekar høstraps
– 400 dekar vårrughvete
– 300 dekar havre
– 1 800 dekar høsthvete
– Resterende areal består av kantsoner etc.

Få tilbud

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Intensiv grovfôrdyrking med trofast høstelinje

Ivan Magne Fossan høster fem slåtter til mjølkekua.
Les mer

Jo mindre jorder, jo mer egnet er den sjølgående sprøyta

Minne Gård er nå på sjølgående sprøyte nummer tre, og ser seg ikke tilbake til en slepemontert.
Les mer

Magnar sikter mot økte avlinger med hyppig fornying av enga

Etter råd fra NLR blir ikke enga mer enn tre sesonger gammel hos melkeprodusenten.
Les mer

Intensiv jordarbeiding for god gulrotvekst

Godt med løse jordmasser er essensielt i gulrotproduksjonen til Jæren Gulrot.
Les mer

Høster inspirasjon og erfaring på andre melkebruk, før han skal hjem og ta over drifta

Bli med på førsteslått hos Brian og sønnen Andreas Pelle, på Kleiva gård i Nærøysund.
Les mer

Dina viderefører prisvinnende gårdsdrift med utstrakt beitebruk

På øyer og holmer driver Dina Arnø med produksjon av melk og storfekjøtt.
Les mer

Godt grovfôr gir god bunnlinje for Øystein Dalen

Stort innslag av raigras og tidlig slått, omfattende maskinsamarbeid og godt kollegialt miljø er suksessoppskrifta for Namdalsbonden.
Les mer

Isak (20) ser ingen grunn til å vente, overtar hjemgården fra nyttår

Bli med på førsteslått hos Arne Ivar og Isak Ramstad på Strand gård i Namdalen.
Les mer

6 000 feilfrie timer i CLAAS AXION

Hør hvordan Paulsen Maskin summerer erfaringene med sin CLAAS AXION 870.
Les mer

Øy-kompanjonger med lang erfaring som snittekusker

Bli med til Mosterøy og opplev førsteslått i regi av Hodnefjell Maskinstasjon.
Les mer

Magne satser på leiesnitting i havgapet

Bli med på JAGUAR-debutantens første oppdrag på øya Sokn.
Les mer

– Om vi ikke har den beste økonomien, har vi det beste arbeidet

Foran nybygd robotfjøs og gård kjøpt på det åpne markedet er Torjus Hetland sterk i troen på norsk landbruk.
Les mer

Gravemaskinsjåfør på dagtid, snittersjåfør til kvelds

Hver sesong sitter Ole Morten Byberg 150 timer i snitteren for broren Bjørn Otto.
Les mer

Egil og familien bygger og dyrker om hverandre

Nye fjøs og nye dekar dyrka mark, virketrangen er stor på Oanes gård.
Les mer

Administratoren Herbjørn Kolstad

Gjennom 30 år har entreprenøren fra Namdalseid skapt arbeidsplasser og en stor, økologisk matproduksjon.
Les mer

Verdifull læring av ubehandlet åker

Fridtjov Skjerve høster nyttig lærdom om gjødsla og plantevernmidlenes virkning.
Les mer

Hele Stod-bygdas såmaskin

Hør Åsmund Ystad fortelle om Stod Maskinlags nye Multiva Cerex.
Les mer

Ny såteknikk for bedre vendeteigsavlinger

Les mer

– Fine høstkornåkre, det varmer hjertet mitt

Møt planteprodusent Ole Morten Hagen, fra Brandval i Kongsvinger.
Les mer

Norges største på sukkererter

500 dekar og 200 tonn – det er nøkkeltallene i produksjonen til Morten Fevang Johansen.
Les mer

Setter potet i rekordtørr jord: – Jeg har aldri opplevd det så heftig noen gang

Per Eivind Ellingsen har vært potetbonde siden 1989, og kan ikke huske en tørrere våronn – uten nevneverdig nedbør i sikte.
Les mer

En våronn hvor en har fått gjort ting til rett tid

Kjell Skuterud er fornøyd med grunnlaget som hittil er lagt for årets avlinger.
Les mer

Graving på dagtid, våronn til kvelds

Sander Auensen og faren Rune driver 700 dekar kornproduksjon, ved siden av at begge er engasjert i anleggsdrift.
Les mer

Høster årssikre avlinger i yterik Hedmarksjord

Bygg er «bankers» for Haakon Andreas Alm, som i år gjenintroduserer erter i vekstskifte.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no